Får 15 millioner til å forske på immunforsvaret

Johanne Jacobsen får 15 millioner kroner i Starting Grant fra Det europeiske forskningsrådet. Hun forsker på hvordan vi kan manipulere prosesser i immunforsvaret så vi blant annet får antistoffer som jobber bredere mot covid-19.

Johanne Jacobsen

Johanne Jacobsen. Foto: Privat.

Immunforsvaret består av to deler: det medfødte immunforsvaret og det adaptive tilpassede immunforsvaret. Sistnevnte er også kjent som det tilpassede eller ervervede immunforsvaret. 

Johanne Jacobsen forsker på den delen som kalles adaptivt, fordi det tilpasser seg infeksjonen. Det består av to celletyper: B-celler og T-celler. B- og T-cellene ligger normalt og slumrer.

Når kroppen utsettes for en infeksjon, blir de cellene som har fungert best mot denne infeksjonen tidligere, aktivert.

De aktiverte B- og T-cellene begynner å dele seg og blir mer «krigerske». B-celler er cellene som produserer antistoffer. Det er to hovedtyper T-celler, de som dreper og de som hjelper.

I forskningen sin ser Johanne Jacobsen på T-cellene, og hvordan de driver eller demper B-cellene sin evne til å produsere antistoffer. 

– Forskningen min kan blant annet hjelpe i kampen mot covid-19, forteller hun. 

Får spesielt mikroskop

En glad Jacobsen har nå fått nyheten om at hun tildeles Starting Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) på hele 1,5 millioner euro, det vil si 15 millioner kroner.

Det skjedde i konkurranse med 4000 andre, og gjør at hun snart kan vende snuten hjemover igjen fra opphold som forskningskandidat på Rockefeller University i USA.

Jacobsen vil ta fatt på det nye prosjektet sitt “T cell subsets in the rise, fall and recall of the Germinal Center” på Institutt for medisinske basalfag.

– ERCs starting grant er en god start for meg, spesielt fordi det er blitt gitt bevilgning til et eget 2-foton-mikroskop. Dette betyr at vi kan utforske og videreutvikle mikroskopteknikkene, blant annet for å merke celler som er i kontakt med hverandre.

– Jeg bruker blant annet mikroskopi for å se hvordan cellene beveger seg, og hvordan de samhandler og påvirker hverandre i levende organismer, forteller forskeren.

Må velge fram mutasjoner

Når kroppen får en infeksjon, kalles cellene i immunforsvaret som best responderte på noe lignende i første omgang, ut i krigen. De jobber med å knekke inntrengerne.

For B-cellene fungerer dette som en hurtig-evolusjon, hvor gunstige mutasjoner blir selektert. Disse gir B-celler evnen til å binde bakterier og virus bedre. Prosessen hvor B-celler blir selektert basert på mutasjoner, kalles en kimsenter-reaksjon. 

– Jeg studerer hvordan vi kan forstå kimsenter-reaksjonen bedre, og dermed hvordan vi kan kontrollere den. Det er T-cellene som driver prosessen og utvelgelsen av B-cellene. Dermed er det viktig å forstå hvordan dette skjer, for å se om vi kan lage mer av de B-cellene som er best til å bekjempe virus og bakterier. Noen virus, for eksempel HIV, er spesielt flinke til å lure seg unna immunsystemet vårt. I kampen mot slike virus ville det være til stor hjelp om vi kan få B-celler til å produsere såkalt «bredt nøytraliserende antistoffer», forteller hun. 

Under pandemien har vi sett hvordan covid-19-viruset stadig muterer. Dermed er mange av de «monoklonale antistoffene» som har blitt godkjent for bruk, ikke effektive mot nye varianter av viruset. 

– Jeg håper at forskningen min fører til at vi kan lage antistoffer som nøytraliserer bredt, det vil si at de er effektive mot et større spektrum av varianter, sier Jacobsen. 

Les mer

Første utdeling i Horisont Europa: Over halvparten til UiO

Av Cecilie Høstmark
Publisert 10. jan. 2022 12:00 - Sist endret 20. jan. 2022 10:15