Besøksforbud i sykehus: Hvordan påvirkes syke nyfødte barn i koronatiden?

Vi vil måle stressmarkører i spytt hos nyfødte barn innlagt i nyfødtintensivavdeling i koronatiden. Hypotese: Det er forskjeller i stresshormon-nivåer hos barn utsatt for streng begrensning av samvær med foreldrene sammenlignet med barn som ikke har vært utsatt for slike restriksjoner.

Bakgrunn

Stress, i tillegg til akutte og kroniske sykdomstilstander og medisinsk behandling, kan påvirke de nyfødte barnas helse her og nå og på sikt. Det tyder på at samvær og interaksjon med foreldrene i nyfødtintensiv avdeling er helsefremmende for det syke nyfødte barnet, blant annet ved å redusere stress.

Kortisol er et av flere hormoner som frigjøres fra binyrene i respons på stress. Stresshormoner kan på kort sikt ha en beskyttende effekt, bl.a. ved å opprettholde et tilfredsstillende blodtrykk og blodsukkernivå. På den andre siden kan en langvarig stressrespons føre til endrete organfunksjoner. En økt stressrespons med forhøyete nivåer av sirkulerende kortisol kan gi høyt blodsukker, forhøyet hjertefrekvens, høyt blodtrykk og insulinresistens. Måling av kortisol og andre stresshormoner kan gi informasjon om stressnivå hos barna.

Et av tiltakene som norske myndigheter innførte for å begrense utbredelsen av COVID-19 i befolkningen var besøksforbud ved sykehusene. For syke nyfødte og for tidlig fødte barn i Nyfødtintensivavdelingen på Oslo Universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet betyr det per januar 2021 at kun én forelder/foresatt kan oppholde seg i avdelingen sammen med barnet per 8 timers vaktskift. I tillegg får foreldrene ikke være til stede under rapporter og visitt

Problemstilling

  • Hvordan har syke nyfødte i nyfødtintensiv avdeling respondert i en situasjon med betydelige begrensninger i foreldrenes tilstedeværelse i avdelingen?
  • Har smitteverntiltakene langsiktige konsekvenser for barna?
  • Kunnskapen er viktig for fremtidige situasjoner med økt smittepress i befolkningen. Da vil kunnskap om de indirekte effektene av sykdommen kunne legges til grunn for hvordan tiltak utformes og iverksettes.

Mål

  • Å undersøke om det at foreldrene er mindre sammen med sine syke nyfødte barn på sykehuset fører til økt stressnivå hos de nyfødte barna.
  • Å undersøke om det at foreldrene er mindre sammen med sine syke nyfødte barn på sykehuset fører til påvirket sosio-emosjonell utvikling hos barna ved cirka 2 års alder.

Metode

  • Datainnsamling/pasientinklusjon ved Nyfødtintensivavdelingen Rikshospitalet: spyttsamling.
  • Samarbeid med Hormonlaboratoriet Aker: massespektrometrisk spyttanalyse stresshormoner.
  • Prosjektsøknad er godkjent i Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og tilrådet av Personvernombud Oslo Universitetssykehus.
  • Undersøke* alle nyfødte barn som er innlagt i Nyfødtintensivavdelingen ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet i perioden med begrensninger av foreldrenes tilstedeværelse i avdelingen.
  • Undersøke* alle nyfødte barn som er innlagt i Nyfødtintensivavdelingen i en tilsvarende lang periode etter at avdelingen er tilbake i vanlig drift uten begrensninger i foreldrenes tilstedeværelse.

*Registrere samvær foreldre/barn (foreldreutfylt dagbok) i timer per døgn over tre døgn og måle stressmarkørene kortisol, kortison, 11-deoksykortisol og metanefriner, i spytt morgen og kveld de samme døgnene. Elektronisk spørreskjema ved cirka 2 års alder.

Studentens arbeidsoppgaver

  • Ferdigstille protokoll – gjøre den til ”sin egen”
  • Delta i innsamling av spyttprøver og dagbokregistreringer
  • Delta/observere spyttanalyser på Hormonlaboratoriet
  • Bidra i langtidsoppfølgingen (spørreskjema) – aktuelt hvis studenten fortsetter til ph.d.
  • Sammenstille data og utføre statistiske analyser
  • Tolke resultater og skrive sammen
  • Publisere/presentere

Om Forskningsmiljøet

Forskningsgruppen Klinisk nyfødtmedisin, infeksjon, epidemiologi og ernæring ledes av Arild Rønnestad og holder til på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Gruppen består av overleger (inkludert førsteamanuensis), stipendiater (overleger og leger i spesialisering), spesialsykepleier/konsulent, ernæringsfysiolog og stud.med.             

Overlege Anne Lee Solevåg vil være hovedveileder for prosjektet. Hun har erfaring med veiledning av ph.d.-kandidater og medisinerstudenter i prosjektoppgave. Arild Rønnestad vil være medveileder, han har også erfaring med veiledning av ph.d.-kandidater og forskerlinjestudenter.

Svetlana Zykova og Per Medbøe Thorsby (seksjonsoverlege og leder for Enhet for medisinsk laboratorieendokrinologi og forskning) er samarbeidspartnere Hormonlaboratoriet Aker.

Du kan ta kontakt med veilederne Anne Lee Solevåg på telefon 41469314 eller Arild Rønnestad på telefon 92202991.

Emneord: Klinisk prosjekt, Atferd, Diabetes og hormoner, Mor og barn
Publisert 3. juni 2020 16:55 - Sist endret 19. jan. 2021 13:37