Effekt av vaksinering ved overvekt

Vaksiner er det viktigste verktøyet vi har for forebygging av infeksjonssykdommer, men overvekt reduserer effekt. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke hva som gjør at immunresponsen i overvektige ikke er like effektiv som i normalvektige.

Bakgrunn

Årlige utbrudd av influensa gjør at de fleste av oss har et ufrivillig nært forhold til denne infeksjonssykdommen. De årlige utbruddene er forårsaket av mindre endringer i de ytre proteinene på viruset (hemagglutinin og neuraminidase) som medfører at immunsystemet ikke alltid gjenkjenner viruset selv om det allerede har møtt en tidligere variant (antigenisk drift). I tillegg til disse årlige mindre endringene, vil det med jevne mellomrom oppstå større og mer radikale endringer (antigenisk skift), som gjør at befolkningen står mer eller mindre ubeskyttet mot sykdom. Slike radikale endringer har, blant annet, forårsaket Spanskesyken under første verdenskrig samt svineinfluensaepidemien i 2009.

Under influensapandemien i 2009 ble det klart at overvektige utgjorde en risikogruppe for økt morbiditet og mortalitet etter influensasmitte. Dessverre har man også senere vist av vaksiner har lavere effekt i overvektige enn i normalvektige individer. Dagens strategi er å forsøke å vaksinere overvektige med større vaksinedoser, eller å inkludere mer adjuvant. Dette har imidlertid vist seg å ha liten innvirkning på effekt etter vaksinering i overvektige. Hensikten med dette prosjektet er derfor å forsøke å beskrive kvalitative forskjeller i den immunresponsen som er indusert etter influensavaksinering, og benytte denne kunnskapen til utvikling av nye vaksineformater som effektivt kan beskytte også overvektige mot influensa.

Problemstilling

Hensikten med prosjektet er å undersøke hvorvidt antistoffer og T celler indusert etter vaksinering i overvektige og normalvektige personer har ulikt potensiale for å beskytte mot influensa. 

Mål og metode

Vi vil ta blodprøver av overvektige og normalvektige personer etter influensa- og koronavaksinering, og undersøke de induserte immunresponsene. For undersøkelse av antistoffer vil vi, for eksempel, benytte ELISA, nøytralisasjonsassay og hemagglutinering-inhibisjons (HI)-assay. Vi vil i tillegg undersøke B- og T celler ved hjelp av flow cytometri.

Studentens arbeidsoppgaver

  • Delta i innsamling av blodprøver etter influensavaksinering.
  • Analysere antistoffnivåene i sera etter vaksinering.
  • Undersøke affinitet av vaksineinduserte antistoff.
  • Evaluere T celleresponser etter antigenstimulering av PBMC fra vaksinerte individer.

Om forskningsmiljøet

Prosjektet er en del av forskningsgruppen til Gunnveig Grødeland, hvor det i øyeblikket er 1 postdoc, 2 stipendiater, og 2 masterstudenter.  Gruppen arbeider med hvordan adaptiv immunitet kan moduleres til utvikling av den mest relevante typen beskyttelse i et gitt scenario, og har lang erfaring i utvikling av nye vaksiner. Vi har et godt faglig og sosialt miljø, og studenten vil få mulighet til å delta i grunnforskning med et klart translasjonsperspektiv.

Hovedveileder, Gunnveig Grødeland, har tidligere veiledet en forskerlinjestudent, Ane Marie Anderson, som nå er stipendiat i gruppen. Som forskerlinjestudent vil du regelmessig delta på prosjektmøter hvor du vil få tilbakemeldinger på prosjektet ditt, og også delta i diskusjoner av andres vitenskapelige resultater. Vi har også en journal club hvor vi diskuterer relevante artikler innad i gruppen, og i tillegg er det en ukentlig journal club om immunologi med hele fagmiljøet.

Vi samarbeider med andre forskningsgrupper både internasjonalt og i Norge, og som forskelinjestudent vil du få muligheten til å delta i diskusjoner og møter også med andre relevante partnere.

Emneord: Laboratorieprosjekt, Translasjonsforskning, Blod og immunologi, Celler og molekyler, Livsvitenskap, Sykdommer
Publisert 17. sep. 2019 14:21 - Sist endret 12. okt. 2020 13:47