10. september: Verdensdagen for selvmordsforebygging

Selvmord kommer sjelden som lyn fra klar himmel. Rundt 70 % av dem som tar livet sitt, har vist risikotegn på forhånd. Men myter om selvmord kan hindre oss i å gripe inn når vi ser at noen sliter. - Selvmord angår alle, og tar du det på alvor kan du redde liv! sier Lars Mehlum, leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Lars Mehlum er professor i suicidologi og psykiatri og leder NSSF.

Den 10. september markerer vi Verdensdagen for selvmordsforebygging

Siden år 2000 har mer enn 6500 mennesker gått bort ved selvmord i Norge. Det er over dobbelt så mange som har mistet livet i trafikken. På tross av alle rettigheter, midler og ressurser vi har i Norge, viser tall fra Folkehelseinstituttet at rundt 40 % av oss vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. De færreste vet mye om psykiske lidelser, og det er enda færre som vet hvor alvorlig selvmord er som samfunnsproblem. Men myter om selvmord og om suicidale personer fins det nok av.


3 vanlige myter om selvmord


1. Om jeg er bekymret for noen, kan jeg sette dem på tanken om selvmord ved å spørre om de har tanker om å ta sitt eget liv.
Nei! Å få snakket om et så vanskelig og dypt personlig tema, vil oppleves som lindrende og som en lettelse for de fleste.


2. De som har bestemt seg for å ta sitt eget liv kommer til å gjennomføre uansett hva jeg gjør.
Nei! Selv personer som har klare selvmordstanker ønsker ofte også å leve videre, man kan hjelpes til å velge livet.

Da impulsen til å ta sitt eget liv ofte er kortvarig, vet vi at å begrense tilgangen til selvmordsmidler fungerer veldig godt.

3. De fleste selvmord kommer som lyn fra klar himmel og er derfor umulige å forebygge.

Nei! Rundt 70 % av dem som tar livet sitt har vist risikotegn på forhånd, men det er heldigvis bare et fåtall av dem som viser risikotegn som faktisk gjør selvmord.
Det gjør selvmordet vanskeligere å forutsi, men understreker at det er veldig viktig at tiltak blir satt inn overfor alle som viser alvorlige risikotegn.


"Mytene om selvmord kan hindre oss i å gripe inn når vi ser noen som sliter. Derfor må mytene fjernes. Selvmord angår alle og tar du det på alvor kan du redde liv!" – Professor dr.med. og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Lars Mehlum.


Faresignaler og faresituasjoner: Les mer i pressemeldingen. 
 

Verdensdagen ble opprettet på initiativ fra Den internasjonale foreningen for selvmordsforebygging (IASP), med støtte fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Den første verdensdagen for selvmordsforebygging ble holdt 10. september 2003. Verdensdagen for selvmordsforebygging omfatter nå arrangementer og aktiviteter i over 50 land, og er samtidig en global hendelse på nettet.
 

NSSFs samarbeid med andre

NSSF samarbeider med LEVE: Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, Olafs Minnefond, RVTS: Regionale ressursmiljøer om vold, traumatisk stress og selvmrordsforebygging og IASP: International Association for Suicide Prevention.

NSSF fikk i oppgave av IASP å lansere verdensdagen i utvalgte land i Nord- og Øst-Europa gjennom en såkalt Regional Launch, som det for øvrig finnes ti av i år, og alle i regi av IASP. Landene vi jobber mot er Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Russland, Estland, Litauen og Latvia. Vi har fått laget oversettelser i de fleste av disse landenes språk.

 

For mer info kontakt:

Ina Bekkevold på tlf 977 94 824 eller e-post: i.m.k.bekkevold@medisin.uio.no

Erikha Harket på tlf 958 79 383 eller e-post: erh@geelmuyden-kiese.no

Publisert 4. mai 2016 10:34 - Sist endret 9. mai 2017 13:43