elintbr

• Loktu, Lise & Brødholt, Elin Therese (2026). Skeletons in the permafrost: Exploring climate-driven heritage loss and occupational health at the early modern whaling burial site of Likneset, Svalbard. PLOS ONE. 21(5 May). doi: 10.1371/journal.pone.0347033. Full text in Research Archive
• Loktu, Lise; Brødholt, Elin Therese & Venovcevs, Anatolijs (2026). Research Potentials in Svalbard Archaeology. In Lipkin, Sanna & Kallio-Seppä, Titta (Ed.), The Oxford Handbook of Post-Medieval Archaeology in the Nordic Countries. Oxford University Press. ISSN 9780197756690. p. 678–700. doi: 10.1093/9780197756690.003.0049. Full text in Research Archive Show summary

  Svalbard remained undiscovered until 1596 and given this late discovery all archaeological remains in Svalbard are, by definition, post-medieval. Since then, the archipelago has experienced successive waves of occupation and resource exploitation, as it was largely considered terra nullius until 1925. The region’s remoteness, stringent protections, limited infrastructure, and cold, arid, High Arctic climate have contributed to the exceptional preservation of thousands of archaeological sites offering a rare historical record seldom found globally. However, little archaeological research has been conducted in recent decades, leaving significant knowledge gaps and unresolved questions about Svalbard’s past. At the same time, climate change is rapidly deteriorating this fragile heritage. Using recent findings from the well-preserved skeletal and textile remains at the seventeenth-century whaler burial site of Likneset, the significant research potential of Svalbard’s post-medieval archaeological remains is highlighted and their value in understanding European populations and early modern whaling is emphasized.

• Brødholt, Elin Therese; Gautvik, Kaare M; Benedictow, Ole Jørgen; Günther, Clara-Cecilie; Sjøvold, Torstein & Holck, Per Erling (2022). Female skeletal health and socioeconomic status in medieval Norway (11th–16th centuries AD): Analysis of bone mineral density and stature. International Journal of Osteoarchaeology. ISSN 1047-482X. p. 83–93. doi: 10.1002/oa.3178. Full text in Research Archive Show summary

  Little is known about the possible impact of socioeconomic status on bone health in medieval Norway. We measured bone mineral density in the skeletal remains of 101 females from five medieval burial sites in Eastern Norway representing distinct socioeconomic groups by comparing results from dual-energy X-ray absorptiometry and osteological analysis. Young adult females of high status were taller than parish population females (5.3 cm, p = 0.01), although their femoral neck bone mineral density did not differ significantly between the two groups (p = 0.127). We found that the parish population females had a significantly higher occurrence of osteopenia and osteoporosis in old adulthood (p = 0.003), with an estimated disease risk of 0.53 versus 0.16 in the high-status group, possibly related to a lower attained maximum bone mineral density. We discuss environmental and genetic factors in light of relevant research literature on life in medieval Norway and offer an explanation for the significant taller stature among high-status females and the higher risk for osteopenia/osteoporosis in the parish population. This work adds to our knowledge of young adult bone mineral density and bone loss in relation to socioeconomic status in a medieval female population of Norway.

• Brødholt, Elin Therese; Gautvik, Kaare M; Günther, Clara-Cecilie; Sjøvold, Torstein & Holck, Per Erling (2022). Social stratification reflected in bone mineral density and stature: Spectral imaging and osteoarchaeological findings from medieval Norway. PLOS ONE. 17(10), p. e0275448–e0275448. doi: 10.1371/journal.pone.0275448. Full text in Research Archive Show summary

  This study presents skeletal material from five medieval burial sites in Eastern Norway, confined to one royal burial church, one Dominican monastery, and three burial sites representing parish populations. We combine osteological analysis and Dual Energy X-Ray Absorptiometry, studying the remains of 227 individuals (102 females and 125 males) employing young, middle, and old adult age categories. The aim is to assess bone mineral density as a skeletal indicator of socioeconomic status including stature as a variable. We detected that socioeconomic status significantly affected bone mineral density and stature. Individuals of high status had higher bone mineral density (0.07 g/cm2, p = 0.003) and taller stature (1.85 cm, p = 0.017) than individuals from the parish population. We detected no significant relationship between young adult bone mineral density and socioeconomic status (p = 0.127 and 0.059 for females and males, respectively). For males, high young adult bone mineral density and stature varied concordantly in both status groups. In contrast, females of high status were significantly taller than females in the parish population (p = 0.011). Our findings indicate quite different conditions during growth and puberty for the two groups of females. The age-related pattern of bone variation also portrayed quite different trajectories for the two socioeconomic status groups of both sexes. We discuss sociocultural practices (living conditions during childhood and puberty, as well as nutritional and lifestyle factors in adult life), possibly explaining the differences in bone mineral density between the high-status and parish population groups. The observation of greater differences in bone mineral density and stature for females than males in the medieval society of Norway is also further discussed.

• Brødholt, Elin Therese; Günther, Clara-Cecilie; Gautvik, Kaare M; Sjøvold, Torstein & Holck, Per (2021). Bone mineral density through history: Dual-energy X-ray absorptiometry in archaeological populations of Norway. Journal of Archaeological Science: Reports. ISSN 2352-409X. 36. doi: 10.1016/j.jasrep.2021.102792. Full text in Research Archive Show summary

  Information regarding bone mineral density (BMD) and related variations through prehistoric and historic time periods in Norway is scarce. We present results of BMD measurements of 222 individuals from four rural and urban burial sites representing the medieval and post-Reformation period using osteological analysis and dual-energy X-ray absorptiometry. Existing BMD data from 137 individuals dating to the Late Iron Age and medieval period were incorporated. Young medieval females have the highest mean BMD of all time periods, including the modern female population, and significant higher mean BMD than young females from the Late Iron Age (p = 0.02; q = 0.093). Mean BMD increased significantly from the Late Iron Age to the medieval period (p = 0.0002) followed by a significant decline from the medieval to the post-Reformation period (p = 0.014). The overall results reveal significant BMD variation through prehistoric and historic time periods in Norway. The patterns of age-related bone loss observed in the archaeological record are diverse with substantial temporal changes suggesting a transition towards a modern pattern. The bone loss often exceeds that observed in the population today. This study sheds light on long-term historical trends and patterns in Norway by examining BMD variation and age-related bone loss in adult life of males and females within three archaeological time periods and compared to present populations.

• Brødholt, Elin Therese & Holck, Per (2012). Skeletal trauma in the burials from the royal church of St. Mary in medieval Oslo. International Journal of Osteoarchaeology. ISSN 1047-482X. 22(2), p. 201–218. doi: 10.1002/oa.1198. Full text in Research Archive
• Brødholt, Elin Therese & Holck, Per (2010). Skeletal Trauma in the Burials from the Royal Church of St. Mary in Medieval Oslo. International Journal of Osteoarchaeology. ISSN 1047-482X. doi: 10.1002/oa.1198. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Hanssen, Ann-Kristin; Brødholt, Elin Therese & Loktu, Lise (2024). Varmere klima ødelegger kulturminner på Svalbard: – De råtner fortere. [Radio]. NRK. Full text in Research Archive
• Loktu, Lise & Brødholt, Elin Therese (2024). Skjeletter i skapet? Kunnskapspotensiale i etterreformatorisk skjelettmateriale. Full text in Research Archive
• Hanssen, Ann-Kristin; Hanssen, Ann-Kristin; Loktu, Lise & Brødholt, Elin Therese (2024). Varmere klima ødelegger kulturminner på Svalbard: – De råtner fortere. [Internet]. NRK. Full text in Research Archive
• Loktu, Lise & Brødholt, Elin Therese (2024). Skjeletter i skapet - Undersøkelser av klimaendringer og nedbrytning av arkeologiske kulturmiljø på Svalbard. Full text in Research Archive
• Brødholt, Elin Therese (2007). Mariakirken i Oslo : funn av skjelettskader hos menn, kvinner, barn og ungdom. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 70, p. 171–188. Full text in Research Archive
• Brødholt, Elin Therese (2007). Skjelettene fra Mariakirken : nytt lys på kongskirken gjennom en undersøkelse av skjelettmaterialet. Antropologiske skrifter. ISSN 0803-0243. Full text in Research Archive
• Loktu, Lise & Brødholt, Elin Therese (2026). SKJELETTER I SKAPET - JENSENVATNET Undersøkelser av klimaendringer og nedbrytning av arkeologiske kulturmiljø på Svalbard (CLIMARCH), del 1B: Osteologisk analyse – Jensenvatnet (id 93826). NIKU . ISSN 9788281017429. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten presenterer resultatene fra forskningsprosjektet Skjeletter i skapet – Undersøkelser av klimaendringer og nedbrytning av arkeologiske kulturmiljø på Svalbard (CLIMARCH, del 1B: Osteologisk analyse – Jensenvatnet). Prosjektet har mottatt tilskudd fra Svalbard miljøvernfond for å gjennomføre nye osteologiske undersøkelser av skjelettmateriale fra hvalfangertiden (1600–1700-tallet), utgravd fra gravfeltet ved Jensenvatnet (id 93826) på Danskøya i Smeerenburgfjorden i 1984. Formålet med prosjektet har vært å 1) undersøke bevaringsforholdene for skjelettene og gravmaterialet ved Jensenvatnet, og vurdere hvordan klima- og erosjonsrelaterte prosesser påvirker kulturmiljøet, samt 2) samle inn osteologiske data som kan gi ny kunnskap om helse, levevilkår og biologisk variasjon blant hvalfangere og sjøfolk i en tidligmoderne europeisk kontekst som sjelden er bevart andre steder. 1) Gjennomgangen av utgravningsdata og nyere dokumentasjon viser at gravfeltet ved Jensenvatnet allerede i 1984 var sterkt påvirket av erosjon. Alle de 19 undersøkte gravene på gravplass 2 var i varierende grad utsatt for jordsig, utrasing og oppsprekking av undergrunnen, og flere graver var delvis eller helt rast ned i erosjonsskråningen. Steinrøyser var ofte deformerte eller manglet helt, og kistene fremstod gjennomgående som sammenraste, knust eller tydelig deformerte. Dette har ført til at skjeletter, tekstiler og andre organiske levninger i mange tilfeller er blitt eksponert for sedimenter, vann og oksygen. De osteologiske analysene viser samtidig at skjelettene, til tross for slike skader, gjennomgående er relativt godt bevart sammenlignet med andre europeiske kontekster. En tydelig sammenheng mellom beliggenhet og bevaringsgrad ble påvist: individer nær erosjonskanten er langt mer fragmenterte og postmortalt skadet enn individer som lå lengre inn på gravfeltet. Sammenstilling av måledata og dokumentasjon fra 1984, 1998–1999, 2014, 2018–2019 og 2025 viser videre at erosjonsutviklingen ved Jensenvatnet har endret karakter de siste årene. Etter en lang periode med relativ stabilitet dokumenterer nye data fra 2025 en tydelig akselerasjon, med tap på opptil to meter i de mest utsatte delene av feltet siden 2018. Utviklingen truer nå urørte graver. Resultatene indikerer at bevaringsforholdene ved Jensenvatnet påvirkes av de samme prosessene som er dokumentert andre steder i Arktis, særlig økt bølgeaktivitet, redusert varighet av beskyttende sjøis og degradering av permafrost, som samlet svekker sedimentenes stabilitet og øker sårbarhet for erosjon. Sammenlignet med Likneset fremstår materialet ved Jensenvatnet som generelt dårligere bevart, noe som trolig henger sammen med den omfattende erosjonspåvirkningen. 2) Den osteologiske analysen omfatter 18 individer fra 16 gravkontekster ved gravplass 2 (ID 93826). Materialet domineres av unge voksne menn: 72 % av individene er vurdert som mann eller trolig mann, mens de øvrige 28 % er vurdert som muligens mann eller ubestemt. Kjønnsvurderingene er dermed i flere tilfeller usikre, og sikker biologisk kjønnstilknytning kan kun fastslås gjennom aDNA-analyser. Videre tilhører 61 % alderskategorien Young Adult (20–34 år). Fire individer er Middle Adult (35–50 år), mens to individer representerer sen juvenil/ung voksen alder (16-20 år). Kroppslengde kunne estimeres for 12 av 18 individer, med et gjennomsnitt på 165,4 cm, noe som er lavere enn ved Likneset. Tannanalysene viser høy forekomst av emaljehypoplasier (78,6 %), karies (50 %), tannstein (64 %) og spor etter krittpiperøyking (79 %), og indikerer oppvekststress, sykdom og levevaner. Spor etter skjørbuk ble registrert hos 46 % av de undersøkte individene (6 av 13), noe som viser at vitaminmangel og ernæringsmessig stress har vært en del av sykdomsbildet, men i mindre omfang enn ved Likneset. Videre viser materialet en høy forekomst av degenerative og belastningsrelaterte beinforandringer, registrert hos 75 % av individene (12 av 16), særlig i ryggrad, skulderbue, hofter og underekstremiteter. Minst seks individer (38 %) viser karakteristiske forandringer i området for det kostoklavikulære komplekset, også observert på Likneset, noe som kan være knyttet til repetitiv og intensiv bruk av overkroppen. Flere individer har generelt tydelige spor etter tungt fysisk arbeid, repetitive bevegelser og langvarig mekanisk belastning fra ung alder. Enkelte skiller seg særlig ut, blant annet et individ med stump voldsskade i frontalbeinet og beinforandringer i øregangene forenlig med langvarig eksponering for kald vind og sjøsprøyt, og et ungt individ med svært omfattende patologiske forandringer i ryggrad, bekken og underekstremiteter, der tuberkulose ikke kan utelukkes. Samlet viser analysene at hvalfangerne ved Jensenvatnet levde under krevende forhold, preget av hardt fysisk arbeid, sykdom, ernæringsmessige belastninger og sosial variasjon. Sammenlignet med Likneset peker materialet mot forskjeller i både kroppslengde, sykdomsbilde og bevaringsmønster, noe som kan tyde på at gravfeltene i Smeerenburgfjorden representerer ulike grupper, bruksfaser og historiske sammenhenger. Resultatene understreker samtidig det store forskningspotensialet i gravmaterialet og behovet for videre studier av både bevaring, datering, tekstiler, isotoper og aDNA.

• Loktu, Lise & Brødholt, Elin Therese (2025). SKJELETTER I SKAPET: Undersøkelser av klimaendringer og nedbrytning av arkeologiske kulturmiljø på Svalbard (CLIMARCH, del 1: Osteologisk analyse - Likneset). Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. ISSN 9788281015760. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten omhandler resultatene fra forskningsprosjektet Skjeletter i skapet – Undersøkelser av klimaendringer og nedbrytning av arkeologiske kulturmiljø på Svalbard (CLIMARCH, del 1: Osteologisk analyse - Likneset). Prosjektet har fått tilskudd fra Svalbard miljøvernfond for å gjennomføre nye osteologiske undersøkelser av skjeletter fra hvalfangertiden (1600-1700-tallet) som ble utgravd på gravfeltet Likneset (id 93705) i Smeerenburgfjorden, i perioden 1985-1990. Formålet med prosjektet har vært å 1) sammenligne tilstanden og bevaringsforholdene til skjelettene med nylige utgravde skjeletter fra samme område (2016/2019) for å vurdere om det har skjedd endringer som følge av klimaendringer. I tillegg er det 2) samlet inn en mengde osteologiske data som skal bidra med helt ny kunnskap om helse og levevilkår for sjømenn og hvalfangere fra den europeiske befolkningen på denne tiden, og som sjelden er bevart i andre europeiske kontekster. 1) Tilnærmet alle gravene i erosjonsområdet var betydelig skadet som følge av erosjonsaktivitet i form av jordsig (solifluksjon), utrasing, og oppsprekking av undergrunnen. De fleste gravene hadde seget nedover erosjonskanten, slik at steinmarkeringene var deformert. Kistene hadde kollapset, slik at kistelokk og sidebord var presset ut av posisjon. Følgelig har skjelettdeler og tekstilmateriale blitt eksponert for inntrenging av sedimenter, vann og oksygen. 64% av skjelettene fra erosjonsområdet oppviser skader etter døden (post mortem) fra slik påvirkning, blant annet i form av fragmenterte/knuste kranier (kollapset kistelokk), erosjon av beinoverflaten, spor etter vannsig og grønnskjær (mose), skade på leddender, samt flaking og oppsprekking av beinoverflaten. En vurdering av skjelettenes tilstand, utover skadene som beskrevet over, viser at de fleste likevel er relativt velbevart sammenlignet med andre kontekster, med bevarte rester av hode-/kroppshår og negler, samt nedbrutte rester av hud, hjernemasse, bløtvev og innvoller. Vi har ikke påvist synlige forskjeller i tilstanden på skjelettene som ble utgravd på 1980-tallet og i 2016/2019. Når det gjelder tekstilmaterialet viser imidlertid pågående tilstandsanalyser at funnene fra 2016/2019 fremstår betydelig dårligere bevart sammenlignet med funnene fra 1980-tallet. For å forstå hva som kan påvirke bevaringsforholdene, har vi sett paralleller til andre undersøkelser i Arktis, som viser at økende nedbør, høyere temperaturer og havnivå, påvirker arkeologiske lokaliteter og landskap, som følge av tining av permafrosten, økende kysterosjon og forekomster av jordskred, i tillegg til økt soppvekst og bakteriell nedbryting av arkeologiske organiske materialer. Resultatene våre indikerer at tilsvarende effekter har påvirket nedbrytning av arkeologisk materiale på Likneset i løpet av de siste 30-40 årene. Dette er særlig synlig i erosjonsområdet; dels som følge av erosjonsrelaterte skader, men også fordi det aktive laget av permafrosten tiner dypere ned og i lengre perioder om sommeren. Dette fører til økt utrasing, jordsig og oppsprekking av overflaten, som igjen øker inntrenging av sedimenter, vann og oksygen. Effekten forsterkes av at mindre havis fører til økt bølgeerosjon og utvasking av sedimenter. 2) Den osteologiske analysen har bidratt til å belyse kunnskapspotensiale i etterreformatorisk skjelettmateriale som sjelden er bevart i andre europeiske kontekster. Analysen viser at skjelettene representerer en gruppe menn i alderskategoriene Young/Middle Adult (20-34 år), hvor majoriteten er unge menn i alderen 20-25 år. Gjennomsnittlig kroppslengde er 173.3 cm, noe som er betydelig høyere enn tidligere undersøkte skjeletter på gravfeltene Ytre Norskøya og Jensenvatnet. Dette kan indikere at Likneset ble benyttet av grupper med høyere sosioøkonomiske forutsetninger enn de andre gravfeltene. Spor etter emaljehypoplasier i tennene er likevel påvist hos 63% av individene, noe som antyder perioder sykdom og/eller utilstrekkelig ernæring i oppveksten. Hele 95% av de undersøkte skjelettene har også tydelige spor etter langtkommen skjørbuk. Rakitt (engelsk syke) er påvist på ett skjelett, og ett individ har også rester etter nyrestein. De fleste skjelettene har synlige beinforandringer som følge av slitasjeskader grunnet alder og/eller høy belastning og repetitive bevegelser. Dette indikerer at disse individene har levd med betydelig hardt arbeid og stor belastning fra ung alder. 26% av individene oppviser også spesielle beinforandringer i overarmer, kragebein, skulder og brystbein, som er forenelig med ekstensive og repetitive bevegelser i overkroppen.Disse beinforandringene har tidligere blitt knyttet til bruk av kajakk eller padling i forbindelse med jakt av sel og hval, blant annet hos inuitter. Dette viser ett potensial for å identifisere aktivitets-/profesjonsrelaterte slitasjeskader blant hvalfangerne som innebærer stor bruk av overkroppen, eksempelvis roing, padling, harpunskyting o.l. Ett individ har også unormale beinforandringer i ørekanalen som knyttes til irritasjon pga. langvarig eksponering for kald vind og vann. Totalt sett viser funnene at livet til hvalfangerne som er begravet på Likneset var preget av fattigdom, perioder med underernæring, og svært hardt arbeid fra tidlig alder. Pågående analyser av gravene på Jensenvatnet og Ytre Norskøya, viser variasjoner i skjelett- og tekstilmaterialet som kan tyde på at gravfeltene i Smeerenburgfjorden ble brukt av ulike grupper, noe vi skal undersøkes nærmere i videre studier. Dette kan skyldes ulike bruksperioder, men også individenes sosiale status/profesjon/rolle, eller arbeidsgivers (flåte/skip) nasjonale tilhørighet. De bemerkes imidlertid at aDNA- og isotopanalyser av et utvalg skjeletter fra Smeerenburgfjorden tyder på nasjonal diversitet blant hvalfangerne som deltok. Det kan derfor være uheldig å behandle gravfeltene etter nasjonal tilknytning , selv om hvalfangerne representerte ulike nasjoner gjennom sine arbeidsgivere. Vi foreslår heller å omtale materialet som en felleseuropeisk kulturarv på tvers av nasjonaliteter.

View all works in NVA