Økt tilgjengelighet av lever for donasjon med maskinperfusjon

Mange lever fra organdonorer kastes når det mistenkes manglende funksjon, noe som baseres på en upresis klinisk vurdering. Vi har som mål å utvide antallet donorlever ved å forbehandle, overvåke og forbedre skadede donorlever i maskinperfusjon.

Bakgrunn

I dag dør mange pasienter på ventelister for lever transplantasjon. Mange organer kastes når det mistenkes manglende funksjon, noe som baseres på en upresis klinisk vurdering. Levertransplantasjon hos pasienter med uhelbredelig leverkreft kan øke overlevelsen og representerer en ny indikasjon. Vi har gjort studier som viser at hos nøye utvalgte pasienter vil en levertransplantasjon fører til at to tredjedeler av kreftpasientene vil være i live etter fem år med god livskvalitet. 9 av 10 ville ha dødd i løpet av måneder hvis de ikke hadde fått en ny lever. Vi har som mål å utvide antallet tilgjengelige donorlever spesielt for leverkreftpasienter ved å forbehandle, overvåke og forbedre skadede donorlever, som ellers vil bli kastet.

Selv om leveren virker svært skadet i donor ved organuttak er det nemlig ikke utelukket at leveren er mulig å transplantere fordi leveren har en unik evne til å reparere seg selv. Utfordringen i dag er å forutsi om en skadet donorlever vil ha evnen til å reparere seg selv i tilstrekkelig grad. Dersom vi i større grad kan teste leverens funksjon før transplantasjon, er det sannsynlig at flere pasienter med leverkreft kan tilbys slik behandling.

Leverperfusjon
Liver Assist maskinperfusjonssystemet med lever som er koblet opp og perfunderes med blod gjennom v. porta og art. hepatica. Leveren monitoreres med mikrodialyse, CO2 biosensorer og elektrisk impedansmåling. © S. Pischke

OUS HF har derfor anskaffet en maskin som vil gjøre det mulig å teste funksjon og kvalitet før leveren blir transplantert. I dette prosjektet skal en skadet lever (som normalt IKKE ville bli brukt da den oppfattes å ha for dårlig funksjon) tas ut av organdonoren og settes i denne maskinen. Her blir leveren perfundert med kald preservasjonsvæske, noe som fører til at celle metabolisme saktes, oksygen tilføres, og skadelige avfallsstoffer som oppsto før og under organuttak skylles ut. Etter denne tidsperioden forsørges leveren med blod fra blodgivere. Dette gjør at vi kan simulere hva som vil skje ved en transplantasjon til et menneske. Mens maskinen "holder leveren i live" og forhåpentlig gjør den mer funksjonsdyktig, måler man med forskjellig utstyr (mikrodialyse, impedansmåling, automatisert bilde taking/tolkning og CO2-overvåkning) for å se om leveren får bedre funksjon. Disse målingene vil kunne indikere at denne leveren vil kunne helbrede seg selv når den blir transplantert til et menneske. Vi vil med andre ord utvikle et behandlingsopplegg som sikrer best mulig funksjon og reparasjon i slike donororganer. I tillegg vil vi utvikle de nevnte sensorene som vil gi tydeligere svar på funksjonsnivå og kvalitet i organer som vi i dag ikke kan bruke til transplantasjon.

Problemstilling

Leveren skal settes i maskinen og perfunderes kaldt. Vi vet i dag ikke:

  • hva er best lengde av kald perfusjon (hvor mange timer skal lever perfunderes kaldt)?
  • hvordan reagerer metabolisme av lever og spesielt mitokondrier i denne fasen?

Mål og metode

Metode:

  • Lever fra humane donorer som er vurdert som ubrukelig for transplantasjon vil bli satt på maskinperfusjon og perfundert med kald preservasjonsvæske for opptil 10 timer.
  • Biosensorer (mikrodialyse, impedansmåling, automatisert bilde taking/tolkning og CO2-overvåkning) vil bli lagt inn i leveren.
  • Prøver fra leveren og fra perfusjonsvæske vil bli samlet og samlet analysert i laboratorie for mitokondriell skade og inflammasjon.
  • Dette er en translasjonell prosjekt som inneholder organdonasjon, organbehandling (intensivmedisin/transplantasjonskirurgi) og vitenskapelige analyser som nødvendiggjør interesse for molekylærbiologiske metoder, fysiologi og matematikk.

Mål:

  • Sammen med teamet etablere kald leverperfusjon som en mulighet til å lagre og vurdere levere FØR de transplanteres.
  • Finne ut best tid til å lagre leveren kald under maskinperfusjon.
  • Finne ut hvordan leveren reagerer på kald perfusjon og om kald perfusjon fører til en beskyttelse av leveren.

Studentens arbeidsoppgaver

Studenten skal lære seg å overvåke leveren under kald maskinperfusjon, ta selvstendig prøver fra lever og perfusat. Leverperfusjon vil ofte foregår om natten, noe som er begrunnet i logistikk rundt organdonasjon og nattarbeid må derfor påregnes. Analyse av prøver og data fra biosensorer vil også utføres av student. Student skal presentere resultatene på internasjonale konferanser og publisere en artikkel.

Om forskningsmiljøet

Forskningsgruppen består av gruppeleder Søren Pischke, (som vil bli hovedveileder) overlege i anestesi/intensivmedisin og forsker ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, to forskere, to ph.d.- kandidater samt flere samarbeidspartnere fra Oslo Universitetssykehus og internasjonalt. Samarbeidspartnere ved OUS kommer fra transplantasjonskirurgi, medisinsk teknisk avdeling og anestesi. Utenfor OUS jobber vi tett sammen med hjertefysiologi gruppen ved Institutt for medisinske basalfag og internasjonalt med det ledende organperfusjonsmiljø i Groningen, Nederland. Vi har et godt miljø i en gruppe som er i utvikling for å implementere organperfusjon i klinikken. Alle metoder er etablerte, godkjenninger fra REK er innhentet og studien fullfinansiert. I dette prosjektet vil du få et innblikk i klinikken rundt organtransplantasjon, klinisk og preklinisk forskning og vi vil jobbe hardt for at du blir en del av teamet, utvikler deg og lykkes.

Kontakt

Søren Pischke

Emneord: Translasjonsforskning, Kroppens organer, Livsvitenskap, mage og tarm, Sykdommer
Publisert 21. sep. 2021 13:13 - Sist endret 21. sep. 2021 13:13