Etikkveiledning i refleksjonsgrupper

En etikkveileder er en person som leder etikkaktiviteter på arbeidsstedet, gjerne i en refleksjonsgruppe. Dette er tverrfaglige grupper av ansatte som møtes på arbeidsstedet for å drøfte etiske utfordringer i arbeidshverdagen. Etikkveilederne som leder slike grupper har nytte av kunnskap om helseetikk og opplæring i å veilede gruppeprosesser.

Verktøy for etikkveiledere

Samarbeid om etisk kompetanseheving

KS har hatt en etikksatsing i 243 kommuner i Norge.

Se deltakere, arrangement og gode eksempler.

Forskning om etikkveiledning og refleksjonsgrupper

Etisk kompetanseheving i norske kommuner – hva er gjort, og hva har vært levedyktig over tid?

av Elisabeth Gjerberg, Lillian Lillemoen, Anne Dreyer, Reidar Pedersen & Reidun Førde.

I denne studien har forfatterne intervjuet ressurspersoner og kontaktpersoner i 34 kommuner (både ressurskommuner og pulje 1 kommuner) som har deltatt fra starten av KS-prosjektet i 2007. De fant at «Samarbeid om etisk kompetanseheving» har bidratt til en bred satsing på etikkarbeid, blant annet ved at møteplasser for etikkrefleksjon har blitt etablert i de fleste kommunene, først og fremst på sykehjem og i hjemmesykepleien. KS har lagt til rette for opplæringstilbud (oppstartkonferanse og Nordpå-kurset) som de fleste har deltatt på, selv om det er variasjon i hvor stor nytte de følte at det hadde hatt.

Intervjuene viser at det er behov for ytterligere kompetanse i etikk, og mer opplæring og/eller støtte i å drive systematisk etikkrefleksjon. Det er også behov for at prosjektet forankres på flere nivåer i kommunen, helt fra politisk og administrativ ledelse og ned til ansattnivå. Det ser ut til å være nødvendig å forplikte ledelsen for å gi prosjektet varighet.

Noen kommuner kom aldri ordentlig i gang, og i noen kommuner dabbet arbeidet av etter kort tid.  Denne studien gir noen svar på hvorfor dette skjedde, og foreslår løsninger for å unngå at det samme skjer med de neste puljene i prosjektet.

Les hele artikkelen i Etikk i praksis 2/2014.

Ethics reflection groups in community health services: an evaluation study

av Lillian Lillemoen og Reidar Pedersen

Gjennom fokusgruppeintervjuer med ansatte, fasilitatorer og ledere i sykehjem, hjemmetjenester og omsorgsboliger har vi undersøkt erfaringer med systematiske etikkrefleksjonsgrupper i en norsk kommune. Vi fant at etisk refleksjon er et verdifullt tiltak som kan bidra til å styrke praksis. Gjennom dette tiltaket fikk man nye og bedre løsninger, bedre samarbeid mellom ansatte, og bedre samarbeid mellom ansatte og pasienten og dens familie. Refleksjon basert på egen praksis og egne opplevde etiske utfordringer beskrives som en “vinn-vinn” situasjon.

Artikkelen legger fram hva som trengs for å lykkes med denne type arbeid: støtte fra ledelsen og forankring av refleksjonen i daglige rutiner. I tillegg påpeker forfatterne viktigheten av å bruke egen praksis som bakgrunn for refleksjon, samt andre gode råd for denne type arbeid.

Les hele artikkelen i BMC Medical Ethics 2015. 16:25.

Ethics support in institutional elderly care: a review of the literature

av Sandra van der Dam, Bert Molewijk, Guy A.M.Widdershoven, Tineke A.Abma

På lik linje med andre helsetjenester er det i sykehjem behov for etikkstøtte. Denne studien er et internasjonalt litteratursøk som så på hva slags etikkstøtte som finnes, samt å kartlegge målsetting, metoder og organisering av tiltakene. Litteratursøket omfattet over 3000 artikler, hvorav 60 ble tatt med i studien.

  • Funnene ble delt inn i fire kategorier av etikkstøtte:
  • Institusjonelle tiltak (for eksempel klinisk etikk-komité eller konsultasjon)
  • Rammeverk (for eksempel trinnvise problemløsningsverktøy)
  • Utdannings- og opplæringsprogram, og Moral case deliberation
  • Skrevne dokumenter eller regelverk

Litteratursøket fant mye variasjon i etikkstøtten brukt i eldreomsorgen. Etikkstøtten har blitt mer utadvendt og proaktiv. Det ser ut til å være en endring fra mer tradisjonell ekspert-basert etikkstøtte til reflekterende, kontekstuell og praksisnær støtte. Etikkstøtten har blitt desentralisert og tar mer hensyn til de konkrete behovene til de ansatte og deres etiske utfordringer i hverdagen.

Les hele artikkelen i Journal of Medical Ethics 2014

Ethical challenges and how to develop ethics support in primary health care

av Lillian Lillemoen og Reidar Pedersen

I denne studien har vi sett på kommunehelsetjenestens behov for støtte til å håndtere etiske utfordringer. Hva slags etiske utfordringer møter man og hvor vanlige er de? Hva slags etikkstøtte er best egnet til å møte disse utfordringene?

Sykehusene i Norge har et godt innarbeidet etikk-komitésystem, men det er ingen grunn til å tro at behovet for etikkstøtte er noe mindre i kommunehelsetjenesten. Manglende samtykkekompetanse, bruk av tvang og dilemmaer rundt behandling og pleie ved livets slutt er eksempler på ting som fører til etiske dilemmaer for ansatte i kommunehelsetjenesten.

Studien tok utgangspunkt i et spørreskjema som ble sendt til alle ansatte i to sykehjem, to hjemmesykepleiedistrikt og et hjem for psykisk utviklingshemmede. De ble bedt om å svare på: Hvor vanlige er forskjellige etiske utfordringer i primærhelsetjenesten? Hvor viktig er det for de ansatte å kunne håndtere disse bedre? Hva slags etikkstøtte kan de tenke seg? I tillegg ble det utført fokusgruppeintervjuer med både ledere og nøkkelpersoner i tjenestene.

Over 80% av de ansatte rapporterte at de opplevde minst en av de foreslåtte etiske utfordringene ofte.  Majoriteten anså dette som en byrde i arbeidsdagen sin. Den mest vanlige måten å håndtere slike utfordringer på var med uformelle diskusjoner med kolleger, eller på møter i avdelingen. Nesten alle så det som viktig å arbeide mer systematisk med etiske utfordringer og å øke etikk-kompetansen på arbeidsplassen.

De mest vanlige etiske utfordringene hadde å gjøre med manglende ressurser og manglende kompetanse på arbeidsplassen. De ansattes verdier er ikke i samsvar med hva de ser seg selv gjøre i arbeidet sitt. Derfor ønsker de seg mer tid og rom til praksisnær etikkstøtte for alle ansatte.

Les hele artikkelen: Nursing Ethics 2013. 20:96-108.

Nettverk for etikkveiledere

Vi har laget en lukket Facebook-gruppe for dere som jobber som etikkveiledere. I denne gruppa kan dere dele tips, artikler, arrangement, spørre hverandre spørsmål mm. Senter for medisinsk etikk er administrator og kan også svare på spørsmål.

Kontakt

info-etikk@helsam.uio.no

Publisert 2. juni 2017 09:27 - Sist endret 11. apr. 2019 09:41