English version of this page

Får 2,5 millioner til å dyrke etisk kjøtt på labben

Gareth Sullivan og hans forskergruppe er utvalgt som et av fagmiljøene som skal bidra til å løse utfordringene med å gro miljøvennlig og etisk kjøtt på labben til en overkommelig pris. Kanskje redder de truede dyrearter på kjøpet. Nyheten ble publisert i Nature 6. februar.

Gareth Sullivan, dypt konsentrert i sitt laboratorium i Domus Medica, UiO. Foto Gunnar Lothe, UiO.

The Good Food Institute (GFI) er en tenketank i Washington DC som fremmer alternativer til konvensjonelt kjøtt. De har satt i gang et stort "Competitive Grant Program". Første utdeling er på 3 millioner US$ til 12 forskningprosjekter. Dr. Gareth Sullivan har fått milliontildelingen fra GFI til sitt prosjekt "The Frozen Farmyard - Creating a Clean Meat Cell Line Repository".

Utvikler levermodeller på labben

Clean meat = Dyrket kjøtt

Pluripotentstamcelle = en celle som kan bli til alle kroppens celler unntatt morkake. Les mer i Store norske leksikon: Stamcelle.

Cellelinjer = en populasjon av dyre- og planteceller som dyrkes i cellekultur og har evne til ubegrenset deling. Under riktige forhold og med tilstrekkelig mengde næring, er slike celler nærmest udødelige. Av den grunn benyttes slike celler særlig i forskning. Ref. Store norske leksikon.

Gareth Sullivan er visedirektør for universitetets nyopprettede senter for fremragende forskning, Hybrid Technology Hub (SFF-HTH). Han er også gruppeleder innen Nasjonalt senter for stamcelleforskning og har tilknyttede stillinger ved Institutt for immunologi og Institutt for pediatrisk forskning, OUS.

En strålende fornøyd dr. Sullivan forklarer hvordan forskerne på labben hans produserer lever og redder nesehorn fra å dø ut. Tildelingen fra USA er meget kjærkommen. Foto: Silje Rosseland, UiO

Generelt er fokuset på Sullivans lab på å forstå hva som dikterer cellenes skjebne. I løpet av de siste fem årene har Sullivan-gruppen utviklet levermodeller fra humane pluripotentestamceller. 

Levermodellene brukes til å dissekere svekkende metabolske barnesykdommer. De er et verktøy for å studere toksikologi og redusere doseringsfrekvens. De nye teknologiene blir nå testet med pasientspesifikke modeller for å få innsikt i sykdomsprosesser.

Få forsker på "Clean meat"

GFI definerer "Clean meat" som dyrket kjøtt utenfor et dyr fra en liten celleprøve. Resultatet er 100% ekte kjøtt men uten antibiotikarester og bakteriell forurensning. En effektiv produksjon reduserer kostnadene for land og vann og utslipp av klimagasser og ingen dyr må bøte med livet.

Et av målene til The Good Food Institute (GFI) er å få mer forskning på miljøvennlige og etiske alternativer til normal kjøttproduksjon. Mye forskning foregår i dag beskyttet av kommersielle hensyn. GFI ønsker at forskningen skal komme alle til gode.

Effektiv tilgang på prøver

Forskerne trenger vevsprøver fra slakterier til eksperimentene sine. Gareth Sullivan planlegger å bruke deler av GFI-stipendet for å bidra til å bygge sin Frosne gård, et lager av relevante cellelinjer for landbruk. For å effektivisere arbeidet planlegger de å utvikle en utstyrspakke og et system for hvordan bønder over hele EU enkelt kan sende celleprøver til Sullivanlabben, slik at forskerne ikke trenger å bruke tid på reising.

"Clean meat" uten genmodifisering

En av de første hindringene i utviklingen av kjøtt på laboratoriet er at det finnes få cellelinjer for matdyr som ku, gris, geit, kylling, and og sau. Hvis de finnes er de ofte enten vanskelige å fremstille eller patentert. Dette er grunnleggende for å kunne produsere kjøtt og for videre forskning på slik produksjon.

Sullivans gruppe ønsker å utvikle cellelinjer som kan utgjøre basisen for pluripotente stamcellelinjer (iPSC linjer). Et av målene med prosjektet er å etablere en stadig voksende iPSC-biobank. Ved å skape cellelinjer fra iPSC'er blir det lettere å standardisere og man kan benytte "footprint free" teknologier som ikke lener seg på genetisk manipulasjon. Å unngå genmanipulasjon vil igjen antakeligvis gjøre det labproduserte kjøttet mer interessant for forbrukeren.

Stumpnesehornets redning

Tildelingen fra GFI støtter ikke direkte forskning for å redde trude dyrearter, men er indirekte en hjelp på veien for å kunne gjøre det.

Dr. Sullivan viser frem ulike modeller printet ut med "supermaskinen" 3D-printeren i labben hans, som også er en bioprinter som kan printe levende vev. Foto Gunnar F. Lothe, UiO.

Ved å skape cellelinjer fra truede dyrearter kan man også gjøre det mulig å redde truede dyrearter. Det finnes eksempelvis kun to gjenlevende dyr av arten stumpnesehorn, og begge er hunkjønn. I praksis betyr dette at om få år er stumpnesehornet helt utryddet.

Stamcelleforskeren Gareth Sullivan har allerede tatt et avgjørende første skritt i arbeidet med å «avutrydde» stumpnesehornet. Han og hans kollegaer har allerede laget stamceller fra "Nothern White rhinos" som ble lagret i biobanken for 30 år siden.

Håpet er at stamcelleforskningen kan bistå med assistert befrukting av arten. Erfaringene fra dette arbeidet kommer igjen til nytte nå i arbeidet med gårsdyrene.

Fordeler for biomedisinen

Sist men ikke minst er det en stor mulighet for at forskningen på Sullivans lab kan komme til stor nytte innen biomedisinen, så vel som innen "Clean meat"-industri med en potesielt helt ny verktøykasse av muligheter og metoder.

 

Av Silje M. Kile Rosseland
Publisert 8. feb. 2019 09:07 - Sist endret 12. feb. 2019 22:35