Verdensdagen for psykisk helse

Psykiske lidelser er en viktig risikofaktor for selvmord. I Norge blir det årlig registrert rundt 600 selvmord, og nesten halvparten av disse personene har hatt kontakt med spesialisthelsetjenester for psykisk helse og rus siste år før dødsfallet. Den høye andelen personer i kontakt med psykisk helsevern og TSB før selvmord peker på et betydelig forebyggingspotensiale i tjenestene. Last ned infografikk

 


Nasjonalt kartleggingssystem

I mars 2019 ble Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling implementert. Målet er at kunnskapen vi får gjennom kartleggingen skal kunne bidra til bedre og mer målrettet forebyggingsarbeid i tjenestene som behandler mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet.

Forebyggingspotensialet i spesialisthelsetjenesten 

Psykiske lidelser er en viktig risikofaktor for selvmord og spesialisthelsetjenester som behandler psykiske lidelser er derfor en sentral setting for forebygging av selvmord. I Norge blir det årlig registrert rundt 600 selvmord, og nesten halvparten av disse personene har hatt kontakt med spesialisthelsetjenester for psykisk helse og rus siste år før dødsfallet. 10. oktober markeres verdensdagen for psykisk helse. Dagen skal øke kunnskap og åpenhet om psykisk helse, og fremme gode levevaner. Målet er å gjøre det like lett å snakke om vår psykiske helse som vår fysiske.

Kartlegge på systemnivå

28. mars i år ble Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling implementert. Kartleggingssystemet skal få en oversikt over antall og fremskaffe systematiske data om selvmord som skjer under og inntil ett år etter behandling i disse tjenestene. Målet er å identifisere svikt på systemnivå, områder for iverksetting av forebyggende tiltak samt utvikle og evaluere slike tiltak på gruppenivå. Klinikere fra helseforetak innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling registrerer nå alle selvmord blant pasienter som har vært i kontakt siste år tilbake til 1. januar 2018. Kartleggingssystemet har allerede mottatt en rekke skjemaer fra hele Norge.

Rapport: 1910 døde pasienter 

Som ledd i etableringen av Kartleggingssystemet ble det i 2018 gjennomført en nasjonal registerstudie av selvmord i perioden 2008–2015 og resultatene ble publisert i en rapport skrevet av Fredrik A. Walby, Martin Ø. Myhre og Anine T. Kildahl. Studien viste at 1910 (43 %) personer var i kontakt med spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus siste år før de døde i selvmord. Dette tilsvarer omtrent 250 selvmord i tjenestene årlig, og 79,3 % av disse hadde siste kontakt med psykisk helsevern. Blant de som døde etter kontakt med psykisk helsevern hadde 1/3 affektive lidelser registrert som hoveddiagnose ved siste kontakt, mens 1/4 var registrert med uspesifikke diagnoser (Z og F99). Videre hadde 2/3 av pasientene i psykisk helsevern én eller flere innleggelser siste år, og mange av selvmordene skjer kort tid etter utskrivelse. 50 % av selvmordene etter døgnopphold i PHV skjedde i løpet av de første 30 dagene etter utskrivelse. Den fulle rapporten kan lastes ned fra www.uio.no/kartleggingssystemet

Registerstudien peker på et betydelig forebyggingspotensiale i tjenestene, men fortsatt er det mye viktig informasjon om disse selvmordene som ikke kan hentes fra de etablerte nasjonale registrene. Dette gjelder blant annet opplysninger om tidligere selvmordsatferd, behandling, pasientens sosiale situasjon, involvering av pårørende og andre relevante forhold forut for selvmordet. Gjennom kartleggingsskjemaet som klinikere nå er i gang med å fylle ut vil man systematisk få samlet inn denne type opplysninger. Målet er at kunnskapen vi får gjennom kartleggingen skal kunne bidra til bedre og mer målrettet forebyggingsarbeid i tjenestene som behandler mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet.

Publisert 7. okt. 2019 15:51 - Sist endret 11. okt. 2019 12:22