Helse: Hvor går grensen?

Mulighetene ved medisinsk forskning er nærmest endeløse, men hvor går grensen for hva vi kan forske på? 

Logo UiO Forskningsdagene

Våre forskere arbeider med alt fra medisinsk bistand i konfliktområder, hjernens mystiske og mørke masse til kunstig befruktning og utvikling av nye medisiner.

Mulighetene er nærmest endeløse, men hvor går grensen for hva vi kan forske på?

Seminaret er åpent for alle og foredragene vil bli holdt i en populærvitenskapelig form.

Tidspunktene er cirkatider.

Program

12:00: Velkommen ved møteleder Anne Kveim Lie

12:05: Medisinsk arbeid i konfliktområder

Forsvarlig helsetjeneste i en krigssone
Krig utfordrer helsetjenesten ut over alle grenser. Det er opplagt at alle som blir skadet trenger øyeblikkelig hjelp og behandling og ofte trenger de store kirurgiske inngrep for å overleve.

Men krig utfordrer også helsetjenesten på en annen måte: ofte er det de kronisk syke som dør først, på grunn av sviktende tilgang på forbruksvarer og medikamenter, eller at helsetjenesten blir så opptatt av de akutte hendelsene at det ikke er ressurser til de kronisk syke.

Hjelpen jeg har bidratt til i Gaza og Syria har derfor både rettet seg inn mot å hjelpe til med de akutte masseskadene, og samtidig styrke kompetansen på helsearbeiderne som er tilbake når kollegene flykter. Service og reparasjon av sykehusteknologi er også viktig.

  • Erik Fosse, professor ved Institutt for klinisk medisin og overlege ved Oslo universitetssykehus. Han jobber til daglig ved Intervensjonssenteret, UiO/OUS, og er kjent for sine oppdrag ved sykehus i Palestina. 

Nytenkning og innovasjon i felt
Erfaringer fra arbeidet til Leger uten grenser.

  • Morten Rostrup, professor ved Institutt for medisinske basalfag

13:00: Grenser i hjernen

Mørk masse i hjernen, hjernemasse som ikke er nevroner, og dets funksjon

  • Mahmood Reza Amiri Moghadam, professor ved Institutt for medisinske basalfag 

Hvor går grensen mellom syk og frisk?
Psykiske lidelser kjennetegnes av symptomer som er relatert til følelser, tenkning og oppfattelse av omgivelsene. 

Det er ofte snakk om normalfenomener slik som tristhet, glede eller engstelighet som har økt i alvorlighet og blitt så plagsomme at det gir lidelse og funksjonssvikt.

Spørsmålet er om det finnes en gradvis overgang fra normalitet til sykdom, og om hvilke mekanismer som kan forklare slike fenomen.

  • Ole A. Andreassen, professor ved Institutt for klinisk medisin og leder for Norsk senter for forskning på mentale lidelser, NORMENT. Han jobber også som psykiater ved Oslo universitetssykehus.

14:00: Kvinnehelse og etikk

Verken sex eller stork
I våre dager går det unna over landegrenser og kroppsgrenser. Står vi midt oppi fortidens science fiction? Bjørvik snakker om reproduksjon gjennom 70 år.

  • Eira Bjørvik, ph.d.-student ved Institutt for helse og samfunn

Foreldrepengene: På kollisjonskurs med fruktbarhetens biologi?

Foreldrepengeordningen er best for 50-åringer. En høytlønnet kvinne i offentlig sektor, for eksempel en lege, dommer eller statsråd vil kunne få rundt en million kroner i offentlig støtte ved en fødsel.

Til sammenlikning vil en tyveåring uten lønnsinntekt få engangsstøtte ved fødsel, i underkant av 50 000 kroner.

Eskilds forskning viser at foreldrepengeordningen er på kollisjonskurs med fruktbarhetens biologi og i strid med velferdsordningens intensjon.

De som har mest fra før, får også mest når de får barn. Foreldrepengeordningen bidrar dermed til at unge kvinner og andre med begrenset rett til foreldrepenger, ikke blir gravid, eller de tar abort hvis de blir det.

  • Anne Eskild, professor ved Institutt for klinisk medisin og overlege ved Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus.

15:00: Hvor går grensen?

Swimming upstream: Pushing the boundaries of medicine (engelsk)

Over the last decade, the zebrafish has emerged as a promising animal model for biomedical research. This talk will discuss how the zebrafish can help us understand the causes of various human disorders and can help us to identify new effective and safer drugs. 

  • Camila V. Esguerra, forsker ved Bioteknologisenteret i Oslo.

DNA-datadeling - Hvor setter vi grensen?
Fremskritt innen medisinsk forskning og teknologi kan gjøre det mulig å basere forebygging, diagnostikk og behandling på ditt individuelle DNA. Dataene dine kan imidlertid også være interessante for andre aktører i samfunnet. Hvem er bør få tilgang? Hva bør vi tenke på når vi oppretter slike databaser?

  • Heidi Beate Bentzen, ph.d.-student ved Institutt for helse og samfunn
Publisert 25. aug. 2016 14:45 - Sist endret 14. mars 2019 10:00