Effekt av et ERAS (Enhanced Recovery After Surgery) program for pasienter med gynekologisk kreft

Dette prosjektet vil evaluere implementeringen av en enhanced recovery after surgery (ERAS) eller “Fast Track” program for pasienter med (mistenkt) avansert eggstokk-, eggleder- og bukhinnekreft. Kliniske data er samlet inn mellom 2017 og 2019.

Bakgrunn

Forbedring av perioperativ omsorg er viktig da det er en sterk kvalitetsindikator for kirurgisk behandling av pasienter. Av alle gynekologiske kreftpasienter gjennomgår pasienter med avansert ovarie-, eggleder- og peritonealkreft den mest omfattende kirurgien som sikter mot maksimal tumorreduksjon. Null resttumor har konsekvent blitt rapportert å være assosiert med bedre prognose, men krever ofte multiviscerale reseksjoner og tarmkirurgi med anastomoser. Det er avgjørende å redusere postoperativ sykelighet fordi disse pasientene må gjennomgå adjuvant kjemoterapi, fortrinnsvis snart etter operasjonen. Peri- og postoperativ omsorg på avd. for gynekologisk kreft var preget av tradisjonelle paradigmer og mangel på standardisering. Et evidensbasert klinisk behandlingsprogram som gjør at pasienten kommer seg raskere etter operasjonen har derfor stor forbedringspotensiale for det kliniske forløpet etter operasjonen.  I 2018 implementerte vi et omfattende standardisert behandlingsprogram for våre pasienter og planlegger å evaluere denne prosessen nå.  Programmet inkluderer kortere fastetider, unngått rutinemessig tarmtømning, tidlig mobilisering, standardisert kvalmeprofylakse etc. Pasienter som gjennomgår laparotomi for (mistenkt) ovarie-, eggleder- eller bukhinnekreft ble inkludert. Målet med prosjektet er å studere om behandlende lege/sykepleier har fulgt de nye retningslinjer samt å studere kliniske utfall etter innføring av programmet. Det er også mulighet for å studere pasientrapporterte data i prosjektet.

Problemstilling

  • Å vurdere om man har fulgt ERAS-retningslinjene
  • Å studere kliniske resultater etter implementeringen
  • Å sammenligne viktige resultater før og etter implementering (sykehusopphold, komplikasjoner osv.)
  • Å studere pasient-rapporterte data etter implementeringen

Mål og metode

Design: Kvalitetssikringsprosjekt utformet som en prospektiv observasjonsstudie. Kliniske data er samlet inn før og etter implementering på papirform. Pasientrapporterte data (ESAS) er tilgjengelig via pasientens elektroniske system. Ca 200 pasienter er inkludert mellom 2017 og 2019.

Statistisk analyse

Dette er en kvalitetssikringsstudie. Beskrivende statistikk vil bli brukt til å beskrive de demografiske og kliniske egenskapene til inkluderte pasienter som ble operert med mistanke om (avansert) kreft i eggstokkene/eggleder eller bukhinne. Kliniske utfall vil bli beskrevet ved hjelp av frekvenser og prosenter eller oppsummeringsstatistikk etter behov. Sammenligninger mellom grupper (før og etter implementering) vil bli utført med hensyn til tid til mobilisering, tid til toleranse for diett ved hjelp av to-tailed t-tester (for kontinuerlige variabler), eller Chi-square / Fisher er nøyaktig tester (for kategoriske variabler) etter behov. Prosjektlederen har gjennomgått den tilgjengelige litteraturen for å estimere gjennomsnitt og standardavviket for disse utfallsmålene i en sammenlignbar populasjon. Imidlertid er slike data ikke tilgjengelige for pasienter som gjennomgår operasjon for mistanke om (avansert) kreft i eggstokkene. Analysene av data før implementeringen vil derfor også bli brukt til å estimere referansemål for relevante utfallsmål og beregne utvalgsstørrelser med tilstrekkelig kraft til å oppdage klinisk viktige forskjeller for etter implementeringsfasen. Alle statistiske tester vil være tosidige. P-verdier <0,05 vil bli vurdert statistisk signifikante. Statistisk programvarepakke (STATA eller SPSS), vil bli brukt til analysene.

Studentens arbeidsoppgaver

  • Fullføre databasen basert på papirformularer med hjelp av datamanager og veileder
  • Statistiske analyser i samarbeid med statistikker
  • Tolkning av resultater
  • Diskusjon av delstudier innenfor tilgjengelige data
  • Skriving av abstrakt / manuskript

Om forskingsgruppen

Jeg leder forskergruppen for gynekologisk kreft og jobber som overlege på avd. for gynekologisk kreft. Jeg leder også den nasjonale kompetansetjenesten for gynekologisk onkologi. Forskningsgruppen består av flere dyktige og entusiastiske klinikere og har tilknyttede medlemmer i avd. for patologi og Institutt for kreftforskning. Vi har også en utprøvningsenhet der vi rekrutterer til nasjonale og internasjonale kliniske behandlingsstudier. Gruppen har for tiden to doktorgradskandidater; en forventes å fullføre sin ph.d. tidlig neste år. Jeg er også medveileder for en annen doktorgradskandidat, og involvert i oppfølging av studenter med studentoppgave. Jeg holder en 20% UiO stilling som førsteamanuensis som gir meg den nødvendige tiden til å veilede deg i dette prosjektet. Dette prosjektet har høy klinisk relevans og den er gjennomførbar innenfor denne tidsrammen da det meste av datainnsamlingen allerede er utført. En del av dataene må valideres opp mot pasientjournal før de kan plottes av datamanagern. Prosjektet er organisert i nært samarbeid med Institutt for anestesi på Radiumhospitalet slik at du kommer til å jobbe med flere kliniske disipliner. Vi er også i ferd med å søke finansiering for en pilotstudie om bruk av LiDCO-basert væskebehandling for å optimalisere perioperativ væskemanagement.

 

 

Emneord: Klinisk prosjekt, Kjønnsorganer, Kreft
Publisert 27. feb. 2019 09:03 - Sist endret 27. feb. 2019 15:33