- Tør å si: Jeg har det helt jævlig

I dag er Torbjørn Mohn-Haugen gift, pappa til en gutt på fire år og i en jobb han trives i. I 2011 var han dypt deprimert og suicidal. Han så ingen utvei og forsøkte å ta sitt eget liv.

Snakk om selvmordstanker- det kan redde liv

Bildet kan inneholde: anlegg, vindu, bygning, gress, eiendom.

I dag jobber Mohn-Haugen som erfaringskonsulent i Bydel Gamle Oslo. Foto: Malin Bjørhovde

– Det var som å være inne i en mørk tunnel. Alt var svart. Jeg tenkte at ingen brydde seg om meg, at jeg ikke fortjente å leve. Det var som om jeg kollapset inne i meg selv. Verden der ute fantes på en måte ikke lenger. Jeg klarte ikke å se noen annen mulighet, slik beskriver Mohn-Haugen tiden med selvmordstanker.

Ti år har gått siden selvmordsforsøket. På disse årene har Mohn-Haugen blitt far og giftet seg med kvinnen i sitt liv. Men som i alle andre livshistorier er ikke alt bare solskinn. Det har også vært tunge år med mye hard jobbing og mange timer hos psykolog.

– Jeg har gått mange runder med meg selv, og skal sikkert gå enda flere runder etter hvert. Men det som har funket for meg er å snakke om det. Jeg har turt å si: Jeg trenger hjelp. Det er ikke enkelt på noe som helst nivå, men det går over! Om man tør å stå i det, og lar noen støtte deg, sier Mohn-Haugen.

Snakk om selvmordstanker – det kan redde liv

Folkeopplysningskampanjen «Snakk om selvmordstanker – det kan redde liv» er nylig lansert i Østfoldregionen. Det er Mental Helse Norge og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) som står bak kampanjen.

I forkant av kampanjen har hjelpeapparatet blitt forberedt på å ta imot folk som søker hjelp og fått tilbud om opplæringstiltak om suicidalitet og psykisk helse. Tiltakene retter seg ikke bare mot helsepersonell, men også nøkkelpersoner som sosialarbeidere og frivillige.

I løpet av livet er det mange som kan ha tanker om selvmord, og man kan ha det uten å være psykisk syk. Men blir tankene for vonde og påtrengende, kan det være nødvendig å søke hjelp.

Det første skrittet for å få det bedre

Det er ikke lett å snakke om selvmordstanker. Men om du kommer over terskelen, og snakker med en du stoler på, kan du få hjelp til å se løsninger. Å snakke om det er å gjøre noe med problemet.

– Tør å si: Jeg har det helt jævlig! Snakk om hvordan du har det. Om personen er profesjonell eller ikke, er ikke alltid like viktig. Det viktigste er at du snakker om selvmordstankene. Det er det første skrittet for å få det bedre, sier Mohn-Haugen.

Videre forteller han om viktigheten av å være aktiv, spesielt i de periodene hvor livet føles grått og meningsløst:

– Det er lett å legge seg i senga og bare bli liggende. Men da blir det bare verre. Når man har det kjipt er det viktig å huske å gjøre de tingene som pleide å gjøre deg glad: Det er samme hva du gjør, så lenge aktiviteten pleide å gi deg glede.

Vi kan forhindre selvmord

Podkasten «Folk & Fag» fra Sykehuset Østfold hadde i forbindelse med verdensdagen for selvmordsforebygging i år en egen episode om selvmordsforebygging.

Kim Larsen har jobbet med selvmordsforebygging i Sykehuset Østfold i over 15 år. Foto: Sykehuset Østfold

I denne episoden beskriver psykologspesialist Kim Larsen en selvmordsimpuls som svingende og ambivalent. Selvmordsimpulsen vil i de aller fleste tilfeller gå over etter en tid.

Dette vil si at en liten handling eller et lite tiltak, som for eksempel at noen bryr seg og tar kontakt på et kritisk tidspunkt kan ha en avgjørende selvmordsforebyggende effekt.

– Alt som kan skape en eller annen sosial kontakt kan fungere forebyggende. Ta kontakt og vis at du er tilgjengelig, det er det viktigste. Ikke vær redd for å si noe feil. Vær der og bry deg. Du trenger ikke å si så mye heller. Du trenger ikke å gi gode råd. Det man trenger er nærhet, empati og innlevelse, sier Larsen.

I en artikkel publisert av Sykehuset Østfold understreker Larsen at statistikken viser at de fleste pasienter som har overlevd alvorlige selvmordsforsøk senere ikke dør av selvmord, men av andre årsaker. Dette viser at de fleste, selv de som har vært i de mørkeste daler, finner tilbake til et meningsfylt liv.

Sånn er det nå

Det at selvmordstanker og vonde følelser er svingende kjenner Mohn-Haugen seg godt igjen i. Han mener det er svært viktig å få frem at selv om det er mørkt , betyr ikke det at fremtiden kommer til å være det.

– Om alt virker håpløst og mørkt nå, så er det viktig å tenke: Sånn er det nå, men om noen måneder så står du kanskje på en fotballkamp med hendene i været og skriker lykkelig sammen med en kompis, sier Mohn-Haugen.

Etter mange små og store skritt har Mohn-Haugen det i dag mye bedre. Men livet kan fortsatt by på motstand, og da trekker han frem aksept som et viktig verktøy:

– Om jeg har en dårlig periode nå, så ser jeg på den som en psykisk-influensa. Da tar jeg den ene dagen, eller den ene måneden av gangen, og akseptere at sånn er det nå, men det går over. Det er viktig å akseptere at livet kan være dritt, men dritten forsvinner! Om man står i det og snakker om det.


Er du bekymret for at en du kjenner kan ha selvmordstanker?

Det kan være vanskelig og utfordrende å spørre om selvmordstanker. Mange er redde for at det å spørre om selvmordstanker kan øke faren for selvmord. Slik er det ikke. Det er ikke noe som tyder på at det er farlig å snakke om selvmordstanker, eller at det kan forsterke tanken om selvmord.

Er du bekymret for noen, så si det til vedkommende på en konkret og tydelig måte. Tror du han eller hun har selvmordstanker, bør du spørre direkte om det. Å spørre om selvmordstanker kan redde liv.


Her er noen forslag til hvordan du kan spørre direkte:

- Du sier du er lei av alt. Er det sånn at du har tenkt å ta livet ditt?

- Tenker du på selvmord av og til?

- Jeg er bekymret for deg, det virker som om du har det veldig vanskelig. Er det så ille at du har tenkt tanken på å ta livet ditt?

- Jeg sier dette fordi jeg bryr meg om deg – har du tanker om selvmord?


Spør direkte

Prøv å være direkte og tydelig uten å klandre eller dømme. Hvis at du bryr deg og er bekymret, ikke vær redd for å si noe feil, og prøv å lytte mer enn du snakker.

Lytt og vær åpen

Å lytte, tørre å snakke og vise støtte vil være til hjelp. Mennesker med selvmordstanker kan ofte se på seg selv som en belastning for andre og deler ikke tankene sine med noen. Men det at andre hører og ser kan redde liv.

Søk hjelp ved behov

Prøv å få et inntrykk av hvor akutt situasjonen er, og om du bør kontakte legevakt eller fastlege.

Hva gjør du hvis en du kjenner forteller deg at han eller hun har selvmordstanker?

Dersom noen forteller deg om selvmordstanker, skal du ta det alvorlig. Det viktigste er at du lytter, forstår og medvirker til å finne rett hjelp.

Lytt

La personen få dele tankene sine med deg uten å avbryte for mye. Å lytte er det aller viktigste. At noen velger å fortelle deg dette, er en tillitserklæring, selv om det kan være vondt å høre på.

Vær støttende

Den som er i denne situasjonen er sårbar og føler seg ofte ensom og fortvilet. Det er derfor viktig at du ikke er dømmende, men viser tålmodighet og støtte.

Forstå

Gi uttrykk for at du forstår at situasjonen oppleves vanskelig og smertefull. Pek på at selvmord likevel ikke er en god løsning og at du tror det finnes bedre løsninger.

Søk hjelp

Prøv å få et inntrykk av hvor akutt situasjonen er, og om legevakt eller fastlege bør være det første steget. Tror du det er overhengende fare for at personen vil skade seg eller ta livet sitt, skal du ringe 113.

Nødetatene er godt rustet til å hjelpe i en slik situasjon, og de kan òg hjelpe til med å finne ut hvor alvorlig situasjonen er. Prøv å få den andre med på å ta kontakt med profesjonelle hjelpere. Dersom du ikke lykkes med å få den andre personen med på å søke hjelp, bør du likevel ta kontakt med slik hjelp dersom det er overhengende selvmordsfare.

Du kan være med og finne hjelp til den det gjelder. Det kan være fastlege eller legevakten. Disse instansene vil kunne koble inn behandlere i spesialisthelsetjenesten når det er nødvendig. Du kan tilby deg å følge eller foreslå en annen som kan følge han eller henne til den første timen.

Sliter du selv med selvmordstanker?

Fastlegen kan ha informasjon om ulike tilbud der du bor og kan sende henvisning til psykolog eller annen behandling i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten.

• Ved akutte situasjoner, ring legevakta på 116 117

• Ved livstruende situasjoner, ring nødnummer 113

Hjelpetelefoner

Flere frivillige organisasjoner tilbyr støtte, informasjon og hjelp til mennesker som har selvmordstanker og deres pårørende:

• Mental Helse: 116 123

• Røde Kors: 800 33 321

• Kirkens SOS: 22 40 00 40

For flere råd om hvordan du kan snakke om selvmordstanker, og mer informasjon om hvor du kan få hjelp gå til helsenorge.no/selvmordstanker

Publisert 21. des. 2021 17:31 - Sist endret 12. jan. 2022 11:43