Saker om selvmord innklaget til Norsk Pasienterstatning 2009 - 2017

Prosjektgruppe

Raman Dhawan (leder, Stavanger Universitetssykehus), Ida Rashida Kahn Bukholm, Fredrik A. Walby

Bakgrunn

Selvmord er et komplekst fenomen med mange årsaker. Psykiske lidelser er den aller sterkeste risikofaktoren for alle typer suicidal atferd, og selvmordsfare er svært ofte en direkte utløsende faktor for kontakt med helsevesenet, spesielt psykisk helsevern. Årlig er det det et betydelig antall pasienter som dør i selvmord under eller i tiden etter behandling, spesielt i psykisk helsevern. Selv om svikt i behandlings- eller sikringstiltak på ingen måte er vist å være tilfelle i majoriteten av disse dødsfallene er dette svært alvorlige hendelser for pårørende, involvert helsepersonell og tidvis også for helseforetakene. Selvmord hos pasienter skal etter helsepersonellovens § 3 meldes til tilsynsmyndighetene og etterlatte har anledning til å klage til tilsynsmyndighetene over svikt i behandlingen (manglende forsvarlighet) og også søke erstatning hos Norsk pasienterstatning (NPE). Det er vår erfaring at helsepersonell som jobber med suicidale pasienter ofte er bekymret for eventuelle tilsynsmessige konsekvenser og / eller erstatningssaker i NPE.  Antall klager og krav om erstatning til NPE etter selvmord blant pasienter i psykisk helsevern har ikke vært gjenstand for systematisk beskrivelse. Formålet med denne studien er derfor å undersøke alle slike saker om selvmord i NPE. Dette vil dels kunne informere fagfeltet om omfanget av formelle klager fra etterlatte etter psykiatriske pasienter som dør i selvmord, dels belyse områder av typisk behandlings eller beskyttelsessvikt i tjenestene av betydning for mer effektiv forebygging på dette feltet og vi tror også at en slik gjennomgang vil kunne medvirke til å dempe unødig bekymring i tjenesteapparatet slik at man lettere kan fokusere på å gi god helsehjelp.

Mål

  1. En deskriptiv/økologisk oversikt over antall saker, typiske karakteristika ved sakene (alder, kjønn, diagnose, typisk svikt i behandling/oppfølging).
  2. En sammenlikning av klagesaker som ender med hhv. medhold/ikke medhold etter klagebehandlingen for å finne hva som skiller sakene i hver av gruppene.
  3. En undersøkelse av omfang av klagesaker totalt i forhold til antall selvmord i spesialisthelsetjenesten i Norge og en sammenlikning av karakteristika ved de selvmord som ender som klagesaker hos NPE vs. det totale antall selvmord i spesialisthelsetjenesten.

Metode

Prosjektet omfatter alle klagesaker meldt inn til NPE etter selvmord i spesialisthelsetjenesten i tidsrommet 2009–2017. Disse har vært behandlet av interne sakkyndige i NPE og til dels også ved bruk av eksterne sakkyndige. Opplysninger fra 160 saker er samlet i en database og det finnes en rekke tilgjengelige relevante opplysninger slik som avdødes alder, diagnose, konkrete vurderinger av svikt i diagnostikk, behandling, oppfølging, legemidler registrert ved ACT koder mm., samt opplysninger om resultat av klagebehandlingen (medhold/ikke medhold og eventuelt erstatningsbeløp). Det vil ved behov også være mulig å samle data fra anonymisert journalmateriale, sakkyndigerklæringer mv., men det er ikke foreløpig avklart om vi vil benytte også slike data.

Som sammenligningsgruppe for funn hva gjelder antall og karakteristika ved sakene som omhandler selvmord i NPE (problemstilling 3 over) vil det bli benyttet aggregerte data fra Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, et nasjonalt prosjekt bestående av om lag 2000 selvmord i spesialisthelsetjenestene for psykisk helsevern og rus i tiden 2008–2015.

Status, resultater

Prosjektet er i oppstartfase, det arbeides med å utvikle protokoll.

Finansiering

Forskningsfondet v/Stavanger universitetssykehus og interne midler.

Publisert 6. juni 2018 13:35 - Sist endret 6. juni 2018 13:35

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere