Øyvind Snilsberg

• Ge, Ge; Iversen, Tor; Kaarbøe, Oddvar Martin & Snilsberg, Øyvind (2024). Impacts of Norway's extended free choice reform on waiting times and hospital visits. Health Economics. ISSN 1057-9230. doi: 10.1002/hec.4801.
• Sten-Gahmberg, Susanna; Sten-gahmberg, Susanna; Pedersen, Kine; Pedersen, Kine; Harsheim, Ingrid gaarder & Løyland, Hanna Isabel [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2024). Pragmatic randomized controlled trial comparing a complex telemedicine-based intervention with usual care in patients with chronic conditions. European Journal of Health Economics. ISSN 1618-7598. doi: 10.1007/s10198-023-01664-w. Fulltekst i vitenarkiv
• Ge, Ge; Iversen, Tor; Kaarbøe, Oddvar Martin & Snilsberg, Øyvind (2024). Impacts of Norway's extended free choice reform on waiting times and hospital visits. Health Economics. ISSN 1057-9230. doi: 10.1002/hec.4801.
• Løyland, Hanna Isabel; Pedersen, Kine; Sten Gahmberg, Susanna; Gaarder Harsheim, Ingrid; Sæther, Erik Magnus & Iversen, Tor [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Effekter, gevinster og kostnader ved digital hjemmeoppfølging–en samfunnsøkonomisk analyse basert på et pragmatisk randomisert forsøk. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 26(5), s. 124–135. doi: 10.23865/magma.v26.1426. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien omhandler en utprøving av digital hjemmeoppfølging i helsetjenesten og omfatter seks lokale prosjekter i kommunene Stad, Bodø, Larvik, Oslo (med bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen), Ullensaker (i samarbeid med Gjerdrum) og Kristiansand (i samarbeid med flere Agder-kommuner). Utprøvingen ble gjennomført som en pragmatisk randomisert kontrollert studie. Målgruppen var personer med kroniske sykdommer, med middels til høy risiko for forverret helsetilstand, reinnleggelse på sykehus eller økt behov for helse-og omsorgstjenester. Pasientene i tiltaksgruppen fikk utarbeidet en egenbehandlingsplan, utførte selv avtalte målinger og svarte på spørsmål om sin helsetilstand på et nettbrett. Pasientene kunne følge med på egne resultater. I tillegg tok en sykepleier i oppfølgingstjenesten kontakt dersom målingene var utenfor pasientens normalverdier, for å avklare behov for helsejhelp. Samlet sett viser vår analyse at verdien av de prissatte nyttevirkningene av tiltaket (bedre helserelatert livskvalitet og endret ressursbruk i helsetjenesten) er lavere enn kostnadene ved å tilby digital hjemmeoppfølging. Tiltaket gir imidlertid også virkninger som det ikke har vært mulig å prissette. Vi finner at digital hjemmeoppfølging bidrar til at pasientene får økt forståelse og mestring av egen sykdom, og derigjennom føler seg tryggere og er mer fornøyd med oppfølging av egen helse. Fremover vil det være viktig å begrense ressursbruken i helsetjenesten, samtidig som man retter tilbudet mot personer som har særlig nytte av det. Dette innebærer at de som får digital hjemmeoppfølging, hverken må være for syke til at det er for sent å forebygge forverring og økt bruk av helsetjenester, eller for friske til å dra nytte av tjenesten. Brukt riktig kan digital hjemmeoppfølging være et godt verktøy i tilbudet til pasienter med kroniske sykdommer og særlige behov.

• Pedersen, Kine; Løyland, Hanna Isabel; Erik Magnus, Sæther; Sten Gahmberg, Susanna; Abelsen, Birgit & Snilsberg, Øyvind [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Primærhelseteam – en mer teambasert fastlegetjeneste. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 26(5), s. 73–83. doi: 10.23865/magma.v26.1421. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Primærhelseteam (PHT) er en ny arbeidsform i fastlegetjenesten der lege, sykepleier og helsesekretær jobber sammen i team. Teamet skal tilby gode tjenester og arbeide systematisk med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Målgruppene for primærhelseteam er listeinnbyggere med kronisk sykdom, psykiske lidelser og rusavhengighet, skrøpelige eldre, og brukere med utviklingshemming og funksjonsnedsettelser. Et nasjonalt forsøk med primærhelseteam startet i 2018. Forsøket følges av en evaluering. I denne artikkelen forsøker vi å svare på spørsmålene: Hvordan jobber legekontorene i PHT-forsøket som team, og hvilke effekter gir det? Videre belyser vi hvordan funnene kan brukes i utformingen av en mer teambasert fastlegetjeneste. Vi bygger på datainnsamlingen og hovedfunnene fra evalueringen av PHT, og utdyper tolkningen av funnene i lys av internasjonal litteratur. Vi finner at personellet på legekontorene opplever at teamarbeid gir gode resultater – både for pasientene og for dem selv i form av økt arbeidstrivsel. Teameffektiviteten på legekontorene avhenger av struktur (som møter, maler og prosedyrer) og felles arbeidsmåter, kontinuitet i personellgruppen, grad av engasjement for teamarbeid samt tydelig ledelse av og fastlegenes individuelle tilfredshet med teamarbeidet. Vi finner at PHT-sykepleierne i større grad har bidratt til bedre oppfølging av pasienter i målgruppene enn til å avlaste fastlegen. Resultatet samsvarer med effektmålene for forsøket, der vekten er lagt på kvalitetsforbedring og ikke produktivitetsforbedring på fastlegekontoret. Evalueringen viser at det er ressurs- og tidkrevende å utvikle teamarbeid. For å lykkes med en eventuell videre implementering av en tverrfaglig, teambasert fastlegeordning, må det være en klar interesse for dette blant fastlegene.

• Bensnes, Simon Søbstad; Huitfeldt, Ingrid Marie Schaumburg; Snilsberg, Øyvind & Telle, Kjetil Elias (2022). Hvem bruker «Fritt behandlingsvalg»? Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 25(1), s. 1–9. doi: 10.18261/tfv.25.1.5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg (GFBV) ble innført i november 2015 og åpnet for at private tilbydere kunne søke om å bli godkjente leverandører av utvalgte behandlinger i spesialisthelsetjenesten, slik at de kunne behandle pasienter for det offentliges regning. Formålet med vår undersøkelse var å beskrive sosioøkonomiske kjennetegn ved pasientene som benyttet GFBV i 2017. For å oppnå dette ble Helfo-refusjoner koblet på individnivå med sosioøkonomiske variabler fra Statistisk sentralbyrå. Over 90 prosent av pasientene som benyttet GFBV, var bosatt i opptaksområdet til Helse Sør-Øst. 34 prosent av pasientene som brukte GFBV, hadde høyere utdanning, og gjennomsnittsinntekten var 362 000 kroner i året. Overrepresentasjonen av pasienter med høyere utdanning i GFBV forble statistisk signifikant (odds ratio 1,2; 95 % KI 1,1–1,3) etter samtidig kontroll for alder og kjønn.

• Godager, Geir; Iversen, Tor & Snilsberg, Øyvind (2021). Betalingsmåter for teamarbeid i primærhelsetjenesten. I Botten, Grete Synøve (Red.), Mangfold og engasjement i ti år. Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo 2010-2020.. Norwegian Medical Society. ISSN 978-82-92871-76-8. s. 100–109.
• Snilsberg, Øyvind (2021). Using matching methods to account for selection bias in Norway’s Primary Care Teams (PCT) pilot. Nordic Journal of Health Economics. ISSN 1892-9729. doi: 10.5617/njhe.8562.

Se alle arbeider i Cristin

• Ge, Ge; Iversen, Tor; Kaarbøe, Oddvar Martin & Snilsberg, Øyvind (2022). The impacts of Norway’s extended free choice reform.
• Ge, Ge; Iversen, Tor; Kaarbøe, Oddvar Martin & Snilsberg, Øyvind (2022). The impacts of Norway’s extended free choice reform.
• Ge, Ge; Iversen, Tor; Kaarbøe, Oddvar Martin & Snilsberg, Øyvind (2022). The impacts of Norway’s extended free choice reform.
• Ge, Ge; Iversen, Tor; Kaarbøe, Oddvar Martin & Snilsberg, Øyvind (2022). The impacts of Norway’s extended free choice reform.
• Ge, Ge; Iversen, Tor; Kaarbøe, Oddvar Martin & Snilsberg, Øyvind (2021). The impacts of Norway’s extended free choice reform.
• Godager, Geir; Iversen, Tor & Snilsberg, Øyvind (2020). Norge er trolig alene om å innføre omvendt overtid for fastleger. Dagens medisin. ISSN 1501-4290. Vis sammendrag

  Norge er ikke det første landet som velger å betale større basistilskudd til allmennlegene – men trolig alene om å innføre omvendt overtid.

• Aandahl, Emilie; Abelsen, Birgit; Fosse, Anette; Godager, Geir; Iversen, Tor & Løyland, Hanna Isabel [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Evaluering av forsøk med primærhelseteam og alternative finansieringsordninger: Sluttrapport 2018 – 2023 (Statusrapport VI). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Aandahl, Emilie; Abelsen, Birgit; Fosse, Anette; Godager, Geir; Iversen, Tor & Løyland, Hanna Isabel [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). Evaluering av forsøk med primærhelseteam og alternative finansieringsordninger. Statusrapport V . Oslo Economics. Fulltekst i vitenarkiv
• Abelsen, Birgit; Godager, Geir; Harsheim, Ingrid Gaarder; Iversen, Tor; Kristiansen, Ivar Sønbø & Løyland, Hanna Isabell [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2022). Evaluering av utprøving av digital hjemmeoppfølging: Sluttrapport. Oslo Economics.
• Abelsen, Birgit; Gaski, Margrete; Godager, Geir; Iversen, Tor; Løyland, Hanna Isabel & Pedersen, Kine [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Evaluering av pilotprosjekt med primærhelseteam og alternative finansieringsordninger: Sluttrapport for 2018-2021 (Statusrapport IV). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Abelsen, Birgit; Gaski, Margrete; Godager, Geir; Iversen, Tor; Løyland, Hanna Isabell & Pedersen, Kine [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2021). Evaluering av forsøk med primærhelseteam og alternative finansieringsordninger: Statusrapport III. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Abelsen, Birgit; Gaski, Margrete; Godager, Geir; Løyland, Hanna Isabel; Pedersen, Kine & Snilsberg, Øyvind [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2019). Evaluering av pilotprosjekt med primærhelseteam og alternative finansieringsordninger. Statusrapport II. Helsedirektoratet.
• Abelsen, Birgit; Gaski, Margrete; Godager, Geir; Iversen, Tor; Løyland, Hanna Isabel & Pedersen, Kine [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Evaluering av pilotprosjekt med primærhelseteam og alternative finansieringsordninger. Statusrapport 2 . Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin