English version of this page

Veien mot professor via Nederland

Senter for medisinsk etikk har fått to Scientia Fellows. Marit Helene Hem og Elleke Landeweer fra Nederland bytter arbeidsplass for et år, som et ledd i karriereutvikling mot professorkompetanse.

Portrett av Marit Helene Hem

Forsker Marit Helene Hem. Foto: Moment studio

Marit Helene Hem har vært midlertidig ansatt ved UiO siden 2002 og ser stadig etter ny finansiering for å kunne fortsette med sine prosjekter.

I høst oppdaget hun en spennende mulighet som også gir karrieren en dytt i riktig retning. Scientia Fellows er et spleiselag mellom EU (40 %) og Medfak/Helsam/SME (60 %) som gir postdoktorer mulighet for å bygge internasjonalt nettverk og jobbe målrettet mot professorkompetanse.

Etter et kort forskningsopphold i Nederland i 2011 ble Hem positivt overrasket over hvor mye den måneden har betydd for videre forskningssamarbeid. Hun ser nå frem til å bruke et helt år på å videreutvikle samarbeidet med Free University Medical Center (VUmc) i Amsterdam og utvide nettverket med forskningsmiljø i naboland som Belgia og Tyskland.

Fokus på karriereutvikling i søknad

I starten synes Hem at det var ganske overveldende og uoversiktlig å jobbe med søknaden. Forskningsstøtten ved Medfak hjalp henne til å forstå hva som er unikt med Scientia Fellows og hvordan hun skulle utvikle søknaden i forhold til utlysningen.

Scientia Fellows fokuserer mye på internasjonalt samarbeid og karriereutvikling for den som søker. Det må komme tydelig frem hvordan prosjektet skal bidra til å utvikle karrieren. I tillegg må forskeren levere både personlig motivasjonsbrev og en karriereplan.

- Det var krevende tankearbeid å skrive en slik søknad, og veldig uvant å skrive så mye om meg selv. Men jeg opplevde prosessen som svært nyttig, sier Marit Helene.

Hun vil absolutt anbefale andre forskere som er i midlertidige stillinger å søke. Det er en fantastisk mulighet til å bygge det internasjonale nettverket som trengs for å bli tatt alvorlig innen sitt fagfelt.

Innkommende forsker fra Nederland

Senter for medisinsk etikk har samarbeidet i flere år med VUmc. Albert Molewijk jobber blant annet 50/50 prosent ved de to sentrene, han har bidratt med søknaden for innkommende forsker. Landeweer, som kommer til Norge 1. september, har også vært på besøk her tidligere. Konseptet for Scientia Fellows var en god mulighet til å kombinere søknader for Hem og Landeweer, slik at de forsterket samarbeidet som allerede var godt i gang.

- Det var fint å kunne kombinere inngående og utgående forskningsprosjekter slik at søknadene ble koblet mot hverandre, men likevel med ulike tyngdepunkter, sier Hem.

Utvekslingsåret skal også brukes til å videreutvikle en Horizon 2020 søknad, slik at samarbeidet på sikt kan bidra til å løfte hele fagmiljøet innen forsknings på etikk i psykisk helsevern. EU-søknaden skal ledes fra Senter for medisinsk etikk. I tillegg til senteret i Nederland er fagmiljøer i Sverige og England med på søknaden, og flere fagmiljø i andre land vurderer å bli med på samarbeidet.

- Vi håper at Scientia Fellows blir en «boost» for forskningsfeltet vårt over noen år. Vår ambisjon er å skape et teoretisk, empirisk og etisk grunnlag for hvordan familie og nettverk kan involveres i psykisk helsevern. Særlig det etiske fokuset er nytt, sier Hem.

Forskerne vil utvikle metoder og undervisningsmateriell for å involvere pårørende i pasientbehandling. De vil blant annet videreutvikle systematisk etisk refleksjon, som kan brukes til å forbedre praksis i moralsk krevende situasjoner i helsetjenesten.

Psykiske lidelser og familierelasjoner

Psykiske lidelser påvirker ikke bare pasienten, men også familie og nettverk.

- Psykisk helsevern har en historie hvor skjev familiedynamikk ble sett på som grunnen til at mange pasienter ble syke. Foreldre har ofte blitt holdt ansvarlige for den syke. I dag har vinden snudd, helsepolitiske myndigheter gir føringer på at det er positivt å involvere familien i behandlingen, forklarer Hem.

Helsepersonell har et særlig ansvar for å legge til rette for dialoger og god involvering av pasienter og pårørende. Samtidig ser forskerne at familierelasjoner kan være komplisert. Tvang forsterker en del av de vanskelige dynamikkene i et familieforhold. Det kan for eksempel være mor eller far som tar initiativ til en tvangsinnleggelse.

- Kanskje skal man noen ganger vente litt med å skape en dialog mellom de ulike partene. Noen konflikter kan også være for store til at de lar seg løse. I slike tilfelle kan det være bedre å samarbeide med andre i nettverk rundt pasienten, sier Hem.

I Nederland forventes det at det uformelle nettverket bidrar som støtte for pasienten. Dette er en utvikling som antagelig kommer til Norge også. Landeweer skal forske videre på «den uformelle omsorgen», mens Hem har fokus på helsepersonell og bruk av tvang i psykisk helsevern.

Veien videre

Under forskningsoppholdet skal Hem skrive ferdig to artikler fra et pågående prosjekt om pårørendes syn på tvang og involvering. Etterpå skal hun starte litteratursøk på disse temaene. I tillegg jobber hun videre med søknaden til Horizon 2020, slik at samarbeidet mellom Norge og Nederland kan fortsette i lang tid fremover.

Når Hem kommer tilbake til Oslo får hun dekket et år til med forskningsarbeid fra Scientia Fellows. Ved å gi en slik finansering sikrer de at erfaringer fra forskningsutveksling blir integrert i forskningsmiljøet søkeren kommer fra.

Av Anbjørg Kolaas
Publisert 30. apr. 2015 13:29 - Sist endret 3. okt. 2018 13:57