Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Studier av mentaliseringsbasert terapi for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) ble introdusert på Personlighetspoliklinikken ved Seksjon for personlighetspsykiatri og spesialpoliklinikker i 2008. Som første enhet i Norge som innførte MBT medførte omleggingen behov for etablering av norsk språklige behandlingsmanualer, terapeutopplæring og metoder for å evaluere terapeuters etterlevelse av behandlingsmanualen. I etterkant av dette grunnlagsarbeidet finnes i dag tilgjengelige norske manualer og skåringssystemer (Folmo et al., 2017; Karterud, 2012; Karterud & Bateman, 2010, 2011; Karterud et al., 2013). Reliable mål på MBT fidelity - dvs hvorvidt terapeutene følger metoden MBT – er avgjørende dersom man skal forfekte at det benyttes en spesiell behandlingsmetode. Studiene i dette prosjektet inkluderer pasienter behandlet i MBT i perioden 2009-2016. Seks fullførte kliniske MBT studier har kunnet vise:

Viktige forskningsspørsmål er:

  1. Bedre effekt av MBT enn tradisjonell psykodynamisk, gruppebasert behandling,
  2. MBT behandlingen opprettholdt sin effekt ved mer omfattende personlighetsforstyrrelse - i kontrast til den tradisjonelle psykodynamiske behandlingen
  3. Ved undersøkelse av ulik kapasitet for sosial kognisjon blant pasienter i MBT var tendens til hypermentalisering forbundet med godt utfall, mens lavere sensitivitet i sosiale samspill syntes vanskeligere å behandle.
  4. En positiv terapeutisk allianseutvikling i MBT karakteriserte terapier med godt utfall, og enighet om oppgaver i terapi synes å være en særlig vesentlig faktor.
  5. I en kvalitativ studie av terapeuter med høy og lav skåre på MBT intervensjoner, undersøkes den terapeutiske allianse og illustrerer hvordan en godt samkjørt, tillittsfull terapiprosess kan være både utfordrende og produktiv for pasienten, og motsatt, hvordan terapeutens strategi utfordres i krevende terapisituasjoner.
  6. I en kvalitativ studie av psykoedukasjon i MBT vektlegges pasientenes opplevelse av å utvide språk, forståelse og perspektiver på følelses og relasjonelle problemer. Studien illustrerer også at nytteverdien kan avhenge av at pasientene opplever fellesskap med medpasienter med lignende problemer.

Videre forskning

Is MBT sustainable? Studie av MBT implementert over tid som sammenligner behandlingskvalitet, organisasjon og utfall i to perioder

«Stick to the plot» - en studie som undersøker betydningen av kasusformuleringer i MBT og integreringen av disse i gruppeterapi. Prosjektet ble startet opp i januar 2020 ved personlighetspoliklinikken med særskilt datainnsamling, men måtte avbrytes grunnet korona nedstengning av gruppetilbudet mars 2020. Mer informasjon følger når det er klart for gjenopptaking av prosjektet.

Studentprosjekter med problemstillinger knyttet til skåring av terapi, fidelity og allianse – samarbeid UiO (psykologisk institutt) og kvalitetslaboratorium for psykoterapi (Espen Folmo).

Se også prosjektet: Sviktende Mentalisering (Informasjon kommer)
«Reflective functioning and psychotherapy processes in MBT»

Samarbeid

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Forskergruppen Personlighetspsykiatri, Personlighetspoliklinikken, OUS, og Kvalitetslaboratorium for psykoterapi, OUS. Internasjonal samarbeidspartner og klinisk veileder er Anthony Bateman. Sentrale aktør i etablering av MBT i Norge, norske manualer og utdanningssystemer har vært Sigmund Karterud samt et konsensussamarbeid med Nordiske forskere (forløper for Nordisk MBT forskernettverk).

Kontakt

Prosjektleder

Deltakere

 

 

 

Publisert 22. des. 2017 16:49 - Sist endret 11. nov. 2020 17:54