Disputas: Cecilie Morland

Cand.pharm. Cecilie Morland ved institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Amino Acid Neurotransmission and its Regulation by Valproate: Focus on Aspartate.

Se 

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Antimo D’Aniello, Laboratory of Animal Physiology and Evolution, Napoli, Italia
  • 2. opponent: Professor Helle S. Waagepetersen, Department of Pharmacology and Pharmacotherapy, Faculty of Pharmaceutical Sciences, University of Copenhagen, Danmark
  • 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Sigbjørn Fossum, Avdeling for anatomi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Arne Klungland, Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Veileder

Forsker Vidar Gundersen, Avdeling for anatomi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Nervecellene i hjernen kommuniserer med hverandre ved hjelp av kjemiske stoffer som frigjøres i spesialiserte kontaktpunkter mellom nervecellene. Avhengig av hvilke signalstoffer som frigjøres, kan nervesignalene føre til økt eller redusert aktivitet i mottakercellen. De fleste nervecellene i hjernen bruker glutamat som signalstoff, og dette virker aktiverende. Aspartat, har vært foreslått som et annet aktiverende signalstoff i hjernen, men dette har vært vanskelig å bevise, og har derfor vært debatert i mer enn 30 år.

I sin avhandling ” Amino Acid Neurotransmission and its Regulation by Valproate: Focus on Aspartate” viser Cecilie Morland og hennes medarbeidere at nervecellene i hippocampus, et hjerneområde som er viktig for læring og hukommelse, kan bruker aspartat som signalstoff. Aspartat frigjøres i de samme nervekontaktene som glutamate, men også i nervekontakter som primært frigjør det hemmende signalstoffet, GABA. Ved epilepsi er forholdet mellom aktiverende (aspartate og glutamat) og hemmende (GABA) signalstoffer i hjernen forstyrret, slik at nervecellene overaktiveres. Morland viser at epilepsimedisinen valproat reduserer nervecellenes evne til å frigjøre aspartate, noe som kan bidra til den antiepileptiske effekten av valproate. Langvarig overaktivering kan føre til at nervecellene dør, men Morland og medarbeidere viser at valproatbehandling øker hjernens evne til å fjerne aspartate og glutamate, og dermed beskytter hjernen mot slik nervecelledød.

Kontaktperson

For mer informasjon kontakt Natalia Andronova

Publisert 24. feb. 2012 14:20 - Sist endret 24. feb. 2012 14:30