Arv og miljø ved psykiske lidelser

Hvorfor oppstår psykiske lidelser? Professor Ole A. Andreassen ved Institutt for klinisk medisin leter etter svarene.

Ole A. Andreassen

Professor Ole A. Andreassen er opptatt av samspillet mellom arv og miljø.

Hva forsker du på nå?

Jeg forsker på årsakene til alvorlige psykiske lidelser.

Akkurat nå arbeider jeg med et spesifikt prosjekt for å finne sammenhengen mellom genetiske varianter og utvikling av alvorlige psykiske lidelser, og deres sammenheng til hjernens funksjon.  

Hvorfor begynte du å forske på dette temaet?

Sammenhengen mellom psyke og biologi er fascinerende, og det er viktig å finne hva som går galt når en psykisk lidelse oppstår. Det er mange som rammes av psykiske plager, men årsaken til alvorlige psykiske lidelser er i stor grad ukjent.

Selv om psykiske lidelser har høy arvelighet, er veldig lite av det genetiske bidraget kjent. Det gjør det vanskelig å forebygge og å utvikle nye medikamenter. 

Hva håper du å finne ut med forskningen din?

Målet er å finne ut mer av årsakene til alvorlige psykiske lidelser, og hvordan genetikk og miljøforhold spiller sammen i utvikling av sykdommene.

Hva har du funnet ut?

Vi har oppdaget flere gener som øker risikoen for sykdom, men hver av disse har meget liten effekt. Derfor er det sannsynligvis en rekke genvarianter med liten effekt som spiller en rolle, såkalt polygenisitet. 

Vi har også funnet hvordan genetiske faktorer er assosiert med kliniske kjennetegn, kognitive funksjoner og spesielle hjernefunksjoner som vi har målt med Magnetresonanstomografi (MRI).

Hvorfor er denne forskningen viktig?

Det er mange pasienter som sliter med disse sykdommene, og de kan gi stort funksjonsfall. Behandlingen vi tilbyr i dag hjelper ikke alle, og det er et stort forbedringsbehov. I tillegg ønsker vi å gå inn tidlig før sykdommen slår ut for fult, slik at vi kan forebygge.

Før vi har mer kunnskap om sykdomsmekanismene er det vanskelig å utvikle bedre behandling, og umulig å finne sikre markører på senere sykdomsutvikling.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

Akkurat nå er jeg på forskningsopphold i USA – da analyserer jeg data og deltar i utvikling av nye metoder med medarbeidere her i laboratoriet.

En vanlig dag i Oslo starter med kjapp gjennomgang av e-post, så har jeg nesten daglig veiledning av stipendiater samt prosjektmøter for å diskutere planer, resultater og fremdrift med kolleger. Jeg er også mye involvert i drift av prosjekter, og har derfor ofte møter om praktiske forhold. En dag i uken har jeg poliklinikk hvor jeg ser pasienter.

Jeg underviser også en del. Samtidig bruker jeg mye tid på å skrive, enten søknader eller vitenskapelige publikasjoner. Jeg kommer heller ikke unna administrasjon, det vil si ansettelser, økonomi og rapportering.

Hvilke egenskaper må en god forsker ha?

En god blanding av kreativitet og systematikk.

Hva motiverer deg til å forske?

Å kunne planlegge nye studier som gjør det mulig å finne ut av sammenhenger og oppdage nye forhold

Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

Å gjennomføre store systematiske samarbeidsprosjekt slik at det er mulig å få skikkelige svar på de viktige spørsmålene.

Vi må bli bedre til å integrere forskjellige disipliner og metoder.

Av Marianne Baksjøberg
Publisert 7. mai 2012 10:37 - Sist endret 14. mars 2019 10:24