Dramatisk økning av demens i Norge

Antall pasienter som lider av demens i Norge er mye høyere enn hva vi tidligere har trodd, viser ny studie. Over 100 000 lever med demens i dag.

Eldre mann som strever med å huske.

– Antallet pasienter med demens i Norge er betydelig høyere enn hva vi tidligere har estimert. I demensplanen for 2020 var anslaget vårt 78 000 personer, sier professor Geir Selbæk. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Demens er sykdommer som rammer hjernen i så stor grad at det påvirker evnen vår til å klare vanlige, dagligdagse aktiviteter. Kjennetegn på sykdommene er redusert hukommelse og orienteringsevne, ord som blir borte og endring i atferd.

Den mest vanlige demenssykdommen er Alzheimers sykdom, men det finnes mange ulike typer. Over 46 millioner mennesker har en demenssykdom på verdensbasis.

Ny rapport viser høyt antall med demens

Ny forskning kommer nå med oppsiktsvekkende tall. Antall personer med en demenssykdom i Norge i 2020 er beregnet til å være 101 000 personer.

Professor Geir Selbæk. Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse.

– Antallet pasienter med lidelsen i Norge er betydelig høyere enn hva man tidligere har trodd. I demensplanen for 2020 var anslaget 78 000 personer, sier professor Geir Selbæk. Han er prosjektleder for studien og hovedforfatter bak rapporten ”Forekomst av demens i Norge”.

– Vårt estimat ligger over de aller fleste internasjonale studier. Jeg vil imidlertid hevde at vår metode er mer robust enn metodene som er brukt i andre studier, sier han.

Dette er første gangen det er utført en representativ undersøkelse av demens i Norge. Studien er også en av de største undersøkelsene som er gjort på utbredelse av demens i verden.

Nesten halvparten av alle over 90 år har demens

Resultatet viser at demens har en nesten eksponentiell økning med alderen, altså at det vokser med samme prosent over tid. Fra 1 av 20 i gruppen 70-74 år til nesten halvparten av alle i gruppen over 90 år.

Forskerne anslår også at antall personer med demens vil øke til 235 000 i år 2050 og til 380 000 personer med demens i år 2100.

Behandling av demenspasienter vil kreve enorme ressurser

– Disse framskrivningstallene, som sier noe om hva vi kan vente oss i årene som kommer, er svært viktige for norske forhold. Disse tallene er en direkte følge av prevalenstallene, forteller Selbæk, og fortsetter:

– En økning på mer enn 130% fram til 2050 er et krevende budskap til beslutningstakere.

Demens er en progressiv sykdom, som innebærer at pasienter gradvis vil trenge mer og mer helsehjelp. Med en stadig økende eldre befolkning vil helsetjenester for personer med demens kreve enorme ressurser fremover.

– Rapporten er et viktig grunnlag til myndighetene som både skal planlegge riktige helsetjenester for personer med demens i Norge i dag, men også kunne gjøre beregninger av hvilke tjenestebehov vi trenger i tiden fremover, sier han.

Høye tall også på mild kognitiv svikt

I studien til Selbæk og kolleger fant de også høyere tall på mild kognitiv svikt (MCI) enn det tidligere studier har vist. Mild kognitiv svikt er hukommelsesproblemer eller annen kognitiv svikt som kan bekreftes av pårørende eller ved nevropsykologisk testing, men hvor personen fungerer normalt i dagliglivet.

– Vi så mild kognitiv svikt hos en tredjedel av deltakerne. Dette er potensielt et forstadium til demens. Det er derfor viktig å være klar over omfanget av denne diagnosen også, sier professoren.   

Bildet kan inneholde: tekst, hvit, linje, skrift, sirkel.
Forekomst av demens og Mild kogntiv svikt (MCI). Illustrasjon fra Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Et oppdrag fra Helsedirektoratet

Studien er gjennomført i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Formålet har vært å undersøke antallet personer med en demenssykdom i Norge, fordelt på ulike aldersgrupper. I tillegg har forskerne beregnet estimater for demens i Norge i årene som kommer.

Data fra HUNT4-studien 70+

Forskerne har brukt to kohorter i studien. Den ene er gjennom fjerde runde av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), kalt HUNT4 70+. Her ble 9930 personer inkludert. I tillegg inkluderte de 1745 personer fra tre bydeler i Trondheim for å få med storbyperspektivet.

– En stor fordel med studien er at de fleste av deltagerne i HUNT4 70+ har vært med i alle tidligere HUNT-undersøkelser. Vi har dermed en unik mulighet til å studere risikofaktorer kartlagt opptil 30 år før demensstart, påpeker han.

Alle deltagerne ble kognitivt testet med standard kartleggingsverktøy for demens.

– For dem som hadde tegn til kognitiv svikt gjennomførte vi et intervju med nærmeste pårørende. Minst to eksperter brukte alle tilgjengelige data for å sette en diagnose. Hvis de ikke ble enige konsulterte de en tredje ekspert, forteller professoren.

Videre forskning om risikofaktorer

Etter hvert skal Selbæk og kolleger også bruke materialet til å undersøke sammenhengen mellom modifiserbare livsstilsfaktorer og risiko for demens i et livsløpsperspektiv.

– Teoretisk kan så mange som fire av ti demenstilfeller forebygges eller utsettes hvis vi kan fjerne risikofaktorer. Dette er selvsagt ikke realistisk, men det er trolig mye å hente på folkehelsetiltak når det gjelder å senke demensbyrden, for enkeltpersoner og ikke minst på samfunnet, forklarer Selbæk.

Finn tallene i din kommune

Forskerne har samtidig med rapporten publisert en nettside, Demenskartet.no, der hver enkelt kommune kan finne sine demenstall, i dag, om fem, ti, tjue og tretti år. Dette demenskartet.no finner du her.

Studien har også vekket internasjonal oppsikt, og er publisert i tidsskriftet Journal of Alzheimer's Disease. Artikkelen finner du her.

 

Kontakt

Mer informasjon

Emneord: demens, mild kognitiv svikt, alzheimers sykdom, Geir Selbæk Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 4. des. 2020 15:21 - Sist endret 22. feb. 2021 14:44