Mål
Prosjektets hovedmål har vært å beskrive nye organisasjonsmodeller som utvikles for kommunal tjenesteyting og for samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og å studere effekter av disse modellene som kan avleses etter relativt kort tid (2-3 år).
Bakgrunn
Samhandlingsreformen har som målsetting å sikre mer helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Reformen skal bidra til at en større del av tjenestene utføres i kommunene, og den skal styrke forebygging og bedre folkehelsen. For at disse mål skal oppnås, legger reformen opp til et sett med rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler.
Les om samhandlingsreformen på regjeringens nettsider.
Samarbeid
- Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
- Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
- Senter for omsorgsforskning, øst ved NTNU i Gjøvik
Finansiering
- Forskningsrådet
Start - slutt
2012- 2016
Resultater
Med iverksettelsen av Samhandlingsreformen fra 2012 fikk kommunene en mer framtredende rolle i helse- og omsorgsektoren. Særlige fire virkemidler ble benyttet for å stimulere kommunene til økt innsats i forebygging, tidlig intervensjon og på andre måter å etablere alternativer til bruk av spesialisthelsetjenester:
- En egen lov om folkehelsearbeid definerte et klarere ansvar på kommunene,
- etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp døgnenheter (ØDH-er) skulle bidra til å hindre innleggelse av eldre pasienter,
- kommunal medfinansiering av innleggelser og konsultasjoner ved sykehusene skulle motivere kommunene til å utvikle andre alternativer til bruk av sykehus og
- betaling for utskrivningsklare pasienter skulle stimulere kommunene til å ta hjem disse pasientene raskere.
I tillegg til disse virkemidlene som var rettet direkte mot kommunene, ble det utviklet et avtaleverk mellom kommunene og helseforetakene med mål om å forbedre samhandlingsrutinene.
Effektiviteten i virkemidlene har variert
Betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter har hatt en markant effekt og redusert liggetiden for disse pasientene. Endringen har også bidratt til en generell reduksjon i liggetiden i de somatiske sykehusene på om lag 0,1 dag. Tidligere utskrivning av pasientene har ikke økt reinnleggelsesratene ved sykehusene signifikant, men på dette punktet er det store variasjoner mellom kommunene. Det kan ha vært økning i reinnleggelsene for pasienter innenfor enkelte grupper.
Effekten av kommunal medfinansiering har vært svak og har ikke hatt signifikante effekter på antall pasientopphold ved sykehusene. Kommunal medfinansiering ble avviklet fra 1. januar 2015.
De økte overføringene av ressurser til kommunene som følge av betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering har økt ressursbruken på kommunale tjenester noe. Analysene viser ingen signifikante effekter av Samhandlingsreformen på antall plasser i institusjoner eller sykehjem, men en økning i årsverksinnsatsen, i antall korttidsopphold og antall pasienter som får korttidsopphold gjennom året, samt i antall pasienter som får hjemmesykepleie gjennom året. Når det gjelder årsverkene, er det en særlig sterk effekt på timeverk for leger i institusjoner. Det kan tenkes at den generelle hevingen av kompetansen i pleie- og omsorgstjenestene har bidratt til at reduserte liggetider ved sykehusene ikke har ledet til betydelige økninger i reinnleggelsesfrekvensen.
Effekten av ØDH-ene er i tråd med målsettingene. Generelt sett har innføring av ØDH-ere bidratt til å redusere antall sykehusinnleggelser. Effekten er sterkest (mellom 1,5 og 2%) for pasienter over 80 år som legges inn akutt ved indremedisinske avdelinger. Effekten av ØDH-ene er sterkest i tilfeller der ØDH-ene har lege i vakt 24timer i døgnet/7 dager i uken og når ØDH-ene er samlokalisert med legevakt.
Les mer om resultatene i sluttrapporten (pdf)
Publikasjoner
Her listes publikasjonene etter delprosjekt og publikasjonsdato (nyeste øverst). De fleste av publikasjonene er nedlastbare. Flere publikasjoner er under forberedelse for nasjonale og internasjonale tidsskrift. Oversikten oppdateres løpende.
Delprosjekt A1: Kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud
- SWANSON, J.O.J., N. ALEXANDERSEN og T. P. HAGEN. 2016. Førte opprettelsen av kommunale akutte døgnenheter til færre innleggelser ved somatiske sykehus? HERO Working paper 1/2016. Oslo: Universitet i Oslo, Institutt for helse og samfunn.
- SKINNER, M. S. 2015. Døgnåpne kommunale akuttenheter: En nasjonal helsetjenestemodell med rom for lokale organisasjonstilpasninger. Tidsskrift for omsorgsforskning, 2/2015, side 131-144..
- SKINNER, M. S. 2015. Enveiskjørt samarbeid? En studie av kommunale ledere og legers erfaringer fra samarbeid med helseforetak om kommunale akutte døgnenheter. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 2/2015, side 97-112.
- SKINNER, M. S. 2015. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Oppsummering av kunnskap og erfaringer fra de første fire. Senter for omsorgsforskning, rapportserie nr. 13/2015. Gjøvik: Senter for omsorgsforskning Øst.
- SKINNER, M. S. 2015. Skeptiske leger og tomme senger? Bruken av de kommunale akutte døgnplassene. Senter for omsorgsforsknings rapportserie, rapportserie nr. 10/2015. Gjøvik: Senter for omsorgsforskning Øst.
- ROLSTAD, H. K. S. 2014. Drømmen om den døgnåpne kommunen. Masteroppgave, Oslo: Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo.
- SKINNER, M. S. 2014. Kommunenes planer for øyeblikkelig hjelp døgntilbud: Status per 2012/2013. SOF Rapportserie nr. 5/2014. Gjøvik: Senter for omsorgsforskning.
- SWANSON, J. O. J. 2013. Bed Blocking and the City : An analysis of the factors explaining variation in the number of days associated with specific measures relevant to patient discharges one year after implementation of the coordination reform within the municipality of Oslo. MPhil Master thesis, University of Oslo.
Delprosjekt A2: Rehabiliteringstjenester
- MONKERUD, L. & TJERBO, T. 2015. The Norwegian Coordination Reform’s Effects on the Use of Rehabilitation Services. Paper.sendt til vurdering i tidsskrift.
Delprosjekt A3: Organisering av forebyggende helsearbeid
- LØSET, G. K. & VEENSTRA, M. 2015. Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: forebyggende helsearbeid i kommunene. NOVA-rapport 6/2015. Oslo: NOVA.
Delprosjekt B1: Samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak
- MARTENS, C. & VEENSTRA, M. 2015. Avtaleverket mellom helseforetakene og kommunene - fra dialog til avviksmelding. NOVA-rapport 9/2015. Oslo: NOVA.
Delprosjekt B2: Interkommunalt samarbeid
- ZEINER, H. H. & TJERBO, T. 2015. Helsekommunen? Interkommunalt samarbeid og samhandlingsreformen. NIBR-notat 2015/104.
- TJERBO, T. & ZEINER, H. H. 2014. Interkommunale samarbeid på helseområdet. NIBR-notat 2014/106. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning.
Delprosjekt B3: Effekter av andre organisatoriske virkemidler
- ASPHAUG, L. 2016. Samhandlingsrutiner mellom primær – og spesialisthelsetjenesten. Arbeidsnotat, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo. Publiseres ca. 10.2. 2016
Delprosjekt C1. Effekter av finansieringsløsningen for utskrivningsklare pasienter
- HAGEN; T. P., E. AMBUGO, E. og H. O. MELBERG. 2016. Liggetider og reinnleggelser i somatiske sykehus før og etter Samhandlingsreformen. HERO Working paper 5/2016. Oslo: Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.
- MOBERG, T. O. 2014. På bekostning av hjemmeboende? En kvantitativ studie av samhandlingsreformens innvirkning på institusjonstilbudet til brukere fra hjemmetjenesten. Masteroppgave, Oslo: Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo.
- ANTONOVA, I. 2014. Samhandlingsreformen: kommunalt tilbud til utskrivningsklare pasienter. Masteroppgave, Oslo: Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo.
- HAGEN, T. P., MCARTHUR, D. P. & TJERBO, T. 2013. Kommunal finansiering av utskrivningsklare pasienter. Erfaringer fra første året. HERO Skriftserie 2013/5. Universitetet i Oslo.
Delprosjekt C2: Kommunal medfinansiering av medisinske pasienter
- HAGEN, T. P. 2016. Effekter av kommunal medfinansiering på etterspørsel etter spesialisthelsetjenester. HERO Working paper 3/2016. Oslo: Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.
- BECK OLSEN, C. & HAGEN, T. P. 2015. Kommunenes respons på Samhandlingsreformen. HELED skriftserie 2015:1. Oslo: Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo.
- HJELM, C. 2014. SAMHANDLINGSREFORMEN OG LOKALPOLITIKK Norske kommuners forbruk av somatisk spesialisthelsetjeneste før og etter innføringen av Samhandlingsreformen −har politisk ledelse hatt noe å si? Masteroppgave, Oslo: Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo.
- OLSEN, S. B. 2014. Kommunal medfinansiering; gode intensjoner, svake insentiver? En analyse av faktorer som kan forklare variasjoner i antall innleggelser omfattet av kommunal medfinansiering, med separate analyser for befolkningen over 80 år. Masteroppgave, Oslo: Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo.
Til slutt en klassikker som fortsatt er aktuell
- HAGEN, T. P. 2009. Modeller for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenestene. HERO Skriftserie 2009/6. Oslo: Universitetet i Oslo.