Anbefalinger for etikkarbeid i kommuner

Etikkarbeidet må tilpasses lokale betingelser og behov. Evalueringsforskning og erfaring med etikkarbeid i helse- og omsorgstjenesten viser likevel at noen tiltak ser ut til å fungere bedre og være spesielt viktige for å få til et varig etikkarbeid i kommuner. Dette er SMEs råd, basert på forskning og erfaring:

Organisering av kommunens etikkarbeid

1. Avdelingslederen har en nøkkelrolle i å lede og tilrettelegge for etikkarbeidet og motivere for oppslutning.

2. Etikkrefleksjonen må inn på avdelingens dagsplaner og gis tilstrekkelig tid. Arbeidsoppgavene må organiseres slik at flest mulig kan delta på møtene.

3. Avdelingsleder og etikkveileder bør samarbeide om planlegging, organisering og gjennomføring av etikkarbeidet på arbeidsstedet. Avdelingsleder har nytte av å holde seg orientert om hva slags problemstillinger som drøftes i etikkrefleksjonen, dersom vedkommende ikke deltar i refleksjonsgruppen.

4. Det bør tilbys opplæring for alle ansatte i tjenestene for å gi grunnleggende kunnskap om etikk og etikkrefleksjon.

5. Ansatte bør også få et eierforhold til etikkarbeidet og involveres aktivt i planlegging og evaluering underveis.

6. Vurdér å opprette en etikk-komité (klinisk etikk-komité/etisk råd) som et “nav” for kommunens etikkarbeid. Komiteen kan fungere som styringsgruppe for etikkarbeidet, ved å stå for kursing og veiledning av etikkveiledere på tjenestestedene, samt arrangere etikkseminarer for ansatte. Komiteen har også en viktig oppgave i å drøfte etikksaker som tjenestene ønsker bistand til.

7. Etikkarbeidet bør ha støtte hos kommunens øverste ledelse, være nedfelt i kommunens kompetanseplaner, og gis prioritet som en del av kommunens kvalitetsutviklingsarbeid.

Etikkrefleksjonsgrupper

8. Prioritér etikkrefleksjonsgrupper som det viktigste enkelttiltaket i kommunens etikkarbeid.

9. Etikkrefleksjonsgrupper arrangeres på arbeidsstedet og bør være et tilbud til alle ansatte. Gruppene fungerer best med fire til ti deltakere. Hvem som deltar, kan variere   noe fra gang til gang, eller man kan ha faste grupper. Det er en fordel at gruppene er tverrfaglige, inkludert lege.

10. Refleksjonsgruppemøtene bør legges inn i avdelingens ukeplan. De kan gjerne arrangeres på fast dag og fast tidspunkt, gjerne ukentlig/annenhver uke og ikke sjeldnere enn én gang månedlig. Det bør avsettes en time til etikkrefleksjonsgruppemøtene, og ikke mindre enn 45 minutter.

11. Hovedaktiviteten i etikkrefleksjonsgruppene bør være refleksjon over konkrete utfordringer fra de ansattes arbeidshverdag. En refleksjonsmodell, for eksempel “SME-modellen”(doc), vil være til hjelp. Etikkrefleksjonsgruppene kan med fordel ledes av to etikkveiledere i samarbeid.

Etikkveilederen

12. Etikkveilederen må være personlig egnet, ved å kunne se en sak fra flere sider, og ha tillit blant øvrige ansatte, motivasjon for oppgaven og mot til å ta ledelsen i gruppesamtalene.

13. Etikkveilederen bør få grundig opplæring, først og fremst i veiledning av refleksjonsprosessen og gjennomføring av refleksjonsgruppene i praksis. Kunnskap innen klinisk etikk og generell etikkunnskap er også nyttig.

14. Etikkveilederen bør ha tilbud om veiledning i sin rolle og nettverkssamlinger med andre etikkveiledere i kommunen/regionen.


Videre arbeid

Anbefalte bøker

La etikken blomstre i praksis - en bok om systematisk refleksjon i arbeidshverdagen (PDF).

Dette er en praktisk håndbok basert på erfaringene fra etikksatsingen i Bærum kommune gjennomført fra 2008 til 2011, som kan gi ideer og konkrete innspill til alle som er eller skal i gang med etikkarbeid i kommunehelsetjenesten.

Systematisk etikkrefleksjon gjør en forskjell

Ressurshefte for etikkrefleksjonsgrupper i psykisk helsevern, av Marit Helene Hem, Bert Molewijk og Reidar Pedersen. Heftet gir praktisk veiledning for helsepersonell som arbeider med systematisk etikkrefleksjon.

Relevant forskning

 

Av Morten Magelssen
Publisert 2. juni 2017 13:59 - Sist endret 27. okt. 2017 12:44