Anbefaler en geriatrisk vurdering av eldre kreftpasienter

Eldre pasienter med kreft har stor variasjon i helse og funksjonsnivå. En helhetlig vurdering av pasientens behov i forkant av kreftbehandlingen, kan gi mer tilpasset behandling og flere valg for pasientene.

Bildet kan inneholde: hånd, finger, gest, tommel, spiker.

– Vi undersøker funksjonsnivå og hvorvidt pasientene klarer seg selv i dagliglivet, sier Siri Rostoft. Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

I dag er de fleste pasientene med kreft over 65 år. I tillegg blir vi stadig eldre, og med en befolkning som lever lenger enn før, vil vi få flere eldre kreftpasienter i behandling. Men få 65-åringer er like. Noen er spreke og aktive, mens andre er mer skrøpelige og tåler dårligere å gjennomføre en tøff kreftbehandling.

Bildet kan inneholde: klær, nese, kinn, smil, kjeve.
Professor Siri Rostoft ved Geriatrisk avdeling. Foto: UiO.

– Siden eldre pasienter er såpass forskjellige ved samme alder er det viktig å kartlegge grad av skrøpelighet, eller hvor spreke de er, før vi starter opp kreftbehandlingen, sier Siri Rostoft.

Hun er professor ved Geriatrisk avdeling ved Institutt for klinisk medisin, UiO.

– Samtidig er det viktig å ikke underbehandle de spreke eldre pasientene, sier hun.

Rostoft og kolleger har publisert en oversiktsartikkel om bruken av såkalt geriatrisk vurdering av eldre pasienter med kreft. De fant at å bruke en slik vurdering i forkant av behandlingen kan endre behandlingsløpet, og gjøre behandlingen mer tilrettelagt for pasienten.

En systematisk kartlegging av pasientens situasjon

En geriatrisk vurdering er en systematisk kartlegging av eldre pasienters helse, funksjon og livssituasjon. Dette er viktig for å kunne gi hver enkelt pasient den behandlingen som er aller mest gunstig for ham eller henne.

– Vi fant at bruken av geriatrisk vurdering endrer hvilken type behandling som blir valgt. Behandlingen ble mer skreddersydd for pasientene. I de fleste tilfellene innebar det at pasienten fikk en mindre intensiv behandling enn planlagt, men noen ganger førte det til mer intensiv behandling, sier Rostoft.

En slik vurdering i forkant førte også til flere andre tiltak for pasientene, utenom selve kreftbehandlingen.

– Her var de vanligste tiltakene en gjennomgang og tilpassing av medisinene deres, tilpasse behandlingen av eventuelt andre sykdommer, hjelp til ernæring og sosial støtte, sier hun.

Dette førte til færre alvorlige bivirkninger av cellegiften og flere pasienter som fullførte kreftbehandlingen sin. I tillegg ble kommunikasjonen mellom pasient og behandler mye bedre.

Pasientens egne mål og prioriteringer i behandling

En geriatrisk vurdering omfatter mange ulike punkter.

– Vi undersøker funksjonsnivå og hvorvidt pasientene klarer seg selv i dagliglivet. Vi ser på mobilitet, som balanse og ganghastighet, om de har andre sykdommer utenom kreften, hvilke legemidler de bruker og hvordan kostholdet deres er, forteller Rostoft.

– I tillegg ser vi på pasientens kognitive funksjon, emosjonelle funksjon og deres sosiale nettverk, legger hun til.

Hun forteller at de også diskuterer hva som er pasientens målsetninger og prioriteringer når det gjelder egen behandling.

– Vil de for eksempel unngå bivirkninger eller slippe symptomer fra svulsten? Ønsker de livsforlengende behandling for enhver pris, eller er det viktigst for dem å kunne klare seg selv?

Styrker og svakheter før oppstart av behandling

Basert på denne vurderingen får legene en god oversikt over hva som er pasientens styrker, og hvilke faktorer som kan utgjøre en risiko for pasienten, med tanke på behandlingen.

– Da kan vi vurdere hvor godt en pasient vil tåle behandlingen og komme med forslag til optimalisering før og under behandling. Eksempler kan være kostholdsråd og trening før en operasjon, eller ekstra tilsyn fra hjemmesykepleie under behandling med cellegift, hvis pasienten viser seg å huske dårlig, forklarer Rostoft.

Hun understreker at det er spesielt viktig å fange opp kognitiv svikt hos pasientene. Dette er når en persons evne til å tenke og utføre mentale prosesser reduseres.

 – Kognitiv svikt er hyppig hos de eldste pasientene. Vi vet for eksempel at omtrent 50% av personer som er 90 år og eldre i Norge har demens, sier hun.

Alvorlig skrøpelighet gir økt risiko for bivirkninger

Rostoft forteller at pasienter med høy alder, og spesielt de som lever med alvorlig grad av skrøpelighet, har økt risiko for alvorlige bivirkninger av kreftbehandling. Også underernæring og sjansen for fall, øker, og flere opplever kognitiv svikt og skrøpelighet jo eldre de blir.

– Det er spesielt viktig at disse pasientene vurderes systematisk før de rulles inn i standardiserte behandlingsløp, sier Rostoft.

Tidligere forskning har vist at vurderingen av hvor skrøpelige eller hvor friske pasientene er, ikke blir tillagt nok vekt i planleggingen av behandlingen som pasienten skal gjennom.

– Alderen på pasienten alene gir oss lite informasjon når vi skal velge hva som er den rette behandlingen for eldre pasienter som får en kreftdiagnose, sier hun.

Tidligere kliniske studier har ikke inkludert eldre kreftpasienter

Retningslinjer som brukes i kreftbehandling i dag baserer seg på tidligere kliniske studier. Det er imidlertid godt dokumentert at eldre pasienter sjelden er inkludert i disse studiene.

– Dette er viktig fordi det betyr at forskningsgrunnlaget er tynt for denne pasientgruppen, spesielt de eldre som lever med skrøpelighet. Da blir også blir nytten av behandlingen mer usikker, forklarer Rostoft.

Professoren ønsker et større fokus på de eldre kreftpasientene, også i nye kliniske studier.

– Vi trenger flere randomiserte studier som ser på effekten av geriatrisk vurdering og ulike intervensjoner i forbindelse med kreftbehandling, sier hun.

– Da gjerne studier som ser på funksjonsnivå og livskvalitet, ting som er betydningsfulle for eldre pasienter.

Stort europeisk prosjekt om behandling av eldre kreftpasienter

Rostoft er selv i gang med GerOnTe-studien, et prosjekt finansiert av EUs program Horisont 2020. Her deltar hun på vegne av OUS. Studien er et stort europeisk prosjekt som vil forbedre behandlingsforløpet for eldre pasienter med kreft. Mange av pasientene som får kreft har også andre sykdommer i tillegg til kreftdiagnosen.

– Spesialisthelsetjenesten er bygget opp rundt én og én sykdomsgruppe. Pasienter med mange diagnoser kan derfor oppleve at utredning og behandling er lite koordinert og mangler kontinuitet, sier hun.

– Målet med GerOnTe er å forbedre forløpet for eldre pasienter med kreft ved å sette pasienten i sentrum, og samle spesialister rundt pasienten i en gruppe som koordineres av en spesialsykepleier, avslutter Rostoft.

Referanse

Hamaker, M., Lund, C., te Molder, M., Soubeyran, P., Wildiers, H., van Huis, L., Rostoft, S. Geriatric assessment in the management of older patients with cancer – A systematic review (update). Journal of Geriatric Oncology. Her finner du originalartikkelen. 

Kontakt

Les mer

 

Emneord: Geriatri, geriatrisk onkologi, geriatrisk vurdering, Siri Rostoft Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 21. sep. 2022 15:33 - Sist endret 27. sep. 2022 14:39