Pågående forskningsprosjekter ved BUK Ahus

Oversikt over forskningsprosjekter ved BUK Ahus.

Nyfødtmedisin.

Forskergruppen NeoRAP (The Neonatal Study Group Ahus on Resuscitation, Asphyxia and Patient Safety)

Resuscitering/asfyksi

Vår spesielle interesse innen forskning er resuscitering og asfyksi hos nyfødte. Dagens anbefaling for nyfødtresuscitering er ikke ekspert- og forskningsbasert, og vi undersøker om alternative resusciteringsmetoder gir bedre ventilering og raskere spontansirkulasjon, og også er mindre anstrengende. Vi har sett på hvordan nyfødte gris med hjertestans bør gjenopplives (Anne Lee Solevåg, disputas 2011), også for å gi minst mulig organskade (Ingrid Dannevig doktorgradsprosjekt). Anne Marthe Boldingh studerer kompresjonsdybde og ventilasjonsvolum ved simulert gjenoppliving i en avansert dukkemodell, samt trettbarhet hos utøveren og læringseffekt ved gjentatte øvelser. Helene Østerholt fokuserer på oksygenskade ved resuscitering av nyfødte gris, spesielt degradering av hyaluronsyre og effekten som hyaluronsyre kan ha på nyfødte barns monocytter, spesielt overflatereseptorer  (som Toll-like reseptorer).

 

Effektiv Gulsottbehandling av Nyfødte

Denne behandlingen er viktig for mange av våre pasienter. Vi undersøker hvor raskt bilirubin kan nedbrytes ved ulike typer lysbehandling. Prosjektet er et samarbeid med nyfødtavdelingen på Oslo Universitetssykehus, avd Rikshospitalet og i Aalborg, Danmark og er Khalaf Mreihils doktorgradsprosjekt.

 

Tidlig varsling score (PEVS) ved BUK er et verktøy som vi har videreutviklet for å oppdage sirkulatorisk eller respiratorisk svikt og stans. Det vil kunne avverge kritisk, rask forværring hos innlagte barn. 840 barn ble skåret våren 2011 og hoveddelen hadde luftveisinfeksjon. Prosjektet er tverrfaglig og utviklet til et klinisk anvendbart verktøy evaluert ved vitenskapelige metoder.

 

Perinatal vekst og ernæring. Forskergruppen NeoGrow (The Neonatal Study Group Ahus on Nutrition, Growth and Development).

Prematur-ernæring

PreNu er et forskningsnettverk hvor ekstremt premature barn inkluderes ved nyfødtavdelingene på AHUS og OUS. Barnelegene Elin W. Blakstad og Astrid N. Almaas er doktorgradsstipendiater i PreNu på AHUS. Hovedmålet i PreNu er å se om ernæring med lignende sammensetning og mengde som de ville fått via morkaken, imotsetning til rutineernæring ved nyfødtavdelinger, fører til bedre kognitiv utvikling og vekst mot førskolealder. Vi følger også en barnepopulasjon som nå er blitt 7-8 år, men som ble født ekstremt prematurt og fra fødsel til utskrivelse fikk tilskudd av essensielle fettsyrer. De kliniske ernæringsfysiologene Anne K. Aurvåg og Christine Gørbitz  gjør en kost-intervensjonsstudie på litt større premature barn og er spesielt interessert i barnets vekst mens det er innlagt på nyfødtavdelingen og i 1. leveår.

StorkGroruddalen prosjektet

Prosjektet samlet data fra 823 gravide, deres menn og de nyfødte barna. I doktorgradsprosjektet til Line Sletner ser vi på forekomst av svangerskapsdiabetes i Groruddalens multietniske befolkning og barnas helse. Vi mangler kunnskap om ammepraksis og sosioøkonomiske forhold, og hvilke faktorer som er assosiert til amming i disse gruppene. Se mer informasjon på prosjektets nettside

Inflammatorisk tarmsykdom

Prosjektene inngår forskergruppen NeoGrow. Barnelege Gøri Perminow disputerte I 2010 basert på epidemiologiske og immunologiske studier av en barnebefolkning med IBD. Barnelege Christine Olbjørn er nå oppmeldt i doktorgradsprogrammet ved universitetet i Oslo og fortsetter i “Early IBD”-prosjektet hvor det samles epidemiologiske data og biopsier fra tarmslimhinnen til barn med nyoppstått IBD.


 

Luftveisinfeksjoner, forskergruppen RICAS (The Respiratory Infections in Child and Adolescents Study Group Ahus)

I doktorgradsprosjektet  (PhD) til Christopher Inchley “RNA interference and immune regulation in infants with respiratory syncytial virus (RSV) infection” undersøker vi hvorfor noen spedbarn blir alvorlig syke mens andre forblir friske selv om de er smittet av RSV. Vi viser at det er forskjeller i uttrykk av en ribonuklease (Dicer), cytokine reseptorer som TLR4, IL7R og CCR7 som immunregulerende reseptorer allerede ved fødsel. Det kan øke sjansen for alvorlig sykdom ved RSV-smitte. Hans O. Fjærli disputerte I 2009 på en tilsvarende problemstilling “Alle barn blir utsatt for viruset, men kun noen få blir alvorlig syke”. Ida CM Birkhaug avla forskerlinjeeksamen I 2010 med en epidemiologisk studie av RSV bronkiolitter, et samarbeid mellom Nasjonalt Folkehelseinstitutt og oss basert på den store MorBarn kohorten (100 000 gravide og barn). Vi fant en klar sammenheng mellom RSV smittepress både før og etter fødsel og nedre luftveisinfeksjon. Et tverrfagling pilotprosjekt for å studere hemodynamiske forhold hos barn med alvorlig RSV bronkiolitt startet våren 2012.

Et tversnittsprosjekt om lungebetennelse (Are Bergs doktorgradspro­sjekt) skal kartlegge mikrobiell årsak og forekomst av ulike virus og bakterier ved lungebetennelse hos tidligere friske barn og ungdom. 31.12 2013 var 2 års inklusjon av 450 pasienter fullendt. Vi ser også på behandlingspraksis både i almenpraksis og på sykehus og relaterer det til resistens- utvikling mot antibiotika. Dette er et samar­beids­prosjekt med primærhelse­tjenest­en,Nasjonalt Folkehelseinstitutt (pneumokokk påvisning), og mikrobiologene på AHUS. Siste vinter/høst sesong har det forekommet uvanlig mange og alvorlige mycoplasmainfeksjoner i Akershus fylke, og overraskende mange med hjernebetennelse. Kliniske opplysninger er samlet og i samarbeid med mikrobiolog­ene ønsker vi å undersøke mikroben med serotyping og DNA analyse for å se om det er spesielle egenskaper ved den denne sesongens mycoplasma siden det er registrert så mange alvorlige tilfeller.

 

 


 

Publisert 7. nov. 2012 13:11 - Sist endret 28. jan. 2014 14:20