Prosjektet har som mål å undersøke aldring og aldersrelaterte fenomener, som somatisk helse og livsstil, blant personer med ruslidelse, med et hovedfokus på personer med opioid ruslidelse og på pasienter i legemiddelassistert rehabilitering - LAR-pasienter.
Prosjektet fokuserer på kartlegging av helse og utvikling hos barn som er flyttet fra hjemmet og barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
Dette er en preklinisk randomisert kontrollert studie om informasjonsgiving og involvering av pasienten i beslutninger om behandling når det gjelder multippel sklerose (MS).
Pasienter som legges inn på sykehus er mer pleietrengende enn tidligere og behandlingen som tilbys er mer kompleks.
CMV er et β-herpesvirus som er svært utbredt i befolkningen.
Langtidseffekter etter infeksjoner - som utmattelse/fatigue og kognitive forstyrrelser - innebærer ofte stort funksjonstap. En sammenstilling av data fra flere forskjellige enkeltstudier er nødvendig for å forstå de underliggende mekanismene.
I denne postdoktorstudien studerer vi hvordan leger gir informasjon til pasienter.
Dette internasjonale samarbeidet har som mål å styrke kvaliteten på høyere utdanning innenfor psykisk helse i Nepal og Norge. Det vil foregå gjennom årlige samlinger, kursutvikling, og ved å tilby utvekslingsmuligheter til 51 master- og ph.d.-studenter.
CoMorMent skal undersøke sammenhengen mellom mentale lidelser og hjerte- og karsykdommer.
Kan et 20-timers kurs endre sykehuslegers kommunikasjonsadferd?
Bruk av datasimuleringsmodeller for optimalisering av ressursbruk og pasientflyt ved ulike avdelinger ved Akershus Universitetssykehus.
ecoval-studiens hovedmål er å identifisere det nevrale grunnlaget for de sosiale samhandlingsvanskene som er et kjennetegn ved schizofreni.
MOP-studien er en studie hvor effekten av to ulike former for psykoterapi mot depresjon undersøkes. Kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk terapi benyttes for å undersøke hvilke pasientgrupper de ulike behandlingsmetodene fungerer best for, og hva i behandlingene som gjør at de fungerer.
«Favn om fødselen» er en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. Hovedhensikten med studien er å fremskaffe informasjon om hvordan mental helse påvirker forløsningen og barnet.
FEST-IT er en studie av effekt av psykoterapi for ungdom med depresjon. Studien er den første av sitt slag i Norden og et samarbeidsprosjekt mellom UiO og Sykehuset i Vestfold.
FEST-studien (First Experimental Study of Transference-interpretations) er en eksperimentell studie av overføringsarbeid i psykodynamisk psykoterapi som har mottatt internasjonal anerkjennelse og oppmerksomhet for sine resultater.
Dette er et translasjonsforskningsprosjekt.
Dette prosjektet har som mål å evaluere hvordan pasienter responderer på heroinassistert behandlingen (HAB).
HIV gir en kronisk infeksjon som ubehandlet fører til utvikling av alvorlig immunsvikt.
Hjemmesykehus for barn er et relativt nytt tjenestetilbud i Norge og er lite forsket på i norsk sammenheng.
Det overordnede målet med prosjektet er å utvikle kunnskap som kan bidra til bedre helse- og omsorgstjenester for KOLS pasienter og deres pårørende.
IBSEN III-prosjektet er en stor, populasjonsbasert, observasjonell og prospektiv studie som er designet for å besvare sentrale spørsmål om forekomst, behandling og oppfølging av pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD).
Nasjonalt og internasjonalt etterlyses det nye helsetjenestemodeller for behandling av multimorbide eldre pasienter med store og sammensatte behov.
Prosjektet vil bidra med viktig ny kunnskap om isolasjon i norske fengsler.
Hjerteslag er resultat av sammentrekning av muskelcellene i hjertet. Denne prosessen initieres i strukturer som kalles dyader.
Kan en enkel intervensjon redusere fast bruk av sovemedisiner hos eldre pasienter?
SALT-prosjektet er det første prosjektet som systematisk har undersøkt forskjeller i effekten mellom kort- og langtids psykodynamisk gruppepsykoterapi (gruppeanalyse).
KNEP består av ni forskergrupper som arbeider med kreft i pancreas (bukspyttkjertelen) og som nå kan samorde sin forskningsinnsats innenfor rammen av et 5-års prosjekt.
Vi vil evaluere innføringen av den reviderte LAR-retningslinjen, inkludert retningslinjens betydning for klinisk praksis, og pasienters og behandleres erfaringer.
Det er etablert et register over alle som har søkt seg til og påbegynt LAR behandling i Norge for perioden 1997-2009.
Et nasjonalt forskningsprosjekt som har som mål å gi oppdatert kunnskap om livskvalitet og helsestatus blant mennesker dømt til fengsel eller samfunnsstraff i Norge. Denne studien vil være den første i Norge som undersøker mental helse og livskvalitet blant alle personer dømt til samfunnsstraff.
Dette prosjektet vil undersøke hvordan livskvaliteten endrer seg hos pasienter i heroinassistert behandling.