Prosjekttilbud

Strukturelle endringer opptrer i ulike hjerneregioner under aldring og nevrodegenerativ sykdom. I flere spennende prosjekter utvikler og anvender vi nye nevroinformatiske metoder for å integrere og analysere bildedata fra mus- og rottemodeller.

In this study we aim at comparing the effect on quality of life and the cost-effectiveness of a structuralised sick-leave program compared to usual care sick leave management in patients after an acute myocardial infarction.

Adaptiv immunitet er avhengig at noen aktiverte T-celler blir værende i kroppen som erfarne hukommelsesceller. Hvis erfarne T-celler blir aktivert på nytt, reagerer de raskere enn sist. I dette prosjektet undersøker vi hvordan adaptor-molekyler bidrar til kontroll av erfarne T-celler.

Mange ungdommer plages med depresjon. Samtaleterapi har god effekt. For at legen i pasientsamtalen kan tilpasse behandlingen til den enkelte pasients behov, trengs mer kunnskap om samtaleprosessen og hva legen skal vektlegge i samtalen med ungdommen.

En stor blødning kan være livstruende. Ved et blodtap vil kroppen forsøke å opprettholde blodtrykk, mens hjertets minuttvolum synker. Dette kan gå utover blodtilførselen til hjernen. For lav blodtilførsel til hjernen kan føre til varig skade. Vi vil undersøke kroppens kompensasjonsmekanismer for å opprettholde hjernens blodtilførsel når blodvolumet synker.

Ved akutt sykdom kan pasienter utvikle delirium («akutt forvirring»). Dette er skremmende og alvorlig og gir økt risiko for demens. En bedre forståelse av hva som skjer i hjernen ved delirium kan bidra til utvikling av effektiv behandling.

Vil du oppleve ett år med forskning på det internasjonalt anerkjente universitetet UCSF (University of California, San Francisco) i USA? Vi forsker på utvikling av blodceller (Hematopoese), med fokus på sykdommene akutt leukemi og autoimmunitet.

Akvaporinene i hjernen er hovedfokuset for våre prosjekter. Vi har funn som tyder på at hjernens akvaporiner kan være involvert i utvikling av flere hjernesykdommer.

Skade på den anale lukkemuskelen kan skje under fødsel og må repareres kirurgisk for å unngå avføringslekkasje. Kvinner uten plager etter slik reparasjon anbefales å føde vaginalt i senere svangerskap til tross for manglende kunnskap om hva ny graviditet og fødsel betyr for en reparert muskel.

Prosjektet vil bidra til kunnskap om konsekvenser av å redusere antibiotikabruken, vitenskapelig baserte beslutninger i allmennpraksis, redusert utvikling av antibiotikaresistens og tryggere behandling for fremtidige pasienter.

Gonoré er et globalt helseproblem med høy forekomst og utvikling av antibiotika resistente bakterier. Det finnes ingen gonorévaksine på markedet. Prosjektet omhandler utvikling av en gonorévaksine basert på ytermembran vesikler og protein glykaner.

Skrøpelighet og kognitiv svikt innebærer økt sårbarhet for sykehuskomplikasjoner utover pasientens øvrige sykdommer. Kan to enkle skåringsverktøy bidra til å kartlegge forekomsten av disse tilstandene, forutse komplikasjoner og forbedre pasientforløp hos akuttinnlagte pasienter 75+?

De alvorlige psykiske lidelsene schizofreni og bipolar lidelse inntreffer vanligvis i ung alder, og medfører store problemer i lange perioder i livet. I Norge regner vi med at om lag 40 000 mennesker er rammet. Likevel er kunnskapen om hva som forårsaker lidelsene begrenset.

Arytmier er en vanlig komplikasjon etter hjerteinfarkt og kan i de alvorligste tilfellene være dødelig. Ønsker du å bidra til bedre forståelse av hvordan slike arytmier oppstår og kan forhindres? Vi bruker genmodifiserte mus og gris til å skaffe ny kunnskap, og du kan bli med oss på laget!

Er du interessert i hjertet? Ønsker du å bli med på å utvikle fremtidens hjertemedisin? Gjennom omfattende elektrofysiologiske studier i hjerteceller og dyreforsøk har vår gruppe oppdaget en helt ny behandling av ventrikkeltakykardi med svært gode resultater i mus. Bli med på veien videre mot en klinisk studie!

Hvorfor alle skapninger sover er et av de største mysteriene i biologien. Vi i GliaLab tror at vi kan  komme nærmere dette store spørsmålet ved å studere astrocyttene – de stjerneformede gliacellene i hjernen – da disse har vist seg å spille viktige roller i søvn.

Med nye verktøy kan vi måle cellers biologiske alder. Biologisk alder er den viktigste risikofaktoren aldersrelaterte sykdommer, men hva er det som gjør at den biologiske klokken tikker?

Dette prosjektet er et samarbeid mellom atferdsmedisin og fysiologi, og undersøker friske mennesker respons på hypovolemi med og uten sosial støtte. Vi søker en student som er interessert i både sirkulasjonsfysiologi og menneskers relasjoner.

Mange ungdommer plages med depresjon. Samtaleterapi har god effekt. For at legen i pasientsamtalen kan tilpasse behandlingen til den enkelte pasients behov, trengs mer kunnskap om samtaleprosessen og hva legen skal vektlegge i samtalen med ungdommen.

Vi vil måle stressmarkører i spytt hos nyfødte barn innlagt i nyfødtintensivavdeling i koronatiden. Hypotese: Det er forskjeller i stresshormon-nivåer hos barn utsatt for streng begrensning av samvær med foreldrene sammenlignet med barn som ikke har vært utsatt for slike restriksjoner.

"Omsorg for pasienten krever omsorg for behandler". Leger og medisinstudenter nøler med å søke hjelp for egen del. For å senke terskelen for hjelpsøking finnes det kollegiale støtteordninger. Hvordan kan disse ordningene bidra til hensiktsmessig egenomsorg for leger?

Ungdomstiden er en periode med omfattende reorganisering i hjernen, også kalt økt hjerneplastisitet. Samtididig ser vi også en økning i psykiske plager. Vår forskning ønsker å hjelpe med å forstå hvorfor ungdommer utvikler seg forskjellig, og hvordan hjernen forandrer seg i ungdomsårene.

Vi vil optimalisere CRISPR-Cas9 teknologien for terapeutisk bruk i genetiske blodsykdommer. Målet er å utvikle en persontilpasset terapi som kan korrigere pasientspesifikke mutasjoner i autologt høstede stamceller for deretter å føre dem tilbake til pasienten.

Cøliaki er en av de vanligste kroniske sykdommene hos barn (>1 %). Selv om genetiske faktorer må være til stede, tyder økning på kort tid på at miljøfaktorer er viktige ved cøliaki. I denne studien ser vi på hvilken rolle virusinfeksjoner spiller.

Vaksiner er det viktigste verktøyet vi har for forebygging av infeksjonssykdommer, men overvekt reduserer effekt. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke hva som gjør at immunresponsen i overvektige ikke er like effektiv som i normalvektige.

Er mekanismene bak svangerskapsdiabetes og diabetes type 2 et resultat av epigenetiske forandringer, eller kanskje en kombinasjon av genotype og epigenetikk? Bli med å øke forståelsen av diabetes, så vi kan forbedre forebygging, bremse utviklingen, eller utvikle nye behandlingsmetoder for diabetes!

Det finnes flere genetiske dyremodeller for Alzheimer’s sykdom for eksperimentelle studier av patogenetiske mekanismer og evaluering av nye behandlingsmetoder. Modellene har ulike egenskaper og valg av rett modell er avgjørende for resultatene. Vi lager derfor et web-basert histologisk atlas over viktige modeller.

Prosjektet har som målsetning å forstå sammenhengen mellom økt nevroplastisitet under svangerskapet og hvorfor noen kvinner utvikler fødselsdepresjon. I et tverrfaglig team undersøker vi hvordan arv og miljø påvirker kvinners hjernehelse og mentale helse under svangerskapet.

Avvikende transkripsjonsprogrammer, som en følge av dysreguleringen av ulike epeigenetiske og transkripsjonell trinn, er nøkkelen til utvikling av kreft, inkludert hjernesvulst. Vårt mål er å identifisere og karakterisere transkripsjonelle og epigenetiske regulatorer som er spesifikke for hjernekreft.

Nye data viser at det indre ledningsnettet til hjertemuskelceller utvikler seg gradvis etter fødsel. Ved hjertesykdom blir disse strukturene gradvis umodne og omorganiserte. Vi du hjelpe oss med å forstå slike omveltninger i hjertestruktur?

Vil du bidra til bedre behandling av hjertesvikt? Vi har mange spennende prosjekter rettet mot bedre forståelse av friske og syke hjerter, alle med tanke på å kunne utvikle ny og bedre medikamentell behandling av hjertesvikt.

Trening er bra, også for hjertet. Men er det bra for alle hjerter? Pasienter med hypertrofisk kardiomyopati ble tidligere frarådet å trene. I dag lurer vi på om det kan være bra også for dem. Bli med oss for å finne det ut!

C-type lektinreseptorer (CLR) på myeloide celler brukes til gjenkjenning av ulike virus. Vi skal kartlegge hvilke CLR som binder til SARS-CoV-2, og prøve å identifisere forbindelser som kan blokkere bindingen og dermed redusere COVID-19-dødeligheten.

Hvordan forbedre konvensjonell behandling av individer med Alzheimers sykdom (AD) eller andre aldersrelaterte sykdommer? Vårt mål er å gi tidlig og nøyaktig diagnose, etterfulgt av nye terapier til AD-pasienter og pasienter med andre aldersrelaterte sykdommer.

Vi vil undersøke hvilke mekanismer SARS-CoV-2 benytter for å fasilitere replikasjon i vertscellen. Ved å forstå de cellulære og molekylære mekanismene ved SARS-CoV-2-infeksjon, vil vi være med på å øke kunnskapen om virusreplikasjon og sykdomsforløp.

Hjertesvikt er knyttet til redusert kontraksjon av individuelle muskelceller i hjertet. Dette prosjektet har som mål å bestemme de bakenforliggende årsakene ved å eksaminere samspillet mellom kontraktile enheter innad i cellene.

Gjennom en randomisert kontrollert legemiddelutprøving i prosjektet «bedre behandling ved akutt sinusitt i primærhelsetjenesten» (Basic) vil vi undersøke om kloramfenikol øyedråper virker bedre enn dagens anbefalte behandling.

Immunterapi har gitt store fremskritt i kreftbehandling de siste årene. En hovedutfordring er at vi mangler metoder for å persontilpasse behandlingen og forutsi hvem som får effekt.

Hva er effekten av NAD+ i aldringsprosessen? Vil behandling med NAD+ påvirke livslengde og sunnhet i aldring?

Vårt fokus er pasienter med spesifikke hjernemisdannelser. Vi påviser sykdomsgivende mutasjoner i gener som hittil ikke er kjent å forårsake sykdom, og benytter modellorganismer for å studere mekanismer som fører til pasientenes kliniske fenotyper.

Kreftpasienter med venøs trombose behandles med full dose antikoagulasjon til de er kreftfri. Er det trygt å redusere dosen antikoagulasjon? Dette skal vi undersøke i et datasett av kreftpasienter med venøs trombose behandlet med apiksaban i 3 år.

Vårt fokus er pasienter med spesifikke hjernemisdannelser med ukjent genetisk årsak. I vårt arbeid påviser vi sykdomsgivende mutasjoner i gener som hittil ikke er kjent å forårsake sykdom («nye sykdomsgener»), og benytter modellorganismer og in vitro cellemodeller for å studere mekanismer som fører til pasientenes kliniske fenotyper.

Muskel/skjelett plager og smerter er en den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd i Norge. Denne typen plager står for hele 21 % av år levd med helsetap. Betydningen for folkehelsen er stor, og det er ønskelig med strategier for å redusere omfanget av helsetapet.

C-type lektinreseptorer (CLR) er «pattern-recognition»-reseptorer på myeloide celler, som kan gjenkjenne molekylære mønstrer uttrykket i kreftsvulster. Vi skal kartlegge uttrykk av reseptorene og ligandene, og utnytte dette i utvikling av nye strategier for immunterapi mot kreft.

Har du lyst til å være med på å forske frem ny behandling av hjertesvikt? Vi ønsker å teste ut hvorvidt natriuretiske peptider bedrer hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon.

Hjernefunksjoner beror på signalering mellom nerveceller. Glutamin er utgangsstoff for glutamat og GABA - hhv viktigste stimulerende og hemmende signalstoff. Endringer i glutamintilførsel kan forstyrre funksjoner som læring og hukommelse og føre til sykdommer som epilepsi og angst.

Kan Computer Tomografi (CT) erstatte Radiostereometrisk analyse (RSA) for å måle leddbevegelse før og etter kirurgi og diagnostisere stabilitet av kneproteser?

Hensikten med dette prosjektet er å utvikle nye vaksiner som kan gi bred beskyttelse mot ulike typer koronavirus. Dette vil være nyttig både for bekjempelse av den pågående pandemien med SARS-CoV-2, og for å sikre at vi er forberedt på nye fremtidige pandemiske utbrudd av ulike koronavirus.

Mange pasienter med kroniske betennelsessykdommer får ikke tilfredsstillende behandling. Vi vet ikke hvem som vil ha god effekt av dagens medikamenter eller hvordan vi skal behandle dem som ikke får god respons. I dette prosjektet skal vi sammenligne aktiveringsprofiler på enkeltcellenivå hos pasienter før og etter behandling.

Helse skapes i livmoren. Ulike stimuli i fosterlivet kan endre organers struktur og funksjon. I dette banebrytende prosjektet kombinerer vi omfattende data om placentafunksjon med avansert MR og metabolske profiler for å finne ut hvordan dette foregår.

Hvordan påvirker innføring av en ballong i aorta under hjertestans med pågående hjerte-lunge-redning hemodynamikken? Hvilke risiko utsetter vi pasientene for? Blir dette et behandlingsalternativ for pasienter med refraktær hjertestans? Hva med bruk ved ikke-komprimerbare blødninger?

The discovery of the inflammasome protein complex in 2002 was a breakthrough in our understanding how the immune system triggers inflammation. We use cutting-edge proteomics techniques to characterize how the inflammasomes are regulated, and what are its molecular targets.

1 av 3 med COVID-19 får hjernerelaterte symptomer under den akutte infeksjonen, men foreløpig vet vi lite om omfanget av postinfeksiøse hjernerelaterte sekveler. Vi vil undersøke omfang og type av nevrologiske, nevropsykiatriske og nevropsykologiske manifestasjoner 6 og 12 måneder etter gjennomgått infeksjon.

We will test whether the epigenetic age of adipocytes that reflects biological ageing rather than chronological age affects lipid storage. We will test whether the ticking rate of the epigenetic age can be slowed or reversed by NAD⁺ exposure.

Det er godt dokumentert at leger har forhøyet selvmordsrate, både over tid og i mange land. Vi har gode data også fra Norge, men disse er nå gamle. Vi ønsker nå å undersøke selvmordsatferd blant leger i Norge på nytt, slik at vi får oppdaterte tall.

Nattskiftarbeidere har ofte dårlig søvnkvalitet og har mer smerteplager enn andre. Kan nevrofysiologiske tester avklare om det er nattarbeidet, søvnrestriksjonen, eller en seleksjon av spesielt utsatte personer til nattarbeid som forklarer dette?

HIV gir en kronisk infeksjon som fører til utvikling av alvorlig immunsvikt når sykdommen ikke behandles. Introduksjon av effektiv antiretroviral behandling har forbedret prognosen ved HIV-infeksjon betraktelig, men mange utfordringer gjenstår.

Leger opplever høyt nivå av jobbstress og mye tyder på økning i sykefravær i denne gruppen som tidligere hadde lavt sykefravær. Det er lite kunnskap om (I) faktorer som fører til sykefravær blant leger, (II) hva som kan føre dem tilbake i jobb, og (III) hvem som over lengre tid trives i jobb med lavt sykefravær.

Hvordan kan noen sår gro uten arrdannelse, mens andre sår blir kroniske? Hvilken rolle har blod i sårtilhelingsprossesen? Bli med å generere kunnskap som kan ligge til grunn for bedre diagnostisering og behandling av kroniske sår!

Er du interessert i stamceller og organutvikling? Dette spennende prosjektet har som målsetning å fremstille mer realistiske organmodeller ved bruk av nyutviklet stamcelleteknologi.

Vanlige hjertesykdommer som hjerteinfarkt øker risikoen for alvorlige arytmier og plutselig død. Ønsker du å bidra til bedre forståelse av hvordan slike arytmier oppstår og kan forhindres? Vi bruker genmodifiserte mus til å skaffe ny kunnskap, og du kan bli med oss på laget!

Mange lever fra organdonorer kastes når det mistenkes manglende funksjon, noe som baseres på en upresis klinisk vurdering. Vi har som mål å utvide antallet donorlever ved å forbehandle, overvåke og forbedre skadede donorlever i maskinperfusjon.