English version of this page

Papirløse kvinner får ikke god nok oppfølging under svangerskapet

Mange kom sent til svangerskapsomsorg, og de hadde generelt høy forekomst av keisersnitt, dødfødsel og for tidlig fødsel.

Nyfødt barn som får en klem av moren sin

Colourbox illustrasjon

– Omtrent halvparten av de gravide kvinnene som søkte hjelp ved helsesentrene for papirløse migranter oppsøkte svangerskapsomsorg for sent, sier Frode Eick, stipendiat ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo (UiO). Eick har studert svangerskapsomsorg og svangerskapsutfall hos papirløse kvinner i Norge.

Portrettbilde av Frode Eick
Stipendiat Frode Eick Foto: Thea Engelsen UiO

I studien har Eick og medarbeidere har fulgt 500 papirløse kvinner gjennom 11 år, fra 2009 til 2020, og 582 graviditeter. Kvinnene har søkt hjelp hos helsesentre for papirløse i Bergen og Oslo. Forskerne har fulgt kvinnene gjennom nedtegnelser i medisinske journaler, fra helsesentre og sykehus.

Gravide papirløse kvinner i Norge har, siden 2011, hatt rett til svangerskapsomsorg i kommunene og til å føde på sykehus. 

Artikkelen «Use of non-governmental maternity services and pregnancy outcomes among undocumented women: a cohort study from Norway» ble først publisert i BMC Pregnancy and Childbirth

Manglende svangerskapsomsorg kan føre til for tidlig fødsel eller dødfødsel 

Studien indikerer at mangel på omsorg og oppfølging under svangerskapet for papirløse kvinner førte til høy risiko for uønskede utfall hos kvinnene og barna, med potensielt langvarige konsekvenser.

– For de papirløse kvinnene endte ti av 1000 fødsler i dødfødsel. 10,3 prosent av barna ble for tidlig født, forteller Eick.

Cirka en av fem av de papirløse kvinnene måtte ta hastekeisersnitt under fødselen. 

For norske kvinner er fødselstallene henholdsvis tre dødfødsler per 1000 fødte barn, og 5,6 prosent av barna blir født for tidlig. 

Norge skal redusere sykdom og dødelighet blant mødre og barn

Norge har forpliktet seg til å redusere sykdom og dødelighet blant mødre og nyfødte gjennom internasjonale avtaler. 

– Det er avgjørende med universell helsedekning for å nå FNs bærekraftsmål, sier Eick.

I studien fant Eick ut at helsesentrene for papirløse ofte loste gravide inn i de offentlige helsetjenestene. 

– De papirløse kvinnene har rett på svangerskapsomsorg i Norge, og helsesentrene kan ikke gi det helsetilbudet det offentlige skal gi. Derfor henviser de. Det offentlige kan bidra med kontinuitet i svangerskapsoppfølgingen, nærhet til tjenestene, og all hjelp gitt av sykehus, forteller Eick. 

Helsesentrene for papirløse ligger i Bergen og Oslo, og er drevet av Kirkens Bymisjon og Røde Kors i felleskap. Sentrene er basert på frivillig helsehjelp av (ubetalt) helsepersonell.

– Av alle gravide som henvendte seg helsesentrene ble omtrent tre av ti henvist til provosert abort, etter eget ønske, forteller Eick.

Studien er en del av Eicks doktorgradsprosjekt ved UiO. Prosjektet er finansiert av DAM-stiftelsen, gjennom samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening. Studien er den første som ser på svangerskapsutfall hos gravide papirløse kvinner i Norge. 
 
– Vi har ikke undersøkt om det er en årsak- og virkningssammenheng mellom utilstrekkelig omsorg og utfallene vi fant i studien, men har sett på svangerskapsutfall generelt blant papirløse, gravide kvinner i Norge, forteller Eick.

Av Mathilde Coraline Aarvold Bakke
Publisert 22. nov. 2022 08:17 - Sist endret 29. nov. 2022 14:18