Et forskningsår i USA

Førsteamanuensis Hans Olav Melberg skal tilbringe ett år i USA som Harkness Fellow in Health Care Policy and Practice. Stipendet dekker både reise og lønn, slik at det er mulig å oppholde seg ved en amerikansk institusjon.

Hans Olav Melberg

Foto: moment studio

Hans Olav drar sammen med 10 personer fra Europa. De skal jobbe forskjellige steder og møtes på 5-6 samlinger i løpet av året. På denne måten får de en god innføring i det amerikanske helsesystemet og en mulighet til å gjennomføre et eget forskningsprosjekt i samarbeid med ledende amerikanske miljøer.

Hvorfor valgte du å søke stipendet?

- Det høres spennende ut å lære mer om det amerikanske helsesystemet og få et forskningsår med en organisasjon rundt meg. Norwegian Harkness Fellowships er en døråpner til gode faglige miljøer. Jeg har fått Mark Pauly som mentor under forskningsoppholdet.

- I tillegg ville jeg gjerne dele denne opplevelsen med familien min, sier Hans Olav.

Drar med familien til USA

Er det vanskelig å ta med familien?

- Det er en del praktiske ting som må ordnes. Vi har fire barn som jeg måtte finne forskjellige skoler til. Jeg valgte å bli i Princeton, som er et trygt område med gode offentlige skoler. 

- Norwegian Harkness Fellowships gir en del råd om hva man bør gjøre før man drar. Jeg fikk for eksempel tips om et nettsted hvor akademikere leier ut boligen sin. På den måten fikk vi leie en ferdig møblert bolig fra en familie som selv drar et sted for et år. 

Forsker på dyre pasienter

Hva skal du gjøre i USA?

- Jeg skal i hovedsak arbeide med et forskningsprosjekt og lære så mye som mulig. Prosjektet handler om samhandling og finansiering av de tyngste pasientene. Vi vet at i Norge går 30 % av sykehusressursene til de 5% tyngste pasientene. Jeg skal se på hva som kjennetegner disse pasientene, hvor mange av disse pasientene som er i livets sluttfase, hvordan de blir behandlet og metoder for å få til bedre samhandling og finansieringssystemer rundt denne gruppen.

- Mens jeg arbeider skal jeg være ved University of Pennsylvania (UPenn), og gjøre undersøkelser ved tre sykehus som ligger i nærheten.  De har hatt et spesielt opplegg for å effektivisere behandling ved å få til bedre samhandling. Jeg skal se på hva de har gjort og hvordan det virker.

Det høres litt kynisk ut å se på om dyr behandling kan effektiviseres?

- Målet er ikke bare å redusere kostnader, men å finne bedre løsninger.

- Når en pasient får veldig dyr behandling, kan det være tegn på at noe har sviktet et sted i systemet. Hvis pasienten får feil behandling, kommer vedkommende gjerne tilbake for ny behandling. Spesielt pasienter med flere diagnoser er avhengig av god samhandling i helsevesenet for å få riktig behandling. Mange av de mest kostbare pasientene blir syke på grunn av livsstilsproblemer.

I Pennsylvania har de etablert egne team som følger opp disse pasientene. Hans Olav skal se på hva de gjør og hvilken effekt det har.

-  Jeg skal for eksempel sjekke hvor ofte personene kommer inn igjen på sykehus etter at de har fått ulike typer veiledninger og oppfølginger, sier Hans Olav. I tillegg vil jeg bruke dataene på sykehusinnleggelser til å undersøke hvor mye og hva slags behandling man får i ulike faser av livet, for eksempel mot livets slutt.

Sammenligner data fra Norge og USA

Er undersøkelsene dine i USA relevante for Norge?

- Jeg har også data fra Norge, som jeg skal bruke til å gjøre sammenligninger.

- Avdeling for helseledelse og helseøkonomi har fått i oppdrag å evaluere samhandlingsreformen. Da vil det blant annet være nyttig at vi ser på erfaringer fra helsesystemet i USA. Vi kan lære en del om hvordan samhandling fungerer andre steder.

Tips til stipendsøkere

- Det er en fordel å ha kontakt med et miljø i USA som man ønsker å samarbeide med. Jeg fikk kontakt med UPenn via Norwegian Harkness Fellowships, men det hadde nok vært enklere dersom jeg hadde knyttet kontakter i USA før jeg søkte om stipend.

- Si tydelig i fra hva du vil studere. Det bør være relevant både for Norge og USA, vektlegg gjerne kontakt med miljøet i USA. Det må være en grunn til at du må være i USA for å studere. Hvis du kunne gjort undersøkelsene i Norge vil du ikke få innvilget stipend, forklarer Hans Olav.

Det er ikke bare akademikere som kan søke stipendet. Også leger, journalister og byråkrater som har interesse for helsepolitikk og helseledelse kan søke. Det bør være personer som er midt i karrieren. Neste søknadsfrist er 19. november.

Av Anbjørg Kolaas
Publisert 23. aug. 2012 12:55 - Sist endret 20. juni 2018 09:42