Lymfomer og lymfocyttbiologi

Vår gruppe forsker på flere av de vanligste typene av lymfekreft. Vi bruker både svulstvev fra lymfompasienter, spesielle kreftcellelinjer og B-celler fra friske blodgivere.

Utvalgte lymfom-spesifikke genetiske aberasjoner er fulgt opp med basal cellebiologisk forskning, ved hjelp av b-celle lymfom celle linjer som modeller. Vi studerer signalveiene ved hjelp av Western blot analyser og flerfarget flowcytometri, confocalmikroskopi, vevs mikroarray (TMA), array copy number genetic changes (aCGH), og genekspresjonsprofilering.

Lymfom (lymfekreft) er en krefttype med utgangspunkt i lymfeknutene. Det spesielle med denne krefttypen, er at cellene fra starten av kan bevege seg rundt i kroppen, gjennom blod- og lymfekretsløpet vårt. De trenger ikke å utvikle denne egenskapen slik andre krefttyper gjør. Det er viktig å skille mellom lymfom, som altså oppstår i lymfeknuter, og andre kreftformer som oppstår i andre organer og siden sprer seg til lymfeknuter rundt om i kroppen.

Det finnes flere typer lymfomer. De to hovedgruppene er Hodgkins lymfomer og non-Hodgkins lymfomer. Både B- og T-cellene, som er hvite blodceller i immunsystemet, kan gi opphav til lymfomer. Ca. 90% av lymfomene har utviklet seg fra en B-celle i en lymfeknute. Derfra kan de sirkulere ut i blod og lymfebaner.

Det finnes mange ulike typer B-cellelymfom. Noen er mer hurtigvoksende enn andre. I vår gruppe forsker vi på flere av de vanligste typene av lymfekreft. Vi bruker både svulstvev fra lymfompasienter, spesielle kreftcellelinjer (celler som i utgangspunktet kom fra en pasient, men som siden er blitt forandret slik at de holder seg i live lenge og deler seg uten at de forandres over tid) og B-celler fra friske blodgivere.

Vi har fokus på flere aspekter rundt lymfom. Vi arbeider med å kartlegge genforandringer i lymfomene. Det er viktig å ha kunnskap om den genetiske bakgrunnen for kreft, slik at man kan oppdage kreft på et tidlig tidspunkt. Ulike forandringer i genene kan også hjelpe til med å skille mellom de ulike typene av lymfom, slik at hver pasientgruppe kan få en skreddersydd behandling.

Vi undersøker også hvordan kreftcellene kommuniserer, og sammenlikner dette med normale B-celler. Vi studerer både hvordan de reagerer på signaler utenfra, og hvordan signalene videreføres inni cellen. Kreftceller reagerer ofte annerledes på signaler utenfra sammenliknet med friske celler. Et signal som vanligvis skal gjøre at celler slutter å dele seg, kan overses av kreftcellene slik at de fortsetter å dele seg.

Vårt mål er å utvikle en bedre forståelse for hva som skjer når vanlige B-celler blir til lymfomceller og hvordan lymfomcellene oppfører seg i forhold til vanlige celler. Mer kunnskap rundt dette gjør det lettere å utvikle nye metoder for å diagnostisere lymfekreft, og på sikt nye medisiner som kan gi bedre behandling for lymfekreft.

Prosjekt

  • Molecular characterisation and studies of gene expression
  • Epigenetic mechanisms in the development of malignant lymphoma
  • TGF-beta/BMP-induced signaling and functional effects in normal and malignant B-cells
  • High-throughput profiling of signaling pathways in B-cell lymphoma by Phospho-Flow cytometry
  • Lymphoma/Leukemia Molecular Profiling Project (LLMPP)
Publisert 12. mai 2014 11:12 - Sist endret 7. feb. 2018 08:30

Kontakt

Gruppeleder

Deltakere

  • Erlend B Smeland
  • Vera Irene Hilden
  • May Kristin Lyamouri Bredahl
  • Maren Bakkebø
  • Lise Forfang
  • June Helen Myklebust
  • Kanutte Huse
  • Marianne Brodtkorb Eide
  • Olav Erich Yri
  • Morten Pedersen Oksvold
  • Nicole Bethge
Detaljert oversikt over deltakere