Jeg er stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Fakultet for helse- og sosialvitskap, Institutt for velferd og deltaking. Prosjektet «Etterlatte ved narkotikarelatert død (END)»- startet opp ved HVL i 2017 og prosjektleder er professor Kari Dyregrov. END-prosjektet består av fire delstudier. Prosjektet har som mål å studere hva det innebærer for nære familiemedlemmer og venner å miste en av sine nære ved narkotikarelatert død. Konsekvensene studeres i sammenheng med belastninger og innsats før dødsfallet, og behov for hjelp og hvilke hjelpetiltak som tilbys fra helse- og sosialtjenestene etter dødsfallet. Mitt doktorgradsprosjekt er knyttet til delstudien om opplevde konsekvenser og jeg studerer etterlatte foreldre.
I slutten av januar 2020 dro jeg til England for et tre måneders utenlandsopphold ved
University of Bath, det sjette mest prestisjetunge universitetet i England. Når jeg dro til England så hadde jeg vært PhD-student i to (av fire) travle lærerike år. Jeg var veldig spent på oppholdet. Jeg var på forhånd blitt fortalt at jeg skulle sitte i åpent kontorlandskap med andre doktorgradsstudenter ved Department of Psychology og den største forventingen jeg hadde til oppholdet var å «bare» være PhD-student sammen med andre doktorgradsstudenter.
Oppholdet mitt varte i litt over seks uker. Så kom koronavirus-pandemien. Det hele var en litt uvirkelig opplevelse - å bo i ett land uten noen inngripende smitteverntiltak og så bli bedt om å reise hjem fordi Norge forberedte «lockdown» av landet. Til tross for at jeg kun var i Bath i seks uker var det en lærerik reise, med stort faglig utbytte.
Universitetet har flere fagmiljøer som er innenfor mine interesseområder. Først og fremst var
det sorgfeltet, som er fagfeltet jeg nå forsker på, jeg var mest interessert i å lære mer om og utveksle erfaringer med andre forskere. Min kontaktperson, Dr. Senior Lecturer Paula Smith, leder sorgutdanningen på bachelorprogrammet i psykologi. Samme uke som jeg kom til Bath, startet Paula opp et nytt kurs for siste års bachelorstudenter. Jeg har deltatt på dette kurset, både som medsensor med Paula på muntlige eksamenspresentasjoner, men også som foreleser. Dette har vært utfordrende på en positiv måte! Jeg har gjennom PhD-løpet lest meg opp på teorier og andres forskning på fagfeltet, men fordi det er mye å lære på kort tid så har jeg snevret meg inn og lært mest om det som har vært relevant for mine empiriske funn. Nå skulle jeg plutselig ha inngående kunnskaper og ferdigheter til å formidle teorier tilbake til Freuds tid frem til i dag, styrker og svakheter ved de ulike teoriene og relevans ut ifra ulike opplevelser av sorg – og ikke minst snakke med Paula og studentene om sorg og sorgteorier på engelsk. Jeg har fortsatt ukentlig kontakt med Paula og studentene via «Teams» og skal ha enda en digital forelesning for studentene før semesterslutt. Vi snakker også om hvordan vi kan fortsette dette samarbeidet. Paula har vært en viktig støttespiller for meg under utenlandsoppholdet. Hun har invitert meg med på sosiale sammenkomster og lagt til rette for at jeg kunne delta på kurs og møte andre forskere ved universitetet.
Min kliniske erfaring fra arbeidet som vernepleier er med barn og unge med autismespektertilstand (AST). University of Bath, har et eget senter som kun forsker på AST, Centre for Applied Autism Research. Jeg har også blitt kjent med ansatte ved dette senteret, deltatt på fagdager som senteret arrangerte og jeg ble spesielt interessert i prosjektet Autism Summer School, hvor personer som har AST deltar på et sommerkurs før de begynner på universitet for å lette overgangen fra videregående til høyere utdanning. Dette er et tilbud som også er sårt trengt i Norge og jeg har avtalte med en av de ansvarlige om å holde kontakt for å drøfte muligheten til å implementere et slikt kurs i Norge og forske på det slik de gjør i Bath.
Jeg har også deltatt på fagdager i forskningsgruppen til Addiction and Mental Health Group og jeg har hatt kaffemøter med andre seniorforskere, eksempelvis Dr. Christine Valentine som er medlem av ENDs referansegruppe. Valentine var ansvarlig for den største kvalitative studien av etterlatte etter alkohol- og narkotikarelatert død i England og Skottland. I møtene drøftet vi hverandre funn, likheter og ulikheter. Spesielt interessant var det å få innsikt i Christines perspektiver på hvordan kontekstuelle forhold kan påvirket de etterlattes opplevelser. Det har vært veldig nyttig for meg å få mer innsikt i likheter og ulikheter mellom Norge og England. Jeg kom til Bath dagen før Brexit og det var liten tvil om at de fleste i det akademiske miljøet i Bath var opprørt over at landet forlot EU og bekymret for konsekvensene. Valentine uttrykte spesielt bekymring for hvilke konsekvenser Brexit vil få for den delen av befolkningen som allerede sliter med ulike utfordringer. Dagens regjering har også innført store kutt i midler til forskning og da spesielt innenfor samfunnsforskning.
Og ja, jeg har virkelig kjent på at jeg har vært ordentlig student. Jeg ble veldig godt tatt imot av de andre doktorgradsstudentene. Til tross for at jeg er 20 år eldre enn den nesteldste på kontoret ble jeg innviet i både sosiale og faglige sammenkomster. Jeg har også deltatt på metodekurs i kvalitativ forskning og har gjennom student sidene fortsatt tilgang til PhD online kurs som «Quantitative Statistics for Doctoral Students».
Jeg vil rette en stor takk til forskerskolen for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, MUNI-HEALTH-CARE, for støtte til utenlandsoppholdet. Støtten har vært avgjørende for å kunne dra på utenlandsopphold. Jeg vil til slutt anbefale andre stipendiater som har mulighet å reise på et lengre utenlandsopphold som en del av forskerutdannelsen – gjør det!
