Jubileumsseminar for Ole Berg

I anledning Ole Bergs 70-årsdag ble begivenheten feiret med faglig seminar Konservativ helsepolitikk - hva er det? fredag 28.februar. Tidligere og nåværende kolleger, studenter og helseministre var blant bidragsyterne og deltakerne.

Jubilant Ole Berg med sin kone Foto: Kaja Kvaale

Avdelingsleder ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Terje Hagen, introduserte seminaret med å gratulere Ole. Det ble poengtert at jubilanten ikke var blant de mest fornøyde med å tre inn i pensjonstilværelsen.

- Heldigvis er det mye arbeid som kan gjøres som emeritus, sa Hagen.

Hvorfor konservativ helsepolitikk?

Ettersom Ole Berg var medlem i Den konservative studentforening (DKSF) føltes det naturlig for arrangørene å sette fokus på nettopp konservativ politikk i anledning dagen. Historikere, økonomer, etikere og beslutningstakere var invitert til å belyse aktuelle temaer innen konservativ helsepolitikk: valgfrihet, prioritering, helsemarkedet og ikke minst fritt behandlingsvalg.

Prioritering i helsetjenesten– før og nå

Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen og leder av Prioriteringsutvalget, understreket at utvalget ønsket innspill og refererte til Prioriteringsutvalgets nettsider til dette formålet. Norheim gav oss en innsikt i dagens helsetilstand i befolkningen og hvordan det stilte seg i lys av målsettingene for helsetjenesten: Flere gode leveår for alle. 

Et av Prioriteringsutvalgets mandat omhandler hvilke kriterier som legges til grunn for prioriteringene i den norske helsetjenesten. Hvordan klare å prioritere ved hjelp av både nytte, nyttekostnad og alvorlighetsgrad? Norheim mener i denne sammenhengen at det er uetisk å ikke ta hensyn til kostnader og foreslår derfor at målsettingen endres til: Flere gode leveår for alle, rettferdig fordelt og rettferdig finansiert.

Fritt behandlingsvalg – hvordan kan det organiseres?

Professor Terje Hagen er opptatt av hvilke effekter ulike finansierings- og organisasjonsformer har for pasientenes bruk av helsetjenester og hvordan bruk av helsetjenester i neste omgang påvirker den enkeltes helse. Hagen gikk gjennom hvilke scenarioer vi kunne vente oss som resultat av modellen med fritt sykehusvalg i forhold til utfordringer og utgifter.

Regjeringens helsepolitikk – visjoner og planer

Helseminister Bent Høie tok seg tid til å takke jubilanten for hans bidrag gjennom årene og at Ole-Berg-skolen er et anerkjent begrep.

Helseministeren beskrev noen av grunnpilarene i konservativ politikk og hvordan disse kom til syne i den nåværende regjeringens helsepolitikk. Ønsket om å stå opp for individuelle rettigheter står ifølge Høie sentralt. Ved å sette pasienten i sentrum og hjelpe dem til å mestre egen hverdag kan vi bidra til bedre helse for befolkningen. 

I sammenheng med individets rettigheter ble også det brennhete temaet reservasjonsrett tatt opp. Det er en rettstat verdig å ta hensyn til at personer ikke skal måtte ta valg som går på tvers av egen overbevisning og religion, så lenge det ikke går utover folks behov for helsehjelp.

Medisinsk fakultet gratulerer

Studiedekan Kristin Heggen gratulerte jubilanten på vegne av det medisinske fakultetet. Hun refererte til flere anledningen hvor spørsmålet om hvorfor helseadministrasjon skulle ligge under medisinsk fakultet. Hver gang kunne noen si: Studiet er kjent som Ole-Berg-skolen. Da ble det alltid stille samtykke i rommet. 

- Masteren til Ole Berg er blitt et flaggskip, sa Heggen.

Terje Hagen minnet på at mastergraden hadde 4,9  av 5 mulige poeng i NOKUTs kvalitetsmåling.

Høyre og helsemarkedet - visjoner og praksis siste 20 år

Hallvard Notaker er forsker ved Institutt for arkeologi, konservering og historie på UiO og hadde fått det ærefulle oppdraget å gi jubilanten og deltakerne en historisk gjennomgang av Høyres helsepolitikk de siste 20 årene. Basert på sin bokutgivelse Høyres historie 1975-2005: opprør og moderasjon, kunne Notaker beskrive hvordan partiprogrammet utviklet seg fra 70-tallet og frem til i dag. Han viste at linjene var tydelige frem til dagens helsepolitikk. For eksempel kunne tanker om fritt sykehusvalg finnes allerede i 1993-programmet.

Perspektiver på helse- og velferdspolitikk – hvorfor er valgfrihet viktig?

Mathilde Fasting er idehistoriker og siviløkonom i Civita og tok for seg de mer overordnede spørsmålene om velferdsstatens utfordringer og valgfrihet i dag og fremover. Innen helse og omsorg ventet hun at temaet valgfrihet ville være fremtredende.  Hun poengterte at valgfrihet er en viktig verdi i seg selv.

Festskrift til Ole

Jubileumsseminaret ble avsluttet med en overrekkelse av festskriftet Helsetjenestens nye logikk, som er en hyllest til Oles interesser og felt skrevet av nåværende og tidligere studenter og kolleger. Mangeårig kollega og tidligere instituttleder ved Helsam, Grete Botten hadde æren av å presentere boken for Ole og håpet han hadde plass til èn bok til i den overfylte bokhyllen sin.

Av Kaja Kvaale
Publisert 3. mars 2014 17:51 - Sist endret 3. mars 2014 17:52