Prosjekttilbud

Vurderer du å søke Forskerlinjen? Finner du et interessant tilbud? Ta kontakt med veileder for å få vite mer om prosjektet og forskningsmiljøet.

Strukturelle endringer opptrer i ulike hjerneregioner under aldring og nevrodegenerativ sykdom. I flere spennende prosjekter utvikler og anvender vi nye nevroinformatiske metoder for å integrere og analysere bildedata fra mus- og rottemodeller.

Det er kjent at kvinner som har hatt preeklampsi (svangerskapsforgiftning) som gruppe har økt risiko for hjerte- og karsykdom. Vi ønsker å forstå de underliggende faktorene slik at vi i fremtiden bedre kan forebygge slik sykdom hos moren.

En stor blødning kan være livstruende. Ved et blodtap vil kroppen forsøke å opprettholde blodtrykk, mens hjertets minuttvolum synker. Dette kan gå utover blodtilførselen til hjernen. For lav blodtilførsel til hjernen kan føre til varig skade. Vi vil undersøke kroppens kompensasjonsmekanismer for å opprettholde hjernens blodtilførsel når blodvolumet synker.

Vil du oppleve ett år med forskning på det internasjonalt anerkjente universitetet UCSF (University of California, San Francisco) i USA? Vi forsker på utvikling av blodceller (Hematopoese), med fokus på sykdommene akutt leukemi og autoimmunitet.

Akvaporinene i hjernen er hovedfokuset for våre prosjekter. Vi har funn som tyder på at hjernens akvaporiner kan være involvert i utvikling av flere hjernesykdommer.

Den myelinrike hvite substansen er helt nødvendig for at hjernen skal fungere. Men hvit substans skades tidlig i utviklingen av Alzheimer og andre nevrodegenerative sykdommer. Hva er det som skjer med myelinet?

Vi fant nylig at utholdenhetstrening øker produksjon av nervevekstfaktoren VEGF og tettheten av blodkapillærer i hippocampus gjennom å aktivere melkesyrereseptoren HCAR1. Kan en "treningspille" som stimulerer HCAR1 motvirke utviklingen av Alzheimers sykdom?

Stadig flere lar seg friste til å bruke anabole-androgene steroider (AAS) for å forbedre utseende eller prestasjon. Denne studien undersøker sammenhengen mellom langvarig bruk av AAS og hjernestruktur, kognitiv funksjon, hjertefunksjon og atferdsvariabler, og er av de største studiene på feltet.

De alvorlige psykiske lidelsene schizofreni og bipolar lidelse inntreffer vanligvis i ung alder, og medfører store problemer i lange perioder i livet. I Norge regner vi med at om lag 40 000 mennesker er rammet. Likevel er kunnskapen om hva som forårsaker lidelsene begrenset.

Er du interessert i hjertet? Ønsker du å bli med på å utvikle fremtidens hjertemedisin? Gjennom omfattende elektrofysiologiske studier i hjerteceller og dyreforsøk har vår gruppe oppdaget en helt ny behandling av ventrikkeltakykardi med svært gode resultater i mus. Bli med på veien videre mot en klinisk studie!

CMV er et svært utbredt virus som fører til livsvarig latens og kan reaktiveres under gitte forhold. Viruset er hovedårsaken til fødselsskader og er et stort problem for immunkomprimerte. Det finnes ingen vaksine mot viruset og behandling kan være utfordrende.

Stadig flere sykdommer knyttes til samspillet mellom immunforsvaret og miljøet. T-celler spiller en nøkkelrolle i immunforsvaret. Hvordan T-cellene kontrolleres på molekylnivå er nødvendig for å forstå hvordan sykdom kan behandles eller forebygges.

Når pasienter med tarmsykdommen cøliaki spiser gluten, danner de auto-antistoffer mot et kroppsegent enzym, transglutaminase 2 (TG2). Vi ønsker å forstå hvordan et protein fra mat kan gi opphav til autoantistoffer og autoimmunitet.

Utviklingen i moderne diagnostikk gir oss et grunnleggende paradoks: Flere mennesker blir klassifisert som syke samtidig som befolkningen blir friskere. Det gir grunnleggende utfordringer både innen teknikk og etikk. I dette prosjektet vil vi undersøke hvor gode nye diagnostiske metoder for Alzheimers sykdom er.

Blindhet forårsaket av uklar hornhinne rammer millioner på verdensbasis. En nyutviklet biosyntetisk hornhinne kan være en alternativ behandling for disse pasientene, men kan i dag ikke behandle de mest alvorlige former for blindhet hvor hornhinnens stamcellene er gått tapt. Som et første trinn i å videreutvikle den biosyntetiske hornhinnen ønsker vi å studere hornhinnens antatte stamceller med bruk av ny teknologi.

Vårt mål er å finne håp for kreftpasienter som ikke har flere behandlingsmuligheter. Dette gjør vi ved å teste om nye legemidler hemmer kreftcelleveksten hos enkeltpasienter. Vi øyner å kunne gi behandlingsråd innenfor persontilpasset medisin for blod- og benmargskreftpasienter.

Prosjektet kombinerer kreftkirurgi med molekylærbiologi. Målet er å utvikle ny behandling av blærekreft. Vi vil kartlegge RNA-metylering i kreftsvulster, og finne enzymhemmere som påvirker dette. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere i Norge og USA, og deg; om du vil være med å kurere blærekreft?

Dagens influensavaksiner er virksomme kun mot en bestemt type influensa. Hensikten med prosjektet er å utforme nye influensavaksiner som vil gi bredere beskyttelse. Studenten vil undersøke immunresponser og beskyttelse etter vaksinering med ulike nye målstyrte vaksinemolekyler.

Elektroterapi har vist seg nyttig ved blant annet å fremme sårtilheling i hud og hornhinne samt gi økt overlevelse av transplantater. I dette prosjektet er fokus på behandling av blindhet, hvor netthinnen er skadet. Et eksempel er aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), som er en av de vanligste årsaker til blindhet i verden i dag. Tilstanden deles inn i to former, tørr og våt AMD. For den tørre formen, som utgjør mer enn 85 % av tilfellene, finnes ingen etablert behandling. Det er imidlertid knyttet håp til blant annet stamcellebehandling og elektroterapi. Forskergruppen jobber for tiden med begge tilnærmingene.

Autoimmune sykdommer forårsaker betydelig sykelighet og dødelighet. Årsaken til utvikling av autoimmune sykdommer er for det meste ukjent.

En hyppig og en sjelden sykdom: Fibromyalgi (FM) og Maple Syrup Urine Disease (MSUD) representerer hver sin side av skala på mange måter. I dette translasjonsprosjektet vil vi følge opp nedbrytning av spesielle aminosyrer som vi tror er en fellesnevner.

Dette prosjektet ønsker å fremskaffe kunnskap om hvilke barrierer og muligheter som fins i omgivelsene og som påvirker fysisk aktivitet og deltakelse hos personer med kroniske funksjonshemninger.

I nevrotransportørgruppen forsker vi på betydningen av ulike glutamattransportører for normal hjernefunksjon, og hvordan endringer i glutamattransportører kan påvirke utvikling og forløp av nevrologiske sykdommer.

Hjernefunksjoner beror på signalering mellom nerveceller. Glutamin er utgangsstoff for glutamat og GABA - hhv viktigste stimulerende og hemmende signalstoff. Endringer i glutamintilførsel kan forstyrre funksjoner som læring og hukommelse og føre til sykdommer som epilepsi og angst.

Det finnes flere genetiske dyremodeller for Alzheimer’s sykdom for eksperimentelle studier av patogenetiske mekanismer og evaluering av nye behandlingsmetoder. Modellene har ulike egenskaper og valg av rett modell er avgjørende for resultatene. Vi lager derfor et web-basert histologisk atlas over viktige modeller.

Vår målsetting er å identifisere og karakterisere nye regulatorer av hjernesvulster av typen glioblastom. Det overordnede målet er å finne nye terapautiske intervensjonsstratergier for behandling av pasienter med hjernesvulst.

Vil du bidra til bedre behandling av hjertesvikt? Vi har mange spennende prosjekter rettet mot bedre forståelse av hjertesvikt, alle med tanke på å kunne utvikle ny og bedre medikamentell behandling av hjertesvikt.

Dette forskningsprosjektet har som målsetning å forstå mekanismene som ligger til grunn for migrene. Vi induserer en bølge av depolarisering i hjernen til forsøksmus og benytter 2-fotonmikroskopi til å følge responsen til nevroner, gliaceller og blodårer når bølgen passerer.

Presisjonsmedisin er en ny tilnærmingsmåte i kreftbehandling. Vi bruker neste-generasjon sekvensering for å identifisere kreftcelle-spesifikke mutasjoner, og vil identifisere hvilke av disse som kan forutsi tilbakefall etter behandling. Ved å gjøre kreftbehandlingen skreddersydd til hver pasient, håper vi at flere pasienter blir kurert. 

Meningokokksykdom er et globalt helseproblem, spesielt i «meningittbeltet» i Afrika. Prosjektet skal studere glykan variasjon på overflatestrukturer i meningokokker og immun respons ved meningokokksykdom, bærerskap og relevante meningokokk vaksiner.

Mange forskere mener at bevisstheten er vår tids største uløste mysterium. Samtidig er det også et stort praktisk, klinisk og etisk problem at vi ikke kan måle bevissthetsnivået hos pasienter. I dette prosjektet blir du med på å teste og utvikle nye metoder for objektiv måling av menneskers bevissthetstilstand.

Bevisstheten er det som forsvinner når du faller i dyp, drømmeløs søvn, anestesi eller koma, og som kommer tilbake når du våkner opp eller drømmer. Din bevissthet inneholder alle dine opplevelser: Sanseinntrykk, følelser, tanker, minner, fantasier og drømmer.

Akutt hjerteinfarkt rammer omlag 15000 norske pasienter årlig. Hjerteinfarkt oppstår ved stopp i blodforsyning til hjertemuskelen, som gir celledød og en uspesifikk immunreaksjon mot egne celler. Vi leter etter mekanismer for å hindre denne skadelige immunreaksjonen, for å redusere skaden etter hjerteinfarkt.

Vi benytter de nyeste teknologier for å identifisere mutasjoner i pasienter med svært alvorlige nevrologiske sykdommer, og studerer deres cellebiologiske konsekvenser. Vi stiller en presis diagnose samtidig som vi avdekker ny humanbiologisk kunnskap.

Osteoklaster er kroppens benspisere, som spiller en viktig rolle i nedbryting og remodellering av benvev. Økt osteoklast-aktivitet er assosiert med en rekke patologiske tilstander, f.eks osteoporose og revmatoid artritt. Kontroll av osteoklast-utvikling er derfor ekstremt viktig.

Kreft påvirker alle deler av samfunnet, fra enkeltmenneskers livstil, helse og levealder, til helsepolitikk og samfunnsøkonomi. Hvordan vi forstår denne sykdommen og samfunnsproblemet påvirkes i stor grad av massemedia. I dette prosjektet skal vi derfor studere hvordan leger og pasienter tolker informasjon om kreft i media.

Mange pasienter med lymfekreft kan kureres med en kombinasjon av  anti-CD20 monoklonalt antistoff  (rituximab) og kjemoterapi. Men særlig pasienter som får tilbakefall innen 2 år etter diagnosen har dårlig prognose. For disse pasientene er det behov for ny behandling.

Immunterapi har som mål å reaktivere immunforsvaret for å bekjempe kreft og regnes i dag som den mest lovende typen kreftbehandling. Ved hjelp av CyTOF som kan måle over 40 parametre på tusenvis av enkeltceller, har vi som mål å finne immunsjekkpunkt som kan angripes i behandlingen av lymfomer.

Muskel/skjelett plager og smerter er en den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd i Norge. Denne typen plager står for hele 21 % av år levd med helsetap. Betydningen for folkehelsen er stor, og det er ønskelig med strategier for å redusere omfanget av helsetapet.

Mutasjoner på mitokondrielt DNA (mtDNA) kan forårsake medfødte mitokondriepatier så vel som aldersrelaterte sykdommer. For å reversere dette, vil vi bruke nanopartikler til å transplantere mitokondrier med friskt mtDNA.

Søvndeprivasjon er en svært effektiv- men kortvarig - behandling mot depresjon, og har en umiddelbar og sterk antidepressiv virkning på nær 60% av alle deprimerte. Mekanismene bak denne antidepressive effekten er ukjent, men antas å kunne gi viktige svar på hva både depresjon og søvn egentlig er.

Bruk av tvang i psykisk helsevern vekker mange etiske utfordringer. Imidlertid forekommer det anekdotiske fortellinger om pasienter som i ettertid ser nødvendigheten av at tvang ble brukt. Denne studien har som formål å utforske disse synspunktene nærmere.

Innate immune response is the first line of defence against microbial infection. We use global proteomics methods combined with bioinformatics and functional studies to elucidate the molecular mechanisms involved in activation of innate immunity. Our current focus is to characterize the role of vesicle-mediated protein secretion in innate immune response.

Alder er den viktigste årsaken til de fleste viktige sykdommer. Det er mulig å reversere alderen til en celle, men den mister da fullstendig sin identitet og likner på et befruktet egg. Vi undersøker om vi kan reversere cellers alder uten at de mister sin identitet.

Selvmordsatferd er komplisert og kan påvirkes av mange faktorer i livet. Storskala befolkningsstudier kan få kunnskap som grunnlag for utvikling av effektive strategier for forebygging.

Nattskiftarbeidere har ofte dårlig søvnkvalitet og har mer smerteplager enn andre. Kan nevrofysiologiske tester avklare om det er nattarbeidet, søvnrestriksjonen, eller en seleksjon av spesielt utsatte personer til nattarbeid som forklarer dette?

Fibromyalgi er igjen kåret av norske leger til sykdommen med lavest status. Vi ønsker å kartlegge behandlingstilbudet for denne gruppen og prøve ut et nytt strukturert behandlingstiltak i en randomisert kontrollert studie.

GABA er hjernens viktigste inhibitoriske transmitter. De to viktigste proteinene som er ansvarlig for å inaktivere transmitter GABA er GABA-transportør nummer 1 (GAT1) og nummer 3 (GAT3). Vi har slettet genet for GAT3 slik at vi har mus som mangler GAT3. Hvilke konsekvenser for dette?

Prosjektet er klinisk relevant og har som målsetting å undersøke bevegelsen i illiosakralleddet (IS-ledd) etter ryggkirurgi med fiksasjon over flere nivåer.  I samarbeid med klinikere undersøker vi hvilken effekt valg av kirurgi har på smerter i IS ledd og kartlegger retrospektivt hvor stort problemet er i en pasientkohort over lengre tid.

HIV kan føre til utvikling av alvorlig immunsvikt. Introduksjon av effektiv antiretroviral behandling har forbedret prognosen ved HIV-infeksjon betraktelig, men mange utfordringer gjenstår. Ved avbrutt behandling vil det latente viruset kunne reaktiveres og forårsake ny infeksjoner.

Rask oppstart av god HLR, rask defibrillering og god intensivbehandling øker sjansen for å overleve uten nevrologiske utfall etter hjertestans. Vi ønsker å undersøke ulike strategier for å beskytte hjernen etter vellykket resuscitering av hjertestans i en grisemodell.

Mange forskere mener at bevisstheten er vår tids største uløste mysterium. Samtidig er det også et stort praktisk, klinisk og etisk problem at vi ikke kan måle bevissthetsnivået hos pasienter. I dette prosjektet blir du med på å teste og utvikle nye metoder for objektiv måling av dyrs bevissthetstilstand.

Ataxia Telangiectasia (AT) er en alvorlig fremadskridende nevrologisk sykdom som rammer barn. Det finnes ingen behandling som forsinker sykdomsutviklingen, men ny forskning har vist at det nå kan være mulig å hjelpe disse barna.

Optiske illusjoner gir pupilleforandringer hos mennesker, gjelder det også hos mus? Hvilke hjernenettverk er involvert i denne responsen? Vi vil avdekke nye prinsipper for hvordan hjernebarken hos pattedyr bearbeider synsinformasjon, og hva det kan lære oss om nevropsykiatriske sykdommer.