Nettsider med emneord «Laboratorieprosjekt»

Publisert 5. juni 2020 09:10

Vi skal gjøre gjentatte målinger av antistoffer hos personer som har gjennomgått COVID-19. Dette vil gi oss svar på viktige spørsmål som i hvilken grad man blir immun og hvor lenge immuniteten varer.

Publisert 4. juni 2020 09:08

Over hele verden jobbes det intenst med å utvikle en vaksine mot sars-CoV-2 viruset som gir COVID-19 sykdom. Vi ønsker å utvikle en koronavirusvaksine som kan beskytte mot flere koronavirusvarianter ved å lage en bredt beskyttende vaksine og forstå immunresponsene etter vaksinering og etter gjennomgått COVID-19.

Publisert 3. juni 2020 17:34

Hvem får Koronavirus og hvorfor blir eldre så mye hardere rammet? Koronastudien er en stor epidemiologisk studie som utforsker risikofaktorer for Covid-19 både hos den enkelte pasient og på samfunnsnivå.

Publisert 3. juni 2020 16:08

Mye tyder på at NK-celler spiller en svært avgjørende rolle tidlig i COVID-19 sykdom.  Dette forskerlinjeprosjektet skal undersøke hvilke reseptorer NK-celler bruker for å gjenkjenne celler som er infisert med SARS-CoV-2.

Publisert 3. juni 2020 15:35

C-type lektinreseptorer (CLR) på myeloide celler brukes til gjenkjenning av ulike virus. Vi skal kartlegge hvilke CLR som binder til SARS-CoV-2, og prøve å identifisere forbindelser som kan blokkere bindingen og dermed redusere COVID-19-dødeligheten.

Publisert 3. juni 2020 10:52

Hensikten med dette prosjektet er å utvikle nye vaksiner som kan gi bred beskyttelse mot ulike typer koronavirus. Dette vil være nyttig både for bekjempelse av den pågående pandemien med SARS-CoV-2, og for å sikre at vi er forberedt på nye fremtidige pandemiske utbrudd av ulike koronavirus.

Publisert 27. mai 2020 16:47

Vi vil undersøke hvilke mekanismer SARS-CoV-2 benytter for å fasilitere replikasjon i vertscellen. Ved å forstå de cellulære og molekylære mekanismene ved SARS-CoV-2-infeksjon, vil vi være med på å øke kunnskapen om virusreplikasjon og sykdomsforløp.

Publisert 6. feb. 2020 10:43

Vil du bidra til å utvikle den første behandlingen av diastolisk hjertesvikt (DH)? DH er karakterisert ved utilstrekkelig relaksasjon, noe som hindrer hjertet i å fylle seg med blod. Det er i dag ingen godkjent behandling tilgjengelig. I samarbeid med Arxx Therapeutics vil du undersøke anti-S100A4 antistoffet som en terapi for DH.

Publisert 31. jan. 2020 15:43

Hva er effekten av NAD+ i aldringsprosessen? Vil behandling med NAD+ påvirke livslengde og sunnhet i aldring?

Publisert 28. jan. 2020 11:29

Kreftpasienter kan respondere ulikt på samme behandling. Vi ønsker å identifisere biomarkører som kan forutsi hvilken behandling den enkelte pasient vil ha nytte av ved å studere hvilke effekter legemidler har på både celledød og cellesignalering.

Publisert 23. sep. 2019 09:18

C-type lektinreseptorer (CLR) er «pattern-recognition»-reseptorer på myeloide celler, som kan gjenkjenne molekylære mønstrer uttrykket i kreftsvulster. Vi skal kartlegge uttrykk av reseptorene og ligandene, og utnytte dette i utvikling av nye strategier for immunterapi mot kreft.

Publisert 23. sep. 2019 08:58

Vi vet at kronisk søvndeprivasjon hos barn leder til lærevansker og andre helseproblemer, men vi vet fremdeles ikke hvorfor. I prosjektet bruker vi dyremodeller til å manipulere hjernens aktivitet i forskjellige søvnfaser for å avdekke mekanismene som er nødvendige for en sunn utvikling.

Publisert 19. sep. 2019 11:34

We will test whether the epigenetic age of adipocytes that reflects biological ageing rather than chronological age affects lipid storage. We will test whether the ticking rate of the epigenetic age can be slowed or reversed by NAD+ exposure.

Publisert 17. sep. 2019 14:21

Vaksiner er det viktigste verktøyet vi har for forebygging av infeksjonssykdommer, men overvekt reduserer effekt. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke hva som gjør at immunresponsen i overvektige ikke er like effektiv som i normalvektige.

Publisert 17. sep. 2019 11:10

Vi vil undersøke vekstfaktorkonsentrasjon i blodet under behandling av øyesykdom hos for tidlig fødte barn med ROP. Prosjektet er klinisk relevant og har som målsetning å forbedre ROP behandlingen i Norge og forhindre blindhet.

Publisert 17. sep. 2019 10:35

Hvordan forbedre konvensjonell behandling av individer med Alzheimers sykdom (AD) eller andre aldersrelaterte sykdommer? Vårt mål er å gi tidlig og nøyaktig diagnose, etterfulgt av nye terapier til AD-pasienter og pasienter med andre aldersrelaterte sykdommer.

Publisert 16. sep. 2019 15:18

Autofagi utnyttes av kreftceller og flere legemidler har vist seg å påvirke autofagi. Kan disse legemidlene brukes i behandling av sjelden arvelig nyrekreft? Bli med på å identifisere legemidler som påvirker autofagi og kan brukes i behandling av nyrekreft!

Publisert 10. sep. 2019 12:24

Det gjøres mye forskning for å finne medikamenter som kan beskytte nervecellene etter et hjerneslag. Men myelinet rundt nervetrådene blir også ødelagt ved slag. Ny forskning tyder på at myelinet dør av andre årsaker enn nervecellene. Hva er det som skjer med myelinet?

Publisert 10. sep. 2019 11:24

Hos pasienter med nevroimmunologiske sykdommer som multippel sklerose (MS) er det en vekselvirkning mellom immunsystemet og hjernen. Vi forsker på sykdomsmekanismer ved slike tilstander og ønsker å forstå hva som utløser dem og holder dem ved like.

Publisert 9. sep. 2019 15:34

Hjernefunksjoner beror på signalering mellom nerveceller. Glutamin er utgangsstoff for glutamat og GABA - hhv viktigste stimulerende og hemmende signalstoff. Endringer i glutamintilførsel kan forstyrre funksjoner som læring og hukommelse og føre til sykdommer som epilepsi og angst.

Publisert 14. aug. 2019 13:46

Vårt fokus er pasienter med spesifikke hjernemisdannelser. Vi påviser sykdomsgivende mutasjoner i gener som hittil ikke er kjent å forårsake sykdom, og benytter modellorganismer for å studere mekanismer som fører til pasientenes kliniske fenotyper.

Publisert 25. feb. 2019 10:48

GABA er hjernens viktigste inhibitoriske transmitter. De to viktigste proteinene som er ansvarlig for å inaktivere transmitter GABA er GABA-transportør nummer 1 (GAT1) og nummer 3 (GAT3). Vi har slettet genet for GAT3 slik at vi har mus som mangler GAT3. Hvilke konsekvenser for dette?

Publisert 25. feb. 2019 10:47

I nevrotransportørgruppen forsker vi på betydningen av ulike glutamattransportører for normal hjernefunksjon, og hvordan endringer i glutamattransportører kan påvirke utvikling og forløp av nevrologiske sykdommer.

Publisert 12. feb. 2019 11:11

Hvordan kan noen sår gro uten arrdannelse, mens andre sår blir kroniske? Hvilken rolle har blod i sårtilhelingsprossesen? Bli med å generere kunnskap som kan ligge til grunn for bedre diagnostisering og behandling av kroniske sår!

Publisert 11. feb. 2019 10:16

Våre bevisste opplevelser oppstår i hjernen, men vitenskapen kan ennå ikke forklare hvordan. Dette er et av vår tids største uløste spørsmål. Det er også et alvorlig klinisk problem at vi ikke objektivt kan måle bevissthet hos pasienter under anestesi og etter alvorlig hjerneskade.