Prosjekttilbud

Vurderer du å søke Forskerlinjen? Finner du et interessant tilbud? Ta kontakt med veileder for å få vite mer om prosjektet og forskningsmiljøet.

En stor blødning kan være livstruende. Ved et blodtap vil kroppen forsøke å opprettholde blodtrykk, mens hjertets minuttvolum synker. Dette kan gå utover blodtilførselen til hjernen. For lav blodtilførsel til hjernen kan føre til varig skade. Vi vil undersøke kroppens kompensasjonsmekanismer for å opprettholde hjernens blodtilførsel når blodvolumet synker.

De alvorlige psykiske lidelsene schizofreni og bipolar lidelse inntreffer vanligvis i ung alder, og medfører store problemer i lange perioder i livet. I Norge regner vi med at om lag 40 000 mennesker er rammet. Likevel er kunnskapen om hva som forårsaker lidelsene begrenset.

Er du interessert i hjertet? Ønsker du å bli med på å utvikle fremtidens hjertemedisin? Gjennom omfattende elektrofysiologiske studier i hjerteceller og dyreforsøk har vår gruppe oppdaget en helt ny behandling av ventrikkeltakykardi med svært gode resultater i mus. Bli med på veien videre mot en klinisk studie!

Autofagi utnyttes av kreftceller og flere legemidler har vist seg å påvirke autofagi. Kan disse legemidlene brukes i behandling av sjelden arvelig nyrekreft? Bli med på å identifisere legemidler som påvirker autofagi og kan brukes i behandling av nyrekreft!

Stadig flere sykdommer knyttes til samspillet mellom immunforsvaret og miljøet. T-celler spiller en nøkkelrolle i immunforsvaret. Hvordan T-cellene kontrolleres på molekylnivå er nødvendig for å forstå hvordan sykdom kan behandles eller forebygges.

Våre bevisste opplevelser oppstår i hjernen, men vitenskapen kan ennå ikke forklare hvordan. Dette er et av vår tids største uløste spørsmål. Det er også et alvorlig klinisk problem at vi ikke objektivt kan måle bevissthet hos pasienter under anestesi og etter alvorlig hjerneskade.

Vi vil optimalisere CRISPR-Cas9 teknologien for terapeutisk bruk i genetiske blodsykdommer. Målet er å utvikle en persontilpasset terapi som kan korrigere pasientspesifikke mutasjoner i autologt høstede stamceller for deretter å føre dem tilbake til pasienten.

Over hele verden jobbes det intenst med å utvikle en vaksine mot sars-CoV-2 viruset som gir COVID-19 sykdom. Vi ønsker å utvikle en koronavirusvaksine som kan beskytte mot flere koronavirusvarianter ved å lage en bredt beskyttende vaksine og forstå immunresponsene etter vaksinering og etter gjennomgått COVID-19.

Vaksiner er det viktigste verktøyet vi har for forebygging av infeksjonssykdommer, men overvekt reduserer effekt. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke hva som gjør at immunresponsen i overvektige ikke er like effektiv som i normalvektige.

Det finnes flere genetiske dyremodeller for Alzheimer’s sykdom for eksperimentelle studier av patogenetiske mekanismer og evaluering av nye behandlingsmetoder. Modellene har ulike egenskaper og valg av rett modell er avgjørende for resultatene. Vi lager derfor et web-basert histologisk atlas over viktige modeller.

Det gjøres mye forskning for å finne medikamenter som kan beskytte nervecellene etter et hjerneslag. Men myelinet rundt nervetrådene blir også ødelagt ved slag. Ny forskning tyder på at myelinet dør av andre årsaker enn nervecellene. Hva er det som skjer med myelinet?

Vi vil undersøke hvilke mekanismer SARS-CoV-2 benytter for å fasilitere replikasjon i vertscellen. Ved å forstå de cellulære og molekylære mekanismene ved SARS-CoV-2-infeksjon, vil vi være med på å øke kunnskapen om virusreplikasjon og sykdomsforløp.

C-type lektinreseptorer (CLR) er «pattern-recognition»-reseptorer på myeloide celler, som kan gjenkjenne molekylære mønstrer uttrykket i kreftsvulster. Vi skal kartlegge uttrykk av reseptorene og ligandene, og utnytte dette i utvikling av nye strategier for immunterapi mot kreft.

Hos pasienter med nevroimmunologiske sykdommer som multippel sklerose (MS) er det en vekselvirkning mellom immunsystemet og hjernen. Vi forsker på sykdomsmekanismer ved slike tilstander og ønsker å forstå hva som utløser dem og holder dem ved like.

Hensikten med dette prosjektet er å utvikle nye vaksiner som kan gi bred beskyttelse mot ulike typer koronavirus. Dette vil være nyttig både for bekjempelse av den pågående pandemien med SARS-CoV-2, og for å sikre at vi er forberedt på nye fremtidige pandemiske utbrudd av ulike koronavirus.

Hvordan påvirker innføring av en ballong i aorta under hjertestans med pågående hjerte-lunge-redning hemodynamikken? Hvilke risiko utsetter vi pasientene for? Blir dette et behandlingsalternativ for pasienter med refraktær hjertestans? Hva med bruk ved ikke-komprimerbare blødninger?

Innate immune response is the first line of defence against microbial infection. We use global proteomics methods combined with bioinformatics and functional studies to elucidate the molecular mechanisms involved in activation of innate immunity. Our current focus is to characterize the role of vesicle-mediated protein secretion in innate immune response.

1 av 3 med COVID-19 får hjernerelaterte symptomer under den akutte infeksjonen, men foreløpig vet vi lite om omfanget av postinfeksiøse hjernerelaterte sekveler. Vi vil undersøke omfang og type av nevrologiske, nevropsykiatriske og nevropsykologiske manifestasjoner 6 og 12 måneder etter gjennomgått infeksjon.

Nattskiftarbeidere har ofte dårlig søvnkvalitet og har mer smerteplager enn andre. Kan nevrofysiologiske tester avklare om det er nattarbeidet, søvnrestriksjonen, eller en seleksjon av spesielt utsatte personer til nattarbeid som forklarer dette?

Prosjektet er klinisk relevant og har som målsetting å undersøke bevegelsen i illiosakralleddet (IS-ledd) etter ryggkirurgi med fiksasjon over flere nivåer.  I samarbeid med klinikere undersøker vi hvilken effekt valg av kirurgi har på smerter i IS ledd og kartlegger retrospektivt hvor stort problemet er i en pasientkohort over lengre tid.

HIV gir en kronisk infeksjon som fører til utvikling av alvorlig immunsvikt når sykdommen ikke behandles. Introduksjon av effektiv antiretroviral behandling har forbedret prognosen ved HIV-infeksjon betraktelig, men mange utfordringer gjenstår.

Hvordan kan noen sår gro uten arrdannelse, mens andre sår blir kroniske? Hvilken rolle har blod i sårtilhelingsprossesen? Bli med å generere kunnskap som kan ligge til grunn for bedre diagnostisering og behandling av kroniske sår!