28. mars 2019: Kartleggingssystemet er nå lansert

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har på oppdrag fra Helsedirektoratet etablert Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I dag åpnet kartleggingsskjemaet for registrering av selvmord. Alle selvmord fra og med 1. januar 2018 skal registreres hvis personen har hatt kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling siste år før dødsfallet.

Fra venstre: Anine T. Kildahl (prosjektmedarbeider), Fredrik A. Walby (prosjektleder) og Martin Ø. Myhre (prosjektmedarbeider)

I Norge dør det årlig rundt 600 personer i selvmord. Det har lenge vært kjent at psykiske lidelser er den viktigste risikofaktoren for selvmord, men frem til nylig har man ikke hatt oversikt over hvor mange som dør i selvmord under eller etter kontakt med spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus i Norge. Helsedirektoratet ga derfor i oppdrag til NSSF å etablere et nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Kartleggingssystemet er basert på modellen til The National Confidential Inquiry into Suicide and Safety in Mental Health (NCISH) i Storbritannia. Dette systemet har vært i drift i over 20 år og er internasjonalt ledende på området.

Som ledd i etableringen av Kartleggingssystemet ble det i 2018 gjennomført en nasjonal registerstudie som viste at nesten halvparten av de som døde i selvmord i perioden 2008–2015 hadde hatt kontakt med psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling siste år før selvmordet. Den høye andelen som hadde kontakt før de døde i selvmord peker på et betydelig forebyggingspotensiale i tjenestene, men fortsatt er det mye viktig informasjon om disse selvmordene som ikke kan hentes fra de etablerte nasjonale registrene. Dette gjelder blant annet opplysninger om tidligere selvmordsatferd, behandling, pasientens sosiale situasjon, kontakt med pårørende, og andre relevante hendelser forut for selvmordet. Gjennom kartleggingsskjemaet som klinikerne nå skal fylle ut ved selvmord hos deres pasienter vil man systematisk få samlet inn denne type opplysninger. Målet er at denne kunnskapen skal kunne bidra til bedre og mer målrettet forebyggingsarbeid i tjenestene.

Hensikten med Kartleggingssystemet er å identifisere alle selvmord som skjer under eller innen ett år etter behandling i psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det skal innhentes systematiske opplysninger om pasientene, behandling og omstendigheter ved dødsfallet. Målet er å identifisere svikt på systemnivå, områder for iverksetting av forebyggende tiltak samt utvikling og evaluering av slike tiltak på gruppenivå. Kartleggingssystemet har ingen tilsyns- eller sanksjonsfunksjon, og vil ikke analysere enkelthendelser. Hensikten er altså ikke å avdekke svikt hos behandlere eller det enkelte helseforetak som registrerer et selvmord.

Akkurat som i Storbritannia, skal alle personer som dør i selvmord innen ett år etter kontakt med disse spesialisthelsetjenestene registreres av en behandler som kjente til pasienten. Dette gjøres ved å fylle ut et elektronisk kartleggingsskjema som er tilpasset norske forhold. Det er lagt stor vekt på at det skal være både enkelt og lite tidkrevende for klinikere å fylle ut skjemaet. Den største endringen fra NCISH er at man i tillegg til en slik registrering innhenter registerdata fra Norsk pasientregister (NPR) og Dødsårsaksregisteret (DÅR). Ved å benytte registerdata sikrer man en komplett nasjonal oversikt og gjør registreringen av selvmord mindre tidkrevende for klinikerne.

Det er utarbeidet en egen nettside med detaljert beskrivelse av systemet, instruksjon om registrering og håndtering av innsyn med mer.


Mer informasjon:

 

Publisert 28. mars 2019 14:13 - Sist endret 7. feb. 2020 15:16