Bakgrunn
Antibiotikaresistens er et økende problem over hele verden. I 2019 døde 1,27 millioner mennesker som følge av bakteriell resistens. Estimater anslår at tallet vil øke til 10 millioner på verdensbasis innen 2050. Antibiotika brukes i mange sektorer verden over, som helse, landbruk og sjønæring. Overforbruk av antibiotika setter derfor hele planetens helse på spill. Samtidig vil mangel på effektive antibiotika ikke bare påvirke menneskers sykelighet og dødelighet, men sette hele samfunnsutviklingen og en bærekraftig framtid på spill. Verdens Helseorganisasjon lanserte en global handlingsplan for antibiotikaresistens i 2015. Norge har, i tråd med den globale handlingsplanen, utviklet nasjonale handlingsplaner mot antibiotikaresistens.
Fordi bruk av antibiotika driver utvikling av resistens, er et sentralt mål å sørge for rett bruk av antibiotika, og særlig å redusere unødvendig bruk av bredspektrede klasser. Kliniske retningslinjer for primær- og spesialisthelsetjenesten er et av tiltakene som skal sørge for rett bruk av antibiotika i norske helsetjenester.
Antibiotikastyring har som mål å gi pasientene en antibiotikabehandling som gir best klinisk resultat, med færrest mulige bivirkninger og minst mulig innvirkning på resistensutviklingen. Kliniske retningslinjer, revisjon og kompetanseheving er noen av de sentrale tiltakene i antibiotikastyring. Forskning på antibiotikastyring viser imidlertid at etterlevelsen av tiltakene er varierende. Nyere studier innen antibiotikastyring har dokumentert behov for bedre innsikt i hvordan den lokale konteksten påvirker bruken av antibiotika og retningslinjer.
Kvalitative studier på antibiotikastyring har vist at det er mange og ulike kontekstuelle forhold som spiller inn i medisinske beslutninger; kulturelle normer, økonomiske, etiske og materielle vurderinger er med på å forme beslutninger. Flere studier peker også på at når kliniske retningslinjer (guidelines) skal implementeres i eksisterende kollektive sosio-materielle normer (mindlines) oppstår det dilemmaer i form av motstridende hensyn som må veies mot hverandre. Disse kvalitative studiene kan utdype og nyansere forskning som viser manglende etterlevelse av retningslinjer.
Denne studien undersøker antibiotikapraksiser i ulike avdelinger i et sykehus med søkelys på de ulike forhold som spiller inn i beslutninger, og de dilemmaene som oppstår i skjæringspunktet mellom eksisterende praksis og kliniske retningslinjer. Målet er å skaffe fram nyansert og forskningsbasert kunnskap om hvilke forhold som påvirker kliniske beslutninger om antibiotika.
Problemstilling
- Hvilke kontekstuelle forhold spiller inn i kliniske beslutninger om antibiotika i sykehus?
- Hvilke dilemmaer står helsepersonell ovenfor når beslutninger om antibiotika skal tas i tråd med kliniske retningslinjer i sykehus?
Mål og metode
Studiens hovedmål er å skape forskningsbasert kunnskap om antbiotikabruk i sykehus. Studien vil bidra til 1) å styrke antibiotikastyring ved å skape grunnlag for gode tiltak og 2) internasjonal forskning på antibiotikastyring og implementering
Prosjektet er kvalitativt. Data samles gjennom en kombinasjon av observasjon, intervju og journalstudier på tvers av 3-4 avdelinger.
Prosjektet er REK-godkjent og startes opp høsten 2022.
Studentens arbeidsoppgaver
Forskningslinjestudenten vil inngå i alle deler av prosjektet og jobbe tett med forskerne i prosjektet. Vi ser for oss at studenten vil:
- Gjennomføre feltarbeid i sykehus: delta i innsamling av data gjennom observasjon, intervjuer og innhenting av data fra journal
- Bidra i analysearbeid, med selvstendig analyse og i samarbeid med forskerne
- Delta i forskergruppas arbeid med formidling av resultater internt og eksternt
- Skrive egne artikler og evt delta i skriving med de andre i gruppa
Om forskningsmiljøet
Prosjektet er et samarbeid mellom Senter for bærekraft i helseutdanningene (SHE) og Oslo Universitetssykehus (OUS). Veiledere vil være forsker Ida Lillehagen (Ph.d) og postdoktor Carolina Rau (MD, Ph.d), som begge jobber ved SHE. I tillegg vil studenten bli innlemmet i prosjektets forskergruppe. Denne er interdisiplinær og inkluderer forskere med ekspertise innen antibiotika og antibiotikastyring. Fra OUS deltar Marta Vucovic (farmsi), Jørgen Bjørnholt (mikrobiologi) og Kristian Tonby (infeksjonsmedisin). Prosjektet vil også samarbeide med antibiotikastyringsgruppen ved OUS. To medisinstudenter skriver prosjektoppgave i prosjektet.
Forskerlinjestudenten vil få arbeidsplass ved SHE, og mulighet til å delta i forskergruppa Antimicrobials in Complex Systems (AMiCS) ved SHE. Dette er en interdisinplinær forskergruppe bestående av forskere, phd-kandidater og master- og forskerlinjestudenter som alle jobber med prosjekter om antibiotikaresistens. AMiCS huser flere internasjonale prosjekter og jobber med verdensledende forskere på tvers av medisin og humaniora.
Kontakt
AMiCS: https://www.med.uio.no/she/grupper/antibiotikaresistens/index.html