Takk til alle som bidrar

Vi i forskergruppen bak CovidNor-studien ønsker å takke alle som bidrar i de tre delstudiene, og generelt. Studiene er på ingen måte ferdige, men vi ønsker her å gi et innblikk i resultatene så langt.

Foto: Colourbox illustrasjonsfoto

Prosjektet har pågått over et halvt år. Vi forventer at resultatene kan endre seg når vi får inn mer data.

Pasientstudien:

Per 1.desember har over 720 forskjellige deltakere bidratt, fra rundt omkring i Norge.

Målgruppen for studien er personer i karantene og personer som har Covid-19.

Omkring 50 prosent av deltakelsen så langt er personer i karantene, 40 prosent har mistenkt eller påvist Covid-19 og 10 prosent er i kategorien andre (f.eks. selvpålagt karantene på grunn av stor risiko for sykdom, personer som nettopp har kommet ut av karantene og deretter fått symptomer).

Omkring 30 prosent av deltakerne er menn og 70 prosent er kvinner.

Symptomer

Blant deltakerne som rapporterer om noen symptomer, så er fatigue (tretthet/slapphet/utmattelse) det som plager dem mest, dernest hodepine, før nesesymptomer/plager.

Hos de med bekreftet positiv covid-19 test, så har 60 prosent noe eller en del plager av redusert lukt og/eller smak. Dette symptomet er ikke veldig fremtredende i gruppene med sannsynlige andre luftveisinfeksjoner.

Rundt en tredjedel av deltakerne med symptomer (i alle kategorier) har feber som ett av sine symptomer, også de med positiv covid-19 test.

Bekymring for egen og andres helsesituasjon

Ett av hovedmålene med studien er å undersøke deltakernes bekymringer rundt helsesituasjonen, samt deres følelse av trygghet og ivaretagelse rundt det som skjer i samfunnet.

Så langt i studien er det ingen store forskjeller, hva gjelder bekymringer, mellom deltakerne som er i karantene uten noen symptomer og de  som har fått påvist Covid-19. Deltakerne er i størst grad bekymret for den generelle situasjonen i samfunnet, og for helsen til sine nærmeste.

Når vi ser på svarene som kom inn i slutten av mars/begynnelsen av april, så viser det en tendens til betydelig mer bekymring enn i de svarene som kom inn i mai/juni/juli/august. Bekymringen har økt litt igjen hos deltakerne som har svart i oktober/november.

En tilsvarende trend ser vi ikke når det gjelder følelsen av trygghet og ivaretagelse, denne har vært jevnt i bedring siden de første svarene i mars/april. Det er spesielt gledelig å se at de aller fleste deltakerne føler seg trygge og ivaretatt i helsetjenesten nå i den andre bølgen av pandemien.

Intervjustudien

Korona-pandemien har satt det norske helsevesenet på prøve, og hoveddelen av pasientene blir tatt hånd om i primærhelsetjenesten. Men hvordan skjer faktisk dette, og hvordan blir tiltak rundt pandemien organisert i de enkelte kommunene?

Norsk og svensk fokus

I intervjustudien har vi som mål å få innblikk i pandemierfaringene til nøkkelpersonell i primærhelsetjenesten i Norge og Sverige. Vi tar opp temaer som beredskap, organisering, oppgavefordeling, kommunikasjon og tilpasning til en raskt skiftende situasjon.

I Norge har vi intervjuet kommuneoverleger, legevaktsjefer og fastleger i ulike kommuner fra nord, midt og sør. I Sverige har vi intervjuet helsepersonell som har viktige funksjoner i smittevernsarbeid og organisering av pandemiresponsen i primærhelsetjenesten. Intervjuene har foregått digitalt via Zoom.

Analyse i 2021

For å følge situasjonen over tid, gjennomfører vi to intervjurunder. Den første runden med intervjuer avsluttes i løpet av desember 2020, og vi vil da ha gjennomført 25 intervjuer i Norge og 14 intervjuer i Sverige. Andre runde med intervjuer starter etter planen opp i jan/feb 2021.

Bidragsviljen har vært stor, selv i en presset situasjon. Helsepersonell har stilt opp og bidratt med sin erfaring og kompetanse. Vi ser frem imot å komme i gang med andre intervjurunde og etter hvert analysere de innsamlede dataene.

Fastlegestudien

Korona-pandemien har også i stor grad påvirket hvordan andre sykdommer enn covid-19 håndteres i primærhelsetjenesten.

Tidligere var infeksjoner en vanlig problemstilling på fastlegekontorene, men nå er fastlegekontorene i hovedsak stengt for pasienter med feber eller symptomer på luftveisinfeksjon. En del av disse pasientene håndteres via videokonsultasjon, eller såkalt e-konsultasjon.

Færre kontakter fastlegen om luftveisinfeksjoner

I pandemiperioden har bruken av e-konsultasjoner eksplodert, men totalt sett har langt færre kontaktet fastlegen på grunn av luftveisinfeksjon.

I fastlegestudien undersøker vi nettopp hvordan luftveisinfeksjoner nå håndteres i fastlegepraksis, og hvilken påvirkning pandemien har hatt.

Vi har rekruttert 35 fastleger som har sendt inn registreringsskjema for nærmere 300 pasienter med luftveisinfeksjon. Vi planlegger en ny registreringsrunde rett over nyttår.

Nyttig lærdom også etter pandemiperioden

Analysen er ikke startet ennå, men vi forventer at resultatene vil gi ny og viktig informasjon om hvordan fastlegetjenesten har tilpasset seg pandemien.

Dette vil være nyttig kunnskap også etter pandemiperioden, for eksempel med tanke på hvordan e-konsultasjoner best kan brukes i primærhelsetjenesten.

Er du i isolasjon eller karantene på grunn av covid-19? Delta i vår pasientstudie her

Publisert 7. des. 2020 11:22 - Sist endret 7. des. 2020 11:22