Lokal antibiotika i korsbåndskirurgi - Nytte eller resistensutvikling?

Det aktuelle prosjektet vil kombinere kliniske studier med deskriptive, samt en registerstudie for å undersøke effekten av økende bruk av lokal antibiotika på forekomsten av infeksjoner i korsbåndskirurgien. Nasjonale føringer er å redusere antibiotikabruk med 30% fra 2015 til 2021.

Bakgrunn

Antibiotika og vaksiner er de to viktigste redskapene i medisin til å bekjempe massedød i det moderne samfunnet. Ortopedisk kirurgi og gastrokirurgi vil i mange tilfeller være umulig uten antibiotika-støtte. Problemet med antibiotikaresistens har blitt motvirket med at vi kontinuerlig har klart å utvikle nye anti-mikrobiale midler. Dagens situasjon er imidlertid at det ikke er sannsynlig med nye anti-mikrobielle midler på årene fremover. Strategien blir derfor å bremse resistensutvikling med en restriktiv antibiotikabruk for å begrense resistensutvikling og Helse Sør-Øst har et sentralt mål om at antibiotika-bruken skal ned. Lokal bruk av antibiotika til forebyggelse av postoperativ infeksjon er generelt sett dårlig dokumentert. I ortopedien brukes det i Europa antibiotika i bensement ved implantatkirurgi, men denne bruken har dårlig støtte i litteraturen, og nye studier er på vei for å avklare om dette er nyttig eller skadelig. Antibiotikaholdige matter til forebyggelse av postoperative infeksjoner ved hoftebrudd ble i en norsk studie vist å ikke være effektivt.

Lokal antibiotika-bruk ved korsbåndskirurgi ble først introdusert i Australia og praksis ble senere overført til England og har deretter blitt vanlig i store deler av Europa. Bruken av Vancomycin til dette er nå etablert praksis også i våre naboland Sverige og Danmark og en kartlegging før Ortopedisk høstmøte i Norge i 2019 viste økende tendens til dette også i Norge. Det er generell enighet om at antibiotika-bruken bør holdes på et minimum. Prosjektet vil se på de sentrale problemstillingene i argumentasjonen rundt dette, for om mulig kunne gi et bedre evidensgrunnlag, slik at føringer for dette ikke skal bli styrt av følelser og frykt.

Problemstilling

  1. Hvor stort er problemet med forurensing av korsbåndsgraft og hva er sann insidens?
    • Telefonundersøkelse hvor 1000 pasienter fra registeret intervjues for å finne sann insidens av infeksjoner
    • En deskriptiv studie hvor man undersøker hvordan graftet behandles i operasjonsstuen for å undersøke:
      • muligheter for at graftet blir eksponert for bakterier, hudkontakt osv.
      • undersøker om bruken av lokal antibiotika kan ha teoretisk mulighet for å virke (blir graftet tilstrekkelig eksponert)
  2. Hva er konsekvensen for knefunksjonen for pasienter som får en infeksjon etter korsbåndskirurgi på to og fem års oppfølging?
  3. Har innføring av lokal antibiotika på graftet effekt på infeksjonsraten?
    • Utenlandske studier tyder på dette. I og med at det nå føres på korsbåndskjemaet om dette blir brukt i tillegg til generell antibiotika profylakse så kan vi monitorere om dette har effekt. Dette vil vi se på i rapporteringen av reoperasjon på grunn av infeksjon i korsbånd registeret i tre år fra denne registeringen ble innført. Da det gjøres rundt 2000 korsbåndoperasjoner i Norge pr år og en Power analyse viser at vi må ha 2100 med lokal antibiotika applikasjon for å teste påstanden om at dette fjerner forekomsten av postoperative infeksjoner helt siden insidensen av denne komplikasjonen er svært lav også med dagens praksis. Da er det spesielt viktig å ha klarlagt sann insidens i den første studien.

Mål og metode

Mange forhold kan ha betydning for forurensningsgraden av korsbåndsgraft, som kvaliteten på operasjonsstuen og kirurgisk teknikk. Dette kan undersøkes i en deskriptiv studie med prøvetaking av graftene og registrering av tiden graftet er utenfor kroppen. Målet er å undersøke forurensningsgraden av graftet og sammenlikne dette med det som er funnet i internasjonale studier. Innføring av denne praksisen har jo ofte skjedd ved senter som har ligget høyt i postoperative infeksjoner og som et av flere tiltak. Selv om effekten ofte har vært tilskrevet lokal antibiotika så er dette usikkert. En studie på forurensningsgrad ved optimal kirurgisk teknikk vil derfor være oppklarende. Metoden vil være bakteriologisk prøve fra graftet før innsetting evt. i kombinasjon med en liten biopsi for å få mest mulig material til bakteriologisk dyrkning, samt en deskriptiv studie av forhold av betydning.

Studentens arbeidsoppgaver

  • Studie 1: Samle data fra 200 prøver fra korsbåndsrekonstruksjoner og følge opp dyrkningssvar, gjennomføre statistiske analyser og skrive utkast til artikkel.
  • Studie 2: Samle et materiale med pasienter som har gjennomgått postoperativ infeksjon etter korsbåndskirurgi og har insidensen vært konstant siden 2010 er det estimert at dette tallet nå nærmer seg 100. Data fra to- og fem års-kontroll foreligger i korsbåndsregisteret og kan brukes til å evaluere funksjon sammenlignet med den store gruppen som ikke har gjennomgått infeksjon for å se om de kommer bedre eller dårligere ut. Studenten vil her rense data og gjennomføre analyser i samarbeid med statistiker for å besvare dette forskningsspørsmålet. I tillegg vil studenten skrive artikkel og gjennomføre revisjoner frem til publikasjon.
  • Studie 3: Vi vil sammen med korsbåndsregisteret i Bergen monitorere effekten av bruk av lokal antibiotika. I og med denne registeringen først ble i igangsatt i 2020, vil det gå tre år før man har nok data til å gjøre analyser og det kan også være mørketall her med uregistrerte infeksjoner. Studenten vil sammen med offentlig register følge opp eventuelle uregistrerte infeksjoner for å kunne kartlegge sann insidens.

Om forskningsmiljøet

Forskningsgruppen er lokalisert på Ahus og er ung og dynamisk med over 30 pågående prosjekt. Tilbakemeldinger fra andre forskerlinjestudenter og studenter i fordypningspraksis har vært gode. Jeg tror den aktuelle studenten vil trives godt hos oss og vil ha god støtte av erfarne forskere i gruppen frem til fullføring av prosjektet. Prosjektet er klinisk relevant og kan brukes videre i flere spesialiteter. Vi har også et godt samarbeid med Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøyskole på flere prosjekter. Vi vil også samarbeide med overlege Einar Andreas Sivertsen på Lovisenberg sykehus for å gi studenten best mulig veiledning gjennom prosjektet.

 

 

 

 

Emneord: Klinisk prosjekt, Farmakologi og medikamentbruk, Global helse, Infeksjoner, Legemidler, Muskel og skjelett, Sykdommer
Publisert 12. feb. 2021 15:23 - Sist endret 12. feb. 2021 15:23