Nullvisjon for hjerte- og karsykdommer

Kjetil Retterstøl syns alle forskere bør ha en større visjon å strekke seg etter. Selv vil han forhindre at unge mennesker i Norge dør av hjerte- og karsykdom.

Kjetil Retterstøl ved skrivebordet

Kjetil Retterstøl forsker på hjerte- og karsykdommer ved Avd. for ernæringsvitenskap ved Institutt for medisinske basalfag.

Foto: Gunnar F. Lothe, UiO.

Hva forsker du på nå?

– Jeg forsker på medfødt høyt kolesterol, det som på fagspråket kalles familiær hyperkolesterolemi. Dette er en av våre hyppigste arvelige sykdommer, og forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Sykdommen gir normalt ingen symptomer, men er lett og billig å behandle hvis den først oppdages. Utfordringen er å finne frem til de som har sykdommen og som ikke er behandlet.

– Jeg vil finne ut om personer i denne pasientgruppen lever lenger nå enn før, og om de er utsatt for spesielle sykdommer som vi ikke er klar over. For å gjøre dette skal vi koble data fra ulike helseregistre.

– En form av denne sykdommen kalles homozygot familiær hyperkolesterolemi. Det er en sjelden sykdom, i Norge er det bare åtte pasienter med dette. Det er viktig å komme tidlig i gang med behandlingen siden det er beskrevet hjerteinfarkt allerede fra 3-års alderen hos disse pasientene.

Hvorfor er denne forskningen viktig?

– Jeg syns det er viktig fordi jeg tror at mange som får en hjerte- og karsykdom kunne vært fanget opp på et tidligere tidspunkt. Vi må bare finne en måte å overbevise politikerne på, og få frem betydningen av et tilbud som reduserer terskelen for å la seg sjekke.

– Vi er i startfasen av et nytt forskningsprosjekt som ser på dette. Bakgrunnen for prosjektet er at man inntil 2003 gjennomførte såkalte 40-årsundersøkelser hvor blodsukker, kolesterol og andre helseverdier ble målt. Disse undersøkelsene gjorde at man kunne fange opp folk med hjerte- og karsykdommer på et tidlig tidspunkt. Nå blir man ikke lenger innkalt til slike undersøkelser og hver enkelt må i stedet oppsøke fastlegen sin. Men hvor mange gjør det hvis de ikke tror at noe er galt? 

– Jeg håper at fastlegene kan få ansvaret for å innkalle sine pasienter som har passert 40 år til en slik helsesjekk. Et offentlig register bestående av helsemessige verdier for denne delen av befolkningen vil være gunstig på mange måter. Ved hjelp av helseovervåkning kan man studere hva slags effekt nye kostholdstrender eller behandlinger har. Et slikt tilbud vil slik jeg ser det være besparende, både for vedkommende som kan rammes og samfunnet for øvrig.

– Det er uheldig at det brukes ulike summer for besparelse av liv i trafikken og i helsevesenet. Man har et mål om at ingen liv skal gå tapt i trafikken. På lik linje med dette trenger vi også en nullvisjon for hjerte- og karsykdom for yngre. De fleste slike dødsfall før fylte 65 år kan etter min mening forebygges. Det er realistisk så lenge vi setter kunnskapen vi har inn i et bedre system.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Den består som regel av noen møter og ellers en del tid foran pc-skjermen i forbindelse med arbeid med prosjektsøknader, e-poster, forskningsartikler og lignende. I perioder er det også mye undervisning.

– Det meste foregår her på instituttet, men jeg har én fast dag i uka med pasienter på Lipidklinikken ved Oslo Universitetssykehus. Denne delen av arbeidet bidrar i stor grad til mitt øvrige forskningsarbeid.

– Grunnen er at en del av pasientene på Lipidklinikken har en noe spesiell tilstand. Ved hjelp av disse pasientene kan jeg bli oppmerksom på nye faktorer, sykdommer og vinklinger av omsetningen av fett og sukker i kroppen som kan bidra til hjerte- og karsykdommer.

– Det å ha en pasient med for eksempel høye verdier av ubalanse i fettstoffet, kan gjøre at jeg velger å undersøke dette blodet ekstra nøye. Jeg diskuterer hva det er som gjør at denne personen har en slik ubalanse med forskerkollegene mine. På den måten kan pasientene gi ny kunnskap til forskningen.

Hvilke egenskaper må en god forsker ha?

– En god forsker må ha en stor porsjon nysgjerrighet og sultent pågangsmot. Det er både nyttig og viktig. Det er fint å ha en større visjon, et Soria Moria-slott, som man jobber mot. Det å bygge stein på stein for å oppnå noe større en gang i fremtiden, er en fin tilnærming, syns jeg.

– Og så må jeg legge til at det er utrolig viktig å være systematisk og ha orden, og ikke minst – våge å feile.

Hva motiverer deg til å forske?

– Det er den gode saken som jeg mener bør løftes frem. Jeg er preget av å ha truffet mennesker som har mistet noen i altfor ung alder, og jeg hørt mange historier. Når vi vet at et dødelig utfall er lett å unngå motiverer det meg ekstra mye til å jobbe videre. Den nyttige saken utgjør en plattform for meg.

Hva vet du i dag som du ikke visste da du begynte som forsker?

– I dag har jeg mindre respekt for autoriteter enn som ung. Jeg skulle nok ha stolt mer på meg selv og mine egne tanker enn jeg gjorde. Eldre forskere har mye historie og kunnskap som gjør at man som uerfaren kan føle seg underlegen.

– Som erfaren forsker er det viktig å huske på at unge mennesker kan tenke tanker som er mye lurere enn ens egne.  

Forsker

Kjetil Retterstøl

Forskergruppe

Arterosklerose og lipidologi

I media

Lavkarbofeberen: Risikerer du å bli "innfeit"?

Lavkarbodietter kan gi helseplager

Altfor mye farlig matolje

Relaterte studier

Klinisk ernæring

Profesjonsstudium i medisin

Av Ingeborg A. Hjelle
Publisert 16. jan. 2012 23:09 - Sist endret 16. mai 2022 09:44