Fysisk aktivitet gjennom svangerskapet og etter fødsel (avsluttet)

I dette prosjektet blant gravide kvinner bosatt i Groruddalen ble fysisk aktivitet objektivt registrert to ganger under svangerskapet samt tre måneder etter fødsel. Hensikten var å frembringe ny kunnskap om faktorer som forklarer befolkningsvariasjoner i fysisk aktivitet blant kvinner under svangerskap og etter fødsel. Objektivt målt fysisk aktivitet gir mer nøyaktig mål på fysisk aktivitet enn selvrapportert fysisk aktivitet, men få tidligere studier har benyttet objektive metoder.

Mål

  1. Å utforske forholdet mellom etnisk bakgrunn og moderat-til-hard fysisk aktivitet (MVPA) i tidlig svangerskap
  2. Å beskrive MVPA i bolker på >10 minutter gjennom svangerskapet og 3 måneder etter fødsel,
  3. Å estimere andelen kvinner som møter anbefalt mengde MVPA (150 min/uke) i svangerskapsuke 28, og utforske hvilke faktorer som mest nøyaktig forutsier hvilke kvinner som ikke møter anbefalt mengde MVPA.
  4. Å analysere sammenhengen mellom tilgang til rekreasjonsareal og utvikling av MVPA gjennom svangerskapet og 3 måneder etter fødsel

Resultater

Mengden fysisk aktivitet sank under svangerskapet, og kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn var mindre fysisk aktive enn kvinner med majoritetsbakgrunn.  I alt 75% av kvinnene oppnådde ikke anbefalt mengde fysisk aktivitet i svangerskapsuke 28 (150 minutter/uke). Faktorer som ga økt risiko for å ikke møte anbefalingen var etnisk minoritetsbakgrunn, høy kroppsfettprosent, minst to tidligere fødsler og få fysisk aktive venner.

Etter fødsel økte daglig mengde fysisk aktivitet blant majoritetskvinnene betydelig, mens økningen blant kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn var mindre. Analyse av digitale kartdata viste at kvinner bosatt i områder med god tilgang til rekreasjonsareal hadde et høyere aktivitetsnivå (9 minutter/dag) under svangerskapet og tre måneder etter fødsel sammenliknet med kvinner bosatt i områder med begrenset tilgang. Kvinner som beskrev tilgang til rekreasjonsareal som god var også mer fysisk aktive (4 minutter/dag) enn kvinner som beskrev tilgangen som begrenset.

Bakgrunn

Datamaterialet ble samlet inn i den befolkningsbaserte multisenterstudien Stork-Groruddalen. Sertifiserte jordmødre ved helsestasjoner i tre bydeler i Groruddalen administrerte datainnsamlingen. Fysisk aktivitet var avhengig variabel i samtlige analyser/artikler. Fysisk aktivitetsdata ble samlet inn ved hjelp av aktivitetsmonitor (SenseWear Armband Pro3) festet til deltakerens arm i 4-7 dager, og målingene ble gjennomført i første trimester, siste del av andre trimester, og tre måneder etter fødsel. Fysisk aktivitet var definert som aktivitet på intensitetsnivå ≥3 metabolske ekvivalenteter (tilsvarer energiforbruk som er minst 3 ganger høyere enn energiforbruket i hvile).

Uavhengige variabler i analysene ble samlet inn av jordmødre ved helsestasjonene ved bruk av standardiserte intervju og antropometriske målinger. Blant de uavhengige variablene er sosioøkonomiske faktorer, etnisitet, paritet, svangerskaps- og helserelaterte faktorer, og psykososiale faktorer. I tillegg er områdenivådata (digitale kartdata), uttrykt som andel innbyggere med god tilgang til rekreasjonsareal innenfor aktuelle postnummerområder i Groruddalen, benyttet som uavhengig variabel i avhandlingen.

Avhandlingens hovedtematikk dreier seg om hvordan kvinners fysiske aktivitet under svangerskap og etter fødsel kan predikeres og forklares i lys av individuelle faktorer, sosiale faktorer og miljømessige faktorer.  Analysene var forankret i et sosioøkologisk rammeverk. Sosioøkologiske modeller anerkjenner at helseatferd, som fysisk aktivitet, påvirkes av faktorer på flere nivå (individnivå, mellommenneskelige faktorer, samt samfunnsmessige faktorer).

Sosioøkologiske modeller kan beskrive sammenhenger mellom spesifikke miljøfaktorer og spesifikk helseatferd, og i dette prosjektet ønsket vi å studere sammenhengen mellom miljøfaktoren «tilgang til rekreasjonsareal» og helseatferden «fysisk aktivitet i bolker á minst 10 minutters varighet». Få tidligere studier har beskrevet sammenheng mellom rekreasjonsareal og fysisk aktivitet i svangerskapet. Deskriptive analyser tyder på at turgåing utgjør en stor andel samlet fysiske aktivitet under svangerskapet. Samtidig påvirkes trolig varigheten og hyppigheten av turgåing av utendørsområdene der kvinnene bor. Derfor var det spesielt interessant å studere sammenheng mellom tilgang til rekreasjonsareal og utviklingen av fysisk aktivitet gjennom svangerskapet.

Finansiering

  • Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus

Samarbeid

Prosjektet er en del av STORK-Groruddalen studien. Hovedstudien utgikk primært fra Oslo Diabetesforskningssenter, klinikk for klinisk medisin, UiO, men er nå forankret ved Institutt for Helse og samfunn. Prosjektleder er professor Anne Karen Jenum. Prof Kåre Birkeland er leder for biobanken, og barnelege og forsker Line Sletner har hovedansvar for dataene om barna. 

Start - slutt

01.03.2013 – 19.01.2017

PhD-avhandlingens tittel: «Physical activity during pregnancy through postpartum: A study of predictive and explantory factors in a multi-ethnic population».

Publikasjoner

Publikasjoner fra Phd-prosjektet

  1. Berntsen, S., Richardsen, K. R., Mørkrid, K., Sletner, L., Birkeland, K. I., & Jenum, A. K. (2014). Objectively recorded physical activity in early pregnancy: A multiethnic population‐based study. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 24(3), 594-601.
  2. Richardsen, K. R., Falk, R. S., Jenum, A. K., Mørkrid, K., Martinsen, E. W., Ommundsen, Y., & Berntsen, S. (2016). Predicting who fails to meet the physical activity guideline in pregnancy: a prospective study of objectively recorded physical activity in a population-based multi-ethnic cohort. BMC pregnancy and childbirth, 16(1), 186.
  3. Richardsen, K. R., Mdala, I., Berntsen, S., Ommundsen, Y., Martinsen, E. W., Sletner, L., & Jenum, A. K. (2016). Objectively recorded physical activity in pregnancy and postpartum in a multi-ethnic cohort: association with access to recreational areas in the neighbourhood. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 13(1), 78.

Andre publikasjoner

  1. Jenum, A. K., Richardsen, K. R., Berntsen, S., & Mørkrid, K. (2013). Gestational diabetes, insulin resistance and physical activity in pregnancy in a multi-ethnic population–a public health perspective. Norsk epidemiologi, 23(1).
  2. Mørkrid, K., Jenum, A. K., Berntsen, S., Sletner, L., Richardsen, K. R., Vangen, S., ... & Birkeland, K. I. (2014). Objectively recorded physical activity and the association with gestational diabetes. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 24(5).
  3. Waage, C. W., Falk, R. S., Sommer, C., Mørkrid, K., Richardsen, K. R., Baerug, A., ... & Jenum, A. K. (2016). Ethnic differences in postpartum weight retention: a Norwegian cohort study. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 123(5), 699-708.
  4. Waage, C., Jenum, A. K., Mdala, I., Berg, J. P., Richardsen, K., & Birkeland, K. (2017). Associations between gestational diabetes mellitus and elevated HbA1c early postpartum in a multi-ethnic population. Primary care diabetes, 11(2), 132-139.
Publisert 19. feb. 2018 12:25 - Sist endret 19. feb. 2018 12:25

Kontakt

Prosjektleder Anne Karen Jenum

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere