Etikkrefleksjonsgrupper

Her finner du informasjon om etikkrefleksjonsgrupper (ERG), etikkveilederrollen og relevante kunnskapsressurser.

Hva er etikkrefleksjonsgrupper?

I etikkrefleksjonsgrupper (ERG) møtes kollegaer jevnlig for å drøfte etiske utfordringer i arbeidshverdagen, gjerne tverrfaglig. Gruppene ledes av en etikkveileder.

Hva gjør en etikkveileder?

En etikkveileder leder etikkdrøfting i en etikkrefleksjonsgruppe eller klinisk etikk-komite, gjerne sammen med en co-veileder. I rollen som etikkveileder/co-veileder, er kunnskap om helseetikk og etisk refleksjon nyttig, samt opplæring i å lede (fasilitere) gruppeprosesser.

Praktiske råd for å lykkes

Etikkarbeidet må tilpasses lokale behov og forhold. Forskning og erfaring fra helsetjenesten viser likevel at noen tiltak ser ut til å fungere bedre enn andre. SME har utviklet følgende anbefalinger for å lykkes med et varig etikkarbeid:

Forankring og organisering av etikkrefleksjonsgrupper

1. Prioriter etikkrefleksjonsgrupper som det viktigste enkelttiltaket i etikkarbeidet.

2. Etikkrefleksjonsgrupper bør være et tilbud til alle ansatte. Det er en fordel at gruppene er tverrfaglige, og inkluderer en lege.

3. Gruppene fungerer best med fire til ti deltakere. Noen velger å ha faste grupper, mens andre foretrekker å gi tilbudet til de som er på jobb den dagen ERG skal gjennomføres.

4. Etikkrefleksjonen bør inngå i avdelingens plan og gis tilstrekkelig med tid. Et fast tidspunkt, gjerne ukentlig/annenhver uke og ikke sjeldnere enn én gang månedlig, er gunstig. Det bør avsettes en time til ERG-møtene, og ikke mindre enn 45 minutter.

5. Hovedfokus i ERG bør være refleksjon over konkrete utfordringer fra de ansattes arbeidshverdag.

6. Vi anbefaler å anvende en strukturert refleksjonsmodell, for eksempel “SME-modellen”(doc).

7. Ansatte bør involveres aktivt i planlegging, gjennomføring og evaluering, slik at de får et eierforhold til etikkarbeidet.

8. Ansatte bør få opplæring som gir grunnleggende kompetanse i etikk og etikkrefleksjon.

9. ERG bør ha støtte hos øverste ledelse, være nedfelt i virksomhetens kompetanseplaner, og gis prioritet som en del av kvalitetsarbeidet.

10. En etikkomité kan fungere som om et “nav” i virksomhetens etikkarbeid. Komiteen kan bistå med kursing og veiledning av etikkveiledere, samt arrangere etikkseminarer for ansatte.

Etikkveilederen

1. Etikkveilederen kan med fordel samarbeide med en co-veileder. Co-veilederen kan for eksempel bistå med å notere stikkord fra drøftingen, supplere med spørsmål og gi støtte til etikkveilederen.

2. Etikkveilederen må være personlig egnet, kunne se en sak fra flere sider, ha tillit blant øvrige ansatte, motivasjon for oppgaven og mot til å ta ledelsen i gruppesamtalene.

3. Etikkveilederen bør få kompetanse i etikk, etisk refleksjon og i bruk av metoder/modeller for å sikre systematikk i refleksjonsprosessen. Kunnskap om klinisk etikk og etikk generelt er også nyttig.

4. Etikkveilederen bør ha et tilbud om veiledning i etikkveilederrollen og anledning til å delta på nettverkssamlinger med andre etikkveiledere.

Leder

1. Nærmeste leder har en nøkkelrolle i det lokale etikkarbeidet. Lederen bør motivere ansatte til å delta i ERG.

2. Lederen har et ansvar for å tilrettelegge og organisere arbeidsoppgaver, slik at flest mulig kan delta.

3. Leder og etikkveileder bør samarbeide om planlegging, organisering og gjennomføring av ERG.

4. Dersom leder tar del i etikkrefleksjonen, er det viktig at vedkommende deltar som en likeverdig part i drøftingen. Dersom leder ikke deltar, kan vedkommende ha nytte av å holde seg orientert om hva slags problemstillinger gruppen drøfter.  

Ressurser

  • Systematisk etikkrefleksjon gjør en forskjell - Ressurshefte for etikkrefleksjonsgrupper i psykisk helsevern. Heftet gir praktisk veiledning for helsepersonell som arbeider med systematisk etikkrefleksjon.
  • La etikken blomstre i praksis – en bok om systematisk refleksjon i arbeidshverdagen, som skal gi inspirasjon til de som arbeider med og/eller er interessert i etikk arbeid i pleie- og omsorgssektoren.
  • "Hva er etikk?" Presentasjon av Reidun Førde til Innføringskurset: Praktisk etikk i helsetjenesten.
  • Eksempler på drøftinger - SME har laget en oversikt over kasuistikker og drøftinger. Disse eksemplene kan du bruke til å øve deg på praktisk-etiske diskusjoner i pasientbehandlingen.
  • Nettkurs i etikkrefleksjon - gratis nettkurs i hvordan gjennomføre en etikkrefleksjon ved bruk av SME-modellen.

Forskningsartikler

Samarbeid med KS

Samarbeid om etisk kompetanseheving var et prosjekt i perioden 2007-2015, der 243 kommuner deltok. Fra 2016 ble arbeidet videreført av HOD som en nasjonal satsing. Satsingens regionale veiledere bistår landets kommuner regionalt og lokalt slik at ansatte og ledere får økt kompetanse i å identifisere, reflektere over og håndtere etiske utfordringer i sin praksis. KS og Senter for medisinsk etikk har et formelt samarbeid for å sikre at våre to kompetansemiljøer samlet gir kommunene et best mulig tilbud innen etikk og etisk refleksjon nært knyttet til praksis.

Nettverk for etikkveiledere

Senter for medisinsk etikk arrangerer årlig en nasjonal nettverksdag for etikkveiledere fra alle deler av helsetjenesten (Se kursoversikt). Målet med dagen er å knytte kontakter, dele erfaringer og få faglig påfyll. I tillegg oppfordrer vi til å etablere lokale/regionale nettverk.

Det er etablert en lukket Facebook-gruppe for etikkveiledere. Her deles tips og råd, og det er anledning til å stille spørsmål. Senter for medisinsk etikk administrerer gruppen.

Anbefalte kurs for etikkveiledere

  • Et todagers Innføringskurs i praktisk etikk i helsetjenesten gir basiskunnskap i klinisk etikk.
  • Veiledning av etikkrefleksjon i helsetjenesten er et femdagers kurs som kan tas både som et Etter- og videreutdanningskurs (EVU) eller som et studiepoenggivende masteremne (SME4310).
  • Etiske utfordringer i møte med pasienter og pårørende er et femdagers kurs som kan tas både som et Etter- og videreutdanningskurs (EVU) eller som et studiepoenggivende masteremne (SME4210).

Spørsmål?

Kontakt oss gjerne på info-etikk@helsam.uio.no

 

 

Publisert 2. juni 2017 09:27 - Sist endret 8. des. 2021 11:09