Kostholdsapp styrket engasjementet for ernæring i eldreomsorgen

Eldre pasienter ble mer bevisst hva de spiste og drakk gjennom bruk av kostholdsapp. Verktøyet gav også helsepersonell større tyngde og trygghet i deres veiledning av pasientene.

Kostholdsappen appetitus er utviklet for å fremme matlyst hos eldre og forebygge undernæring.

Foto: Øystein Horgmo, UiO

Dårlig kosthold hos eldre pasienter kan ha store helsekonsekvenser. Nettbrettapplikasjonen Appetitus er utviklet og testet i et innovasjonsprosjekt ledet av Universitetet i Oslo og Oslo kommune for å fremme matlyst hos eldre og forebygge underernæring. 

En ny studie på bruken av applikasjonen i hjemmehjelpstjenesten, viser at den åpnet for dialoger om ernæring mellom helsepersonell og pasient og styrket pasientenes engasjement rundt egen helsesituasjon.

– Pasientene ble mer oppmerksom på deres egne kostholdsbehov når de aktivt registrerte hva de spiste og drakk. Gjennom loggføring gir appen veiledning. Denne veiledningen ble kombinert med råd fra helsepersonell, sier Caroline Farsjø, ph.d.-kandidat ved Institutt for helse og samfunn.

Helsepersonell i studien rapporterte også at appen gav dem mer autoritet når de kom med ernæringsråd.

Viktig innsikt

Mens kommersielle kostholdsapper gjerne blir utviklet for at brukerne skal gå ned i vekt, skal Appetitus hjelpe brukerne og helsepersonell til å kunne ta gode valg rundt pasientens kosthold, søke å holde vekta og slik bedre helsesituasjonen.

I appen finner brukerne enkle og fristende oppskrifter, slik at de får lyst til å spise og drikke nok. Foto: Kristin Ellefsen, UiO.

I tillegg til å øke pasientenes engasjementet og forståelse for egen helse, gir applikasjonen helsepersonell viktig innsikt om pasientenes ernæringssituasjon.

– Feilernæring preger helsen til eldre pasienter negativt på mange måter – dårligere livskvalitet, nedsatte fysiske og kognitive funksjoner, komplikasjoner ved akutt sykdom. Å kunne identifisere risiko og gi råd om ernæring er en viktig oppgave for helsepersonell. Studien viser at appen er en viktig kilde til informasjon slik at helsepersonell kan avdekke risiko på et tidligere tidspunkt, forteller Farsjø.

Bruk av kostholdsappen handler ikke om å gjøre radikale endringer i pasientens spisevaner, men å oppmuntre eller individuelt tilpasse tiltak ut i fra behov.

– Når du har levd en langt liv kan det være utfordrende å snu om på etablerte matvaner.  Vi må bygge på de rutinene pasienten har og det som fungerer, sier Farsjø.

Utfordringer ved bruk

Selv om konsekvensene ved feilernæring er velkjent, er ernæringsarbeid krevende og god rådgivning en begrenset ressurs i den norske helsetjenesten. I tillegg vil ofte ansvar for andre praktiske og planlagte oppgaver prioriteres.

– Helsepersonell i studien rapporterte at den største barrieren ved å bruke Appetitus var å prioritere tid. Manglende kunnskap rundt ernæring var en annen bekymring. Det er derfor nødvendig å etablere gode organisatoriske rutiner og krav, for å sikre god ernæringspraksis, sier Farsjø.

Pasientene i studien var rekruttert etter deres evner og forutsetning for å kunne bruke verktøyet, noe som kan ha ekskludert svakere pasientgrupper.

– Å integrere velferdsteknologi i helsetilbudet, også om ernæring, er viktig for å bidra til at eldre kan bo trygt hjemme lengre. Helsepersonell som deltok i studien løftet også behovet for å bruke denne typen applikasjoner som verktøy i å monitorere ernæringssituasjonen til kognitivt svakere pasienter, forteller Farsjø.

Om studien

Helsepersonell og pasienter ble rekruttert i samarbeid med fem hjemmehjelpsdistrikt i Oslo kommune, Tvedestrand kommune, Bærum kommune og Drammen kommune. Videre deltok også Norsk Regnesentral, Helsetelefonen AS og Norway Healthtech i prosjektet som var finansiert av Regionale Forskningsforn – Hovedstaden (prosjektnr. 239060, 2015 – 2017).

I alt deltok 24 helsearbeidere og 29 pasienter i studien. 75 prosent av pasientene registrerte daglig sitt inntak av mat og drikke over en periode på åtte uker. Resten brukte applikasjonen mer sporadisk.

Studien er publisert i tidsskriftet Wiley (oktober 2018).

 

Les mer om forskningsprosjektet Appetitt.

 

 

 

 

 

Emneord: Ernæring, Kostholdsforskning, Eldre Av Thea Cecilie Engelsen
Publisert 6. des. 2018 12:13 - Sist endret 10. des. 2018 09:36