Eldre hadde i snitt 17 ulike pleiere på fire uker

Pleietrengende eldre må forholde seg til langt flere ansatte i hjemmetjenesten enn det som er faglig anbefalt. Pasientene klager ikke, i motsetning til de pårørende.

Få pleiere å forholde seg til er ansett som klinisk bra, fordi pleierne etterhvert kjenner pasienten godt og oppdager selv små endringer som skjer med pasienten over tid. Foto: Colourbox

Det er langt mellom sykehjemsplassene for de eldste blant oss.

Stadig flere eldre blir boende hjemme selv om de både er syke, svake og sterkt pleietrengende.

Det betyr at flere pleiere må gjøre jobben sin ute i de tusen hjem, noe som krever et høyt bemanningsnivå for å få turnusen til å gå rundt.

I dette puslespillet taper som regel idealet om å bygge personlige forhold mellom pleier og pasient, det forskerne kaller kontinuitet i pasientpleien.

- Det er ansett som klinisk sett bra å ha få pleiere å forholde seg til. Disse pleierne vil etterhvert kjenne pasienten godt og oppdage selv små endringer som skjer med pasienten over tid, forteller Edith Gjevjon.

Hun har jobbet i hjemmesykepleien i mange år og har nylig gjort en doktorgradsstudie som for første gang dokumenterer hvor mange ulike personer eldre pasienter må forholde seg til når de mottar daglig og langvarig helsehjelp i eget hjem.
Gjevjon har hentet inn informasjon om 79 pasienter og gjort intervjuer med pasienter, pårørende og ledere i 12 norske kommuner.

Les hele intervjuet på forskning.no

Av Hege Breen Bakken
Publisert 10. juni 2014 10:14 - Sist endret 8. jan. 2020 15:38