Nettsider med emneord «Sykdommer»

Over hele verden jobbes det intenst med å utvikle en vaksine mot sars-CoV-2 viruset som gir COVID-19 sykdom. Vi ønsker å utvikle en koronavirusvaksine som kan beskytte mot flere koronavirusvarianter ved å lage en bredt beskyttende vaksine og forstå immunresponsene etter vaksinering og etter gjennomgått COVID-19.

Hvem får Koronavirus og hvorfor blir eldre så mye hardere rammet? Koronastudien er en stor epidemiologisk studie som utforsker risikofaktorer for Covid-19 både hos den enkelte pasient og på samfunnsnivå.

C-type lektinreseptorer (CLR) på myeloide celler brukes til gjenkjenning av ulike virus. Vi skal kartlegge hvilke CLR som binder til SARS-CoV-2, og prøve å identifisere forbindelser som kan blokkere bindingen og dermed redusere COVID-19-dødeligheten.

Skrøpelighet og kognitiv svikt innebærer økt sårbarhet for sykehuskomplikasjoner utover pasientens øvrige sykdommer. Kan to enkle skåringsverktøy bidra til å kartlegge forekomsten av disse tilstandene, forutse komplikasjoner og forbedre pasientforløp hos akuttinnlagte pasienter 75+?

Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, eller som er overvektige, har økt risiko for hjerte- og karsykdom. Har andre mål for kroppsfett enn BMI bedre sammenheng med karfunksjonsundersøkelser etter svangerskapsforgiftning og normale svangerskap?

Kreftpasienter kan respondere ulikt på samme behandling. Vi ønsker å identifisere biomarkører som kan forutsi hvilken behandling den enkelte pasient vil ha nytte av ved å studere hvilke effekter legemidler har på både celledød og cellesignalering.

C-type lektinreseptorer (CLR) er «pattern-recognition»-reseptorer på myeloide celler, som kan gjenkjenne molekylære mønstrer uttrykket i kreftsvulster. Vi skal kartlegge uttrykk av reseptorene og ligandene, og utnytte dette i utvikling av nye strategier for immunterapi mot kreft.

Vaksiner er det viktigste verktøyet vi har for forebygging av infeksjonssykdommer, men overvekt reduserer effekt. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke hva som gjør at immunresponsen i overvektige ikke er like effektiv som i normalvektige.

Hos pasienter med nevroimmunologiske sykdommer som multippel sklerose (MS) er det en vekselvirkning mellom immunsystemet og hjernen. Vi forsker på sykdomsmekanismer ved slike tilstander og ønsker å forstå hva som utløser dem og holder dem ved like.

Hjernefunksjoner beror på signalering mellom nerveceller. Glutamin er utgangsstoff for glutamat og GABA - hhv viktigste stimulerende og hemmende signalstoff. Endringer i glutamintilførsel kan forstyrre funksjoner som læring og hukommelse og føre til sykdommer som epilepsi og angst.

GABA er hjernens viktigste inhibitoriske transmitter. De to viktigste proteinene som er ansvarlig for å inaktivere transmitter GABA er GABA-transportør nummer 1 (GAT1) og nummer 3 (GAT3). Vi har slettet genet for GAT3 slik at vi har mus som mangler GAT3. Hvilke konsekvenser for dette?

I nevrotransportørgruppen forsker vi på betydningen av ulike glutamattransportører for normal hjernefunksjon, og hvordan endringer i glutamattransportører kan påvirke utvikling og forløp av nevrologiske sykdommer.

Strukturelle endringer opptrer i ulike hjerneregioner under aldring og nevrodegenerativ sykdom. I flere spennende prosjekter utvikler og anvender vi nye nevroinformatiske metoder for å integrere og analysere bildedata fra mus- og rottemodeller.

Er du interessert i hjertet? Ønsker du å bli med på å utvikle fremtidens hjertemedisin? Gjennom omfattende elektrofysiologiske studier i hjerteceller og dyreforsøk har vår gruppe oppdaget en helt ny behandling av ventrikkeltakykardi med svært gode resultater i mus. Bli med på veien videre mot en klinisk studie!

Akvaporinene i hjernen er hovedfokuset for våre prosjekter. Vi har funn som tyder på at hjernens akvaporiner kan være involvert i utvikling av flere hjernesykdommer.

HIV gir en kronisk infeksjon som fører til utvikling av alvorlig immunsvikt når sykdommen ikke behandles. Introduksjon av effektiv antiretroviral behandling har forbedret prognosen ved HIV-infeksjon betraktelig, men mange utfordringer gjenstår.

Vil du bidra til bedre behandling av hjertesvikt? Vi har mange spennende prosjekter rettet mot bedre forståelse av hjertesvikt, alle med tanke på å kunne utvikle ny og bedre medikamentell behandling av hjertesvikt.

CMV er et svært utbredt virus som fører til livsvarig latens og kan reaktiveres under gitte forhold. Viruset er hovedårsaken til fødselsskader og er et stort problem for immunkomprimerte. Det finnes ingen vaksine mot viruset og behandling kan være utfordrende.

Stadig flere sykdommer knyttes til samspillet mellom immunforsvaret og miljøet. T-celler spiller en nøkkelrolle i immunforsvaret. Hvordan T-cellene kontrolleres på molekylnivå er nødvendig for å forstå hvordan sykdom kan behandles eller forebygges.