Prosjekttilbud

Vurderer du å søke Forskerlinjen? Finner du et interessant tilbud? Ta kontakt med veileder for å få vite mer om prosjektet og forskningsmiljøet.

Adaptiv immunitet er avhengig at noen aktiverte T-celler blir værende i kroppen som erfarne hukommelsesceller. Hvis erfarne T-celler blir aktivert på nytt, reagerer de raskere enn sist. I dette prosjektet undersøker vi hvordan adaptor-molekyler bidrar til kontroll av erfarne T-celler.

En stor blødning kan være livstruende. Ved et blodtap vil kroppen forsøke å opprettholde blodtrykk, mens hjertets minuttvolum synker. Dette kan gå utover blodtilførselen til hjernen. For lav blodtilførsel til hjernen kan føre til varig skade. Vi vil undersøke kroppens kompensasjonsmekanismer for å opprettholde hjernens blodtilførsel når blodvolumet synker.

Skade på den anale lukkemuskelen kan skje under fødsel og må repareres kirurgisk for å unngå avføringslekkasje. Kvinner uten plager etter slik reparasjon anbefales å føde vaginalt i senere svangerskap til tross for manglende kunnskap om hva ny graviditet og fødsel betyr for en reparert muskel.

De alvorlige psykiske lidelsene schizofreni og bipolar lidelse inntreffer vanligvis i ung alder, og medfører store problemer i lange perioder i livet. I Norge regner vi med at om lag 40 000 mennesker er rammet. Likevel er kunnskapen om hva som forårsaker lidelsene begrenset.

Er du interessert i hjertet? Ønsker du å bli med på å utvikle fremtidens hjertemedisin? Gjennom omfattende elektrofysiologiske studier i hjerteceller og dyreforsøk har vår gruppe oppdaget en helt ny behandling av ventrikkeltakykardi med svært gode resultater i mus. Bli med på veien videre mot en klinisk studie!

Hvorfor alle skapninger sover er et av de største mysteriene i biologien. Vi i GliaLab tror at vi kan  komme nærmere dette store spørsmålet ved å studere astrocyttene – de stjerneformede gliacellene i hjernen – da disse har vist seg å spille viktige roller i søvn.

Ungdomstiden er en periode med omfattende reorganisering i hjernen, også kalt økt hjerneplastisitet. Samtididig ser vi også en økning i psykiske plager. Vår forskning ønsker å hjelpe med å forstå hvorfor ungdommer utvikler seg forskjellig, og hvordan hjernen forandrer seg i ungdomsårene.

Vi vil optimalisere CRISPR-Cas9 teknologien for terapeutisk bruk i genetiske blodsykdommer. Målet er å utvikle en persontilpasset terapi som kan korrigere pasientspesifikke mutasjoner i autologt høstede stamceller for deretter å føre dem tilbake til pasienten.

Vaksiner er det viktigste verktøyet vi har for forebygging av infeksjonssykdommer, men overvekt reduserer effekt. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke hva som gjør at immunresponsen i overvektige ikke er like effektiv som i normalvektige.

Det finnes flere genetiske dyremodeller for Alzheimer’s sykdom for eksperimentelle studier av patogenetiske mekanismer og evaluering av nye behandlingsmetoder. Modellene har ulike egenskaper og valg av rett modell er avgjørende for resultatene. Vi lager derfor et web-basert histologisk atlas over viktige modeller.

Vi vil undersøke hvilke mekanismer SARS-CoV-2 benytter for å fasilitere replikasjon i vertscellen. Ved å forstå de cellulære og molekylære mekanismene ved SARS-CoV-2-infeksjon, vil vi være med på å øke kunnskapen om virusreplikasjon og sykdomsforløp.

Hjertesvikt er knyttet til redusert kontraksjon av individuelle muskelceller i hjertet. Dette prosjektet har som mål å bestemme de bakenforliggende årsakene ved å eksaminere samspillet mellom kontraktile enheter innad i cellene.

Vårt fokus er pasienter med spesifikke hjernemisdannelser med ukjent genetisk årsak. I vårt arbeid påviser vi sykdomsgivende mutasjoner i gener som hittil ikke er kjent å forårsake sykdom («nye sykdomsgener»), og benytter modellorganismer og in vitro cellemodeller for å studere mekanismer som fører til pasientenes kliniske fenotyper.

C-type lektinreseptorer (CLR) er «pattern-recognition»-reseptorer på myeloide celler, som kan gjenkjenne molekylære mønstrer uttrykket i kreftsvulster. Vi skal kartlegge uttrykk av reseptorene og ligandene, og utnytte dette i utvikling av nye strategier for immunterapi mot kreft.

Hensikten med dette prosjektet er å utvikle nye vaksiner som kan gi bred beskyttelse mot ulike typer koronavirus. Dette vil være nyttig både for bekjempelse av den pågående pandemien med SARS-CoV-2, og for å sikre at vi er forberedt på nye fremtidige pandemiske utbrudd av ulike koronavirus.

Mange pasienter med kroniske betennelsessykdommer får ikke tilfredsstillende behandling. Vi vet ikke hvem som vil ha god effekt av dagens medikamenter eller hvordan vi skal behandle dem som ikke får god respons. I dette prosjektet skal vi sammenligne aktiveringsprofiler på enkeltcellenivå hos pasienter før og etter behandling.

Hvordan påvirker innføring av en ballong i aorta under hjertestans med pågående hjerte-lunge-redning hemodynamikken? Hvilke risiko utsetter vi pasientene for? Blir dette et behandlingsalternativ for pasienter med refraktær hjertestans? Hva med bruk ved ikke-komprimerbare blødninger?

The discovery of the inflammasome protein complex in 2002 was a breakthrough in our understanding how the immune system triggers inflammation. We use cutting-edge proteomics techniques to characterize how the inflammasomes are regulated, and what are its molecular targets.

1 av 3 med COVID-19 får hjernerelaterte symptomer under den akutte infeksjonen, men foreløpig vet vi lite om omfanget av postinfeksiøse hjernerelaterte sekveler. Vi vil undersøke omfang og type av nevrologiske, nevropsykiatriske og nevropsykologiske manifestasjoner 6 og 12 måneder etter gjennomgått infeksjon.

Det er godt dokumentert at leger har forhøyet selvmordsrate, både over tid og i mange land. Vi har gode data også fra Norge, men disse er nå gamle. Vi ønsker nå å undersøke selvmordsatferd blant leger i Norge på nytt, slik at vi får oppdaterte tall.

Nattskiftarbeidere har ofte dårlig søvnkvalitet og har mer smerteplager enn andre. Kan nevrofysiologiske tester avklare om det er nattarbeidet, søvnrestriksjonen, eller en seleksjon av spesielt utsatte personer til nattarbeid som forklarer dette?

HIV gir en kronisk infeksjon som fører til utvikling av alvorlig immunsvikt når sykdommen ikke behandles. Introduksjon av effektiv antiretroviral behandling har forbedret prognosen ved HIV-infeksjon betraktelig, men mange utfordringer gjenstår.

Hvordan kan noen sår gro uten arrdannelse, mens andre sår blir kroniske? Hvilken rolle har blod i sårtilhelingsprossesen? Bli med å generere kunnskap som kan ligge til grunn for bedre diagnostisering og behandling av kroniske sår!