WEBVTT 00:03.406 --> 00:09.988 [Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.] Nøkkelen til å utrydde sykdom er årsakssammenheng. Det er en grunnleggende 00:10.028 --> 00:22.211 oppfatning i medisinen. Derfor blir det så vanskelig når vi ikke ser eller kan måle en klar årsak. En av mine fastlegepasienter hadde lenge 00:22.271 --> 00:30.984 hatt symptomer som ingen fant en medisinsk forklaring på. Noen år seinere fikk han en livstruende sykdom som innebar at han måtte gjennom 00:31.044 --> 00:41.571 store operasjoner og bruke sterke medisiner resten av livet. Det som gjorde sterkt inntrykk på meg, det var da han fortalte at det å leve med 00:43.192 --> 00:54.481 den alvorlige sykdommen, det var blåbær sammenligna med det å leve med de uforklarte symptomene. Og det har motivert meg til å forske på denne 00:54.541 --> 00:57.041 problematikken i mitt doktorgradsprosjekt. 01:00.762 --> 01:10.864 Når noen oppsøker meg som fastlege med en plage eller et symptom, f.eks. slapphet, så er det gjerne noen viktige spørsmål vi skal finne svar på. 01:12.384 --> 01:23.985 Først og fremst - hva er dette, og hva kommer da? Og så - hva kan vi gjøre med det, og hvordan kommer det til å gå? Uten svar på de første får vi heller 01:24.025 --> 01:35.288 ikke svart på de andre. Derfor starter vi utredning for å lete etter årsak. Som oftest finner vi den. Det kan f.eks. være jernmangel og 01:35.308 --> 01:46.049 starte behandling, f.eks. med jerntilskudd, og kan si noe om prognosen. Det kommer til å gå bra. Hvis vi ikke finner tegn til noen 01:46.109 --> 01:55.977 kjente sykdomsprosesser, forblir saken uoppklart, sånn som Sprellmann på tegningen her, som ikke passer inn i puslespillrammen. 01:58.759 --> 02:09.348 Heldigvis går symptomene som regel over av seg selv. Men i noen tilfeller vedvarer plagene over lang tid og hindrer folk i å mestre 02:09.388 --> 02:18.791 hverdagens krav. Da kommer de gjerne tilbake til legekontoret. Og hvis vi fortsatt ikke kan finne en enkelt målbar årsak, så havner 02:18.831 --> 02:27.398 sprellmennene i den samlesekken som vi kaller 'medisinsk uforklarte fysiske symptomer', som kortes MUPS. 02:33.343 --> 02:45.397 I MUPS-sekken samles mange typer begrep og symptomdiagnoser. Det er ikke en diagnose i seg selv, og heller egentlig ikke noe godt begrep. Men 02:45.417 --> 02:54.720 det er her vi samler sprellemennene. Og det er alltid en mulighet for at pasienter blir feilaktig plassert i MUP-sekken. F.eks. ved at andre 02:54.780 --> 03:05.984 tilstander faktisk er oversett. Eller så kan endringer i symptomer og funn, eventuelt ny medisinsk kunnskap, gjøre at en pasient faller ut av 03:06.024 --> 03:16.363 MUP-sekken og får en såkalt veldefinert medisinsk diagnose. Men for de som befinner seg i mubsekken, kan det være vanskelig å lære seg å leve med 03:16.423 --> 03:19.184 det, som ofte er det forslaget vi leger kommer med. 03:23.625 --> 03:34.647 Å leve med symptomer og plager er én påkjenning. En annen påkjenning er å leve med usikkerheten ved å ikke få svar på de viktige spørsmålene, det 03:34.687 --> 03:46.980 som var det vanskeligste for min pasient. Den tredje er å møte andres mangel på forståelse eller til og med fordømmelse. Mange av de som har 03:47.200 --> 03:55.905 langvarige medisinske uforklarte symptomer, opplever å ikke bli tatt på alvor. De møter holdninger om at de er innbilt syke, at problemet er 03:57.806 --> 04:09.603 psykisk og ikke fysisk, og at det til og med er deres egen skyld at de er syke fordi de ikke vil bli friske. Derfor kan det være provoserende for 04:09.643 --> 04:18.909 noen å bli møtt med forslag om psykologisk retta terapi. Vi vil se det som en grov feiltolkning og et sidespor, fordi de opplever jo helt klart å ha 04:18.949 --> 04:31.276 en fysisk sykdom. De vil gjerne håpe videre utredning eller forskning kan oppdage en biokjemisk markør som kan bevise det, så de kan slippe ut 04:31.336 --> 04:36.840 av muppsekken. Og at den oppdagelsen gir grunnlag for en etterlengta kur. 04:40.308 --> 04:45.089 Forståelsen 04:45.229 --> 04:57.892 av årsakssammenheng som nøkkelen til å utrydde sykdom er sentral i vår medisinske metodikk. Vi leter etter en enkel og lineær årsak, som at A 04:57.972 --> 05:08.524 fører til B. F.eks. jernmangel fører til slapphet. Arbeidsmodellen er basert på en virkelighetsforståelse som stammer fra 05:08.564 --> 05:13.426 opplysningstiden på 1700-tallet, reduksjonisme og dualisme. 05:16.307 --> 05:25.751 Reduksjonismen tilsier at hvis vi bare deler av kroppen i biter og forstår hvert enkelt tall og del godt nok, så vil vi også forstå og kunne 05:25.812 --> 05:34.352 forutse hvordan helheten virker. Akkurat som i en mekanisk maskin. Og som en maskin så kan vi finne feilen og fikse den. 05:38.554 --> 05:48.779 Den måten å se kroppen på har fått oss veldig langt. Så vi klarer nå å måle hjerneinnholdet i blodet og gi tilskudd. Men det hjelper oss ikke å 05:48.839 --> 05:49.740 forklare Sprellmannen. 05:52.786 --> 06:07.412 Dualismen innebærer at vi ser på kroppen og sinnet som to helt adskilte enheter der det psykiske inngår i sinnet og den immaterielle delen. 06:10.793 --> 06:18.896 Et skarpt skille mellom kropp og sinn er problematisk fordi tanker og følelser har en helt klar base i den fysiske hjernen. 06:22.013 --> 06:32.301 Virkelighetsforståelsen tar heller ikke høyde for kompleksiteten og interaksjonen eller samspillet mellom de ulike delene. Vi kan ikke 06:32.341 --> 06:43.911 alltid forutse resultatet bare ved å se på de enkelte delene separat. Som f.eks. når vi blander farger, så blir blå sammen med gul til grønn. 06:45.272 --> 06:51.056 Det oppstår en helt ny egenskap når de to delene møtes, og det skjer også i kroppen. 06:56.422 --> 07:03.648 Kroppen er et komplekst system. Komplekse system, som en fiskestim 07:04.970 --> 07:14.278 som beveger seg i et samordna mønster, har en stor innebygd fleksibilitet som gjør at det er robust og kan tilpasse seg omgivelsene 07:14.678 --> 07:27.647 og motstå ytre påkjenninger. I kroppen klarer de komplekse systemene å opprettholde likevekt. Selv om miljøet rundt forandrer seg. Det 07:27.687 --> 07:36.509 kalles homeostase og innebærer at kroppen til enhver tid har rett temperatur, væske, salt balanse, oksygennivå osv. Nå skal jeg 07:41.490 --> 07:49.092 forklare litt mer i detalj hvordan de ulike systemene i kroppen samspiller. Vi har en modell for det som kalles for PNIE, og en 07:49.152 --> 07:53.173 forkortelse for psykonevroimmunoendokrin. 07:53.830 --> 07:57.151 I 07:57.191 --> 08:07.275 menneskekroppen virker psyken, altså tanker og følelser, som er fundert i hjernen og nervesystemet for øvrig, i tett samspill med 08:08.336 --> 08:12.297 immunapparatet og hormonsystemet. 08:14.998 --> 08:18.539 De kommuniserer kontinuerlig og påvirker hverandre gjensidig 08:21.000 --> 08:26.491 via terpesignaler. Og signalstoffer som sirkulerer i blodet. 08:29.912 --> 08:31.873 Hjernens oppgave er å tolke 08:34.954 --> 08:45.798 omgivelsene. Og få kroppens ... Det var sirkulerende stoffer, det. Som slippes ut fra immunceller og hormonsystemet. 08:50.058 --> 09:04.308 Hjernens oppgave er da å tolke omgivelsene og få kroppens organer til å tilpasse seg dem. Hjernen gir da beskjed til resten av kroppen via det 09:04.368 --> 09:14.655 autonome, altså ikke-viljestyrte nervesystemet. Og kroppen svarer med å justere opp eller ned ulike typer aktiviteter i de ulike organene 09:14.735 --> 09:16.637 avhengig av hvilken beskjed som kommer. 09:19.825 --> 09:29.213 Hjernen tolker det indre og ytre miljøet vårt, både det fysiske og dimateriellet. Så om vi er det bevisst eller ikke, så forholder hjernen 09:29.253 --> 09:41.863 seg til alle slags stimuli. Fra temperatur og blodtrykk, lys og mørke, smerte, sosiale stemninger og andres følelser. Og alt mulig annet. Så 09:41.883 --> 09:51.045 hvis hjernen din tolker noe som en trussel, F.eks. lyden av en ulv utenfor teltet ditt, som mobiliserer HPA-aksen. 09:52.086 --> 09:59.929 Som står for hypotalamus, hypofyse og binyre. Og det er en lynrask respons via det autonome nervesystemet. 10:02.351 --> 10:10.695 Hvordan de sympatiske nervene øker hjertefrekvensen direkte, og det frigjøres adrenalin og kortisol fra binyrene. 10:13.673 --> 10:23.235 De funksjonene som setter oss i stand til å håndtere trusselen, blir stimulert. De blodårene som går til de viktigste organene, utvider 10:23.275 --> 10:30.956 seg. Så hvis du må løpe fra en ulveflokk, er det nødvendig at de store musklene får mye blod, og også at hjertet slår fortere. 10:37.137 --> 10:45.379 Det autonome nervesystemet opererer grovt sett med to ulike modus. Vi kan kalle det krig eller fred. Det sympatiske nervesystemet er 10:45.419 --> 10:53.683 ansvarlig for mobilisering til kamp eller flukt. Mens det parasympatiske nervesystemet dominerer i fredstid og sørger for 10:53.743 --> 10:56.164 oppbygging, fordøyelse og vedlikehold. 10:58.685 --> 11:09.470 Sympatisk aktivering trumfer alltid parasympatisk fordi det handler om akutt overlevelse. Ulike grader av stress eller opplevde trusler 11:11.031 --> 11:13.292 utløser tilsvarende grad av aktivering. 11:18.862 --> 11:29.626 Allostatisk overbelastning er et begrep som tar høyde for at mentale og fysiske påkjenninger beskatter eller bruker av de samme fysiologiske 11:29.686 --> 11:40.550 systemene i kroppen vår. Komiostase er den likevekten kroppen innstiller seg på som gjør at den er fleksibel og robust, mens allostase 11:40.890 --> 11:50.636 betegner en ny likevekt som er tilpassa et for høyt belastningsnivå. Det er fortsatt likevekt. Men den er mindre fleksibel og mer sårbar for 11:50.716 --> 12:01.602 ytterligere påkjenninger. Det kan kanskje sammenlignes med det å tape et lån. Mens overbeskatning betyr at vi bruker mer enn det vi har til 12:01.622 --> 12:11.827 rådighet eller dekning for. Sånn som vi mennesker gjør med jordas ressurser. Eller hvis vi tar opp et forbrukslån, et enda større lån enn 12:11.847 --> 12:13.568 det vi har mulighet for å håndtere. 12:16.287 --> 12:24.713 Statsmodellen handler om hva som skjer når vi overbeskatter kroppens ressurser ut ifra en forståelse om at overbelastning får biologiske 12:24.954 --> 12:26.054 kostnader på sikt. 12:32.279 --> 12:41.586 Tegningen her skal forestille en knokkel. Hvis en knokkel ikke er utsatt for noe press eller vekt, så blir den svak eller benskjør, og den 12:41.626 --> 12:52.128 knekker lett. Hvis knokkelen er utsatt for belastning og press, så blir den sterk. Men hvis belastningen overskrider en viss grense, så kan den 12:52.148 --> 13:03.319 sprekke eller brekke. Vi bruker stressbegrepet ganske vidt i dagligtalet. Vi mener vanligvis en belastning som krever ekstra 13:03.359 --> 13:17.598 ressurser av oss. Begrepet ble først introdusert av Hans Sejl i 1936. Han skilte da mellom austress og distress, positivt og negativt 13:17.618 --> 13:20.301 stress. Og det er en viktig distinksjon. 13:23.224 --> 13:35.634 Fordi ulik type stress har ulik betydning for kroppen vår. Positiv stress er den nødvendige mobiliseringen av kroppens ressurser som 13:35.674 --> 13:46.182 skal til for å mestre en stressfaktor. Det er en tilstand og spenning, men vi er laget for å tåle påkjenninger som det. Det virker positivt 13:46.302 --> 13:57.351 fordi det styrker oss ved at vi får mestringserfaringer og bedre evne til å løse flere utfordringer. Vi tåler høyt stress over tid, og vi kan 13:57.391 --> 14:06.141 kalle det tolerabelt stress. Mens distress, negativt eller toksisk stress, er en konsekvens av å holde statisk overbelastning, der 14:06.181 --> 14:16.249 stressresponsen på overveldende eller kroniske påkjenninger overbeskatter kroppens fysiologiske ressurser. Jeg ser ofte på 14:16.269 --> 14:23.975 legekontoret hvordan negativt stress i livet sammenfaller med økt sykdomsaktivitet. Det kan være hissigere utbrudd av psoriasis, 14:24.596 --> 14:34.818 betennelser i ledd eller tarm ... Forverringer av astma, hypreplepsianfall, ustyrlig blodsukker eller blodtrykk osv. Alt 14:34.838 --> 14:43.622 dette er målbare eller synlige funn. Men det er ingen grunn til å tro at det er annerledes med de usynlige lidelsene som ikke kan måles 14:43.702 --> 14:44.122 objektivt. 14:56.195 --> 14:59.176 Den forklarer effekten av toksistress på følgende måte. 15:03.517 --> 15:12.580 Vedvarende eller langvarig aktivering av sympatikus og hopp i aksen til krigsmodus krever mye ressurser og fortrenger parasympatisk 15:12.600 --> 15:23.783 aktivitet. Uten tilstrekkelig lange perioder med fredstid der parasympatikus får dominere, blir det for liten tid til restitusjon og 15:23.823 --> 15:37.778 vedlikehold. Vi kan f.eks. ligge stille og hvile, men kroppen kan likevel være i beredskap. Over tid medfører det overbeskatning og 15:37.838 --> 15:49.364 forstyrrelse av samspillet mellom kroppens komplekse systemer, nye. Det kan gjøre at systemene blir tilvendt stressnivået og ikke reagerer 15:49.865 --> 15:53.947 optimalt. Det kan enten bli mindre følsomt eller overfølsomt. 15:56.894 --> 16:02.235 Det i sin tur kan gi dårligere autonomregulering med dårligere organfunksjon. 16:04.456 --> 16:13.618 F.eks. da med endra miljø i tarmen og forstyrrelse av mikrobefloraen. På den måten kan det oppstå 16:16.338 --> 16:24.100 funksjonelle symptomer som kjennes, men ikke nødvendigvis kan måles. Som muskelsmerter, utmattelse eller fordøyelsesbesvær. 16:26.881 --> 16:35.807 Toksisk stress kan også påvirke avlesningen av DNA ved såkalte epigenetiske forandringer og redusere lengden på endestykkene på 16:35.848 --> 16:41.972 DNA, som kalles telomer, noe som kan tolkes som uttømming av kroppens beskyttende evner. 16:49.038 --> 16:58.223 Symptomer er altså ikke alltid forårsaka av én enkelt målbar feil. Vi finner ikke nødvendigvis en jernmangel eller noe annet som vi kan måle 16:58.283 --> 17:09.109 og korrigere. Det betyr ikke at symptomene ikke fins, og det betyr ikke at de ikke kan forklares. Det kan være et uttrykk for langvarig 17:09.149 --> 17:17.114 aktivering og allostatisk overbelastning med en forstyrrelse i det komplekse samspillet mellom de ulike systemene i kroppen. 17:20.189 --> 17:28.351 Da er helhetsperspektivet en mer passende nøkkel til å forstå årsakssammenhenger. Fra det perspektivet er det også viktig å 17:28.391 --> 17:38.354 erkjenne omgivelsenes betydning. Den biopsykososiale modellen innlemmer flere vitenskaper for å forstå helse og sykdom i en større 17:38.394 --> 17:47.076 sammenheng. Innen sosialmedisin er også de politiske og kulturelle faktorene viktige elementer, og dessuten de fysiske. 17:50.446 --> 18:02.092 I søket på årsaksfaktorer utvider vi søket hos den enkelte til å inkludere faktorer som kan virke disponerende, utløsende og 18:02.172 --> 18:02.892 opprettholdende. 18:06.814 --> 18:17.219 Hvis vi får en større forståelse for betydningen av forstyrrelse i det komplekse samspillet, så vil vi kanskje kunne sette i gang positive 18:17.259 --> 18:21.347 spiraler. Og betale tilbake gjelda vår. 18:26.512 --> 18:30.195 Vi er kanskje i stand til å styrke samspillet og gjenopprette homostase. 18:33.177 --> 18:41.825 I det som kalles salutogeneseteorien, eller det som er en teori om helsens opprinnelse, så er fokus nettopp på hva som kan fremme helse og 18:41.845 --> 18:44.888 livskvalitet, fremfor hva som hindrer sykdom. 18:47.807 --> 18:57.297 Og det er et aktuelt perspektiv for alle mennesker, og særlig de med kroniske tilstander. Og kanskje særlig nyttig når vi står fast i sykdom 18:57.377 --> 19:03.443 som mangler annen behandling og metoder for lindring. Takk for oppmerksomheten.