Ressurser for DBT-terapeuter

Bildet kan inneholde: person, øye, øyenbryn, øyevipper, hvit.

DBT-ferdighetene på film

Her vil vi gi deg DBT-ferdighetene på under fem minutter. Dette er et samarbeid med DBT-RU (Rutgers University). 

For de som ønsker det - les mer om DBT ferdighetene i norsk utgave som er utgitt av Gyldendal i samarbeid med NSSF: DBT Ferdighetstrening | Gyldendal

Wise mind

Tekstversjon av lydfilen til filmen om Wise mind finner du her.

Mindfulnes HVA-ferdigheter

 

Tekstversjon av lydfilen til filmen om Mindfulnes: HVA-ferdigheter finner du her.

Mindfulnes HVORDAN-ferdigheter

 

Tekstversjon av lydfilen til filmen om Mindfulnes: HVORDAN-ferdigheter finner du her.

Distrahere med AKSEPTER

 

Tekstversjon av lydfilen til filmen om AKSEPTER finner du her.

FORBEDRE øyeblikket

 

Tekstversjon av lydfilen til filmen om FORBEDRE øyeblikket finner du her.

Trøst deg selv

 

Tekstversjon av lydfilen til filmen om Trøst deg selv finner du her.

Radikal aksept

Tekstversjon av lydfilen til filmen om Radikal aksept finner du her.

TIPP-fedighetene

 

Tekstversjon av lydfilen til filmen om TIPP-ferdighetene finner du her.

BE OM NOE

 

Tekstversjon av lydfilen til filmen om BE OM NOE finner du her

REAL

 

Tekstversjon av lydfilen til filmen om REAL finner du her

RUVE

Tekstversjon av lydfilen til filmen om RUVE finner du her

Handle motsatt

 

Tekstversjon av lydfilen til filmen om Handle motsatt finner du her

Oppmerksom på nåværende følelser

 

Tekstversjon av lydfilen til filmen om Oppmerksom på egne følelser

STERK

 

Tekstversjon av lydfilen til filmen om STERK finner du her

Andre ressurser

Verktøy for måling av adherens

Som en del av vår ambisjon om å bidra til å sikre at pasientene får en adekvat og effektiv behandling når de går i DBT, har vi laget norske versjoner av adherensmateriellet som er utviklet av et svært erfarent DBT-miljø i tilknytning til The Linehan Institute: Dr. Melanie Harned og kollegaer ved University of Washington. Materiellet består av instruksjoner og verktøy som terapeutene og DBT-teamene selv kan bruke til å måle egen/teamets adherens til DBT, og slik kvalitetssikre egen praksis:

  • Instruksjonsmanual
  • Skåringsskjema som terapeuten kan benytte for egenvurdering av en behandlingstime
  • Skåringsskjema som benyttes av en observatør til en behandlingstime

Det primære målet med verktøyet er at terapeutene og teamene selv skal bli bevisste på hva de gjør eller ikke gjør av det som regnes som god DBT.

Norske versjon av materiellet ligger her: https://www.dbtadherence.com/dbtaci-translations

DBT-materiell for salg

 

DBT for ungdom – Faktaark og øvelser

Faktaarksamlingen til DBT for ungdom, Bildet kan inneholde: tekst, produkt, linje, skrift.oversatt til norsk og basert på Rathus og Miller sin manual,

er nå tilgjengelig for salg digitalt og koster kr. 600 (pluss MVA).

 

 

 

 

Bestill via nettskjema her

  • Bestill trykket versjon (i svart-hvitt) tilsendt i posten for kr. 600 (pluss MVA), ved å sende mail til: nssf-dbt@medisin.uio.no Husk å oppgi antall, hvilket DBT-team det er til, samt fakturaadresse og postadresse.

MERK: Vi selger kun, digitale eller trykkede, versjoner til aktive DBT-team som kan bekrefte at de har kjøpt boken på originalspråket.


DBT-ferdighetskort

En rekke ferdigheter er oversatt til norsk, og det er utarbeidet norske DBT-akronymer. Disse er trykket på små kort og satt på en nøkkelring. Meget anvendelige for både DBT-terapeuter og pasientene deres.Bildet kan inneholde: produkt, tekst, merkelapp.

  • Bestill tilsendt i posten for kr 120 per stk (pluss MVA) ved å sende mail til: nssf-dbt@medisin.uio.no. Husk å oppgi antall, hvilket DBT-team det er til, samt fakturaadresse og postadresse.

Merk: vi selger materiell kun til aktive DBT-team, som har gått utdanning hos NSSF.

 

 

 

DBT-veiledning

 

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har dyktige og godkjente veiledere som gir konsultasjon til både eksisterende team og til enkeltpersoner som vurderer å etablere team. Veilederen og du/teamet samarbeider om å sette dagsorden og prioritere saker. Innholdet tilpasses behovene og ferdighetene til den enkelte. Vi tilbyr ulike typer veiledning basert på ditt eller ditt teams behov.

Vi tilbyr bl.a. veiledning i:

Implementering av DBT
For dere som er interessert i DBT, og har lyst til å tilby dette på deres arbeidsplasser, tilbyr vi konsultasjon i hva som skal til for å muliggjøre det. Hvordan få et tilbud solgt inn hos ledere, få tilrettelagt systemet rundt, og samle en gruppe relevante behandlere som kan danne et team? Når dere er i gang med et DBT-tilbud, hvordan gjøre det bærekraftig?

Vi kan bidra til klargjøring av hva som skal til for at hver modalitet i behandlingstilbudet faktisk vil fylle de funksjonene de er beregnet å fylle i DBT, og problemløsning rundt hvordan funksjonen kan fylles dersom det ikke er mulig å tilby standardmodaliteten. Vi tilbyr enkeltstående eller mer regelmessig veiledning for personer eller team.

Behandling av voksne
Standardvarianten av DBT er utformet for poliklinisk behandling av voksne. For dere som jobber med denne typen behandling tilbyr vi konsultasjon i både tilrettelegging og gjennomføring av ”standard DBT”. I tillegg til implementeringsspørsmål (som nevnt ovenfor) kan vi hjelpe til med å øke enkeltbehandleres kompetanse i god bruk av DBTs strategier. Hva gjør vi når det ikke er like klart hva vi skal gjøre i virkeligheten som det kan fremstå i bøkene? Hvordan formidle ferdighetene på en engasjerende måte og samtidig ivareta både enkeltindividers og gruppers behov? Det kan være nyttig med støtte til å takle utfordringer i både individualterapi, ferdighetstrening og konsultasjonsteam.

I tillegg til ”standard DBT” er det utprøvd varianter tilpasset bl.a. dag- og døgnbehandling. For de som ønsker kan vi bistå med å se nærmere på om det er mulig å tilby DBT i andre settinger enn polikliniske – eller samordne tilbud på tvers av ulike settinger.

Behandling av barn og unge
For team eller personer som spesialiserer seg på behandling av ungdom kan det erfaringsmessig være nyttig med bistand spesifikt vedrørende den tilpassede og forkortede ungdomsversjonen av DBT. Vi har ekspertise og lang erfaring med denne fra 2006 idet NSSF sto sentralt i utviklingen av den norske modellen og manualen for behandling av ungdom. Vi har også gjennomført to studier av DBT for ungdom, med gode resultater.

Veiledningen kan dreie seg om både oppstart, drift og opprettholdelse av ungdomsprogrammet i DBT. I oppstartfasen vil vi fokusere på tema knyttet til implementering og integrasjon av DBT i det enkelte BUP-system, og hjelp til å fylle behandlingens funksjoner samtidig som en bruker den tilpassede ungdomsversjonen.

Veiledning kan også fokuseres på mer klinisk rettede tema som går på terapeutenes utfordringer med å holde seg til DBTs prinsipper underveis i behandlingen, eller hvordan en kan arbeide både med den enkelte og familiemedlemmer (noe som er spesielt for ungdomsversjonen).

 

For mer informasjon om veiledningstilbudene, ta kontakt med:
Anita J. Tørmoen
a.j.tormoen@medisin.uio.no
Tlf.: 22 92 38 43

For informasjon om pris, avtale om veiledning etc., kontakt:
nssf-dbt@medisin.uio.no

 

Oversikt over veiledere:

Anita Johanna Tørmoen, førsteamanuensis, PhD

Bildet kan inneholde: halskjede, ansikt, hår, øyenbryn, panne.Anita leder DBT-utdanningsprogrammet og er førsteamanuensis og DBT-lærer ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). Hun har vært DBT-terapeut siden 2007, og er godkjent DBT-lærer/veileder ved NSSF. Anita er også tilknyttet Oslo universitetssykehus som DBT-terapeut. Hun er spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgivning/cand.paed og har to års etterutdanning i nevropsykiatri ved R- BUP, samt fullført utdanningsprogrammet for barnefaglig sakkyndige. Hun har publisert flere artikler om ungdom, selvskading og DBT. Les mer om Anita
E-post: a.j.tormoen@medisin.uio.no

 

Gjertrud Kvalstad, psykologspesialist

Bildet kan inneholde: person, ansikt, hår, ansiktsuttrykk, øyenbryn.Gjertrud er til daglig seksjonssjef ved BUP Lian, St Olavs hospital, og har vært mangeårig leder av deres DBT-team.  Hun har vært DBT-terapeut siden 2009 og er DBT-lærer og -veileder ved NSSF. Gjertrud har vært sentral under arbeidet med den norske versjonen av manualen til M. Linehan;  «DBT ferdighetstrening – Faktaark og arbeidsark». Av andre DBT-prosjekter var hun initiativtager til å prøve ut en STERK NOK- gruppe i Trondheim, ledet en av de nasjonale konferansene i DBT, og Gjertud har vært sentral under utvikling av et standardisert pasientforløp for pasienter med suicidalitet/selvskading og trekk fra emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Gjertrud sitter også i  prosjektgruppen for DBT-nettverket i Norge.

 

Lars Mehlum, professor dr.med., leder av NSSF

Bildet kan inneholde: klær, hår, ansikt, hake, panne.Lars er professor i psykiatri og leder av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Han er spesialist i psykiatri og har hatt en rekke ledende stillinger og verv innen klinisk psykiatri, selvmordsforebygging og psykiatrisk forskning. Han har publisert om lag 200 vitenskapelige arbeider samt flere bøker og har mottatt flere norske og internasjonale priser for sitt arbeid. Han har vært president for the International Association for Suicide Prevention og president-elect for the European Society for the Study of Personality Disorders. Han er godkjent DBT-terapeut og grunnla utdanningsprogrammet i DBT i Norge. Han ledet den omfattende studien av effekten av Dialektisk atferdsterapi tilpasset for ungdom, og samarbeider aktivt med Marsha Linehans gruppe ved University of Washington i Seattle, samt med en rekke forskere på DBT og ustabil personlighetsforstyrrelse i Europa og USA. Mehlum har lang erfaring som lærer og veileder for studenter og klinikere gjennom mange år, og har i flere år holdt DBT-seminarer i inn- og utland. Les mer om Lars

 

Marthe Stornes, psykologspesialist

Bildet kan inneholde: person, hår, ansikt, blond, øyenbryn.Marthe har vært DBT-terapeut siden 2009 parallelt med arbeid i ambulant akutteam. Hun er DBT-lærer og -veileder ved NSSF og har 2-årig veilederutdanning fra Norsk psykologforening. Hun leder nå DBT-teamet ved BUP Lian, St Olavs hospital, og har deltatt i utprøving av STERK NOK-gruppe i Trondheim. Hun har lang erfaring med undervisning i ulike kontekster, og har nå et vikariat ved psykologutdanningen v/NTNU der hun bla veileder studenter på internpraksis. Marthe har også utdanning i prolonged exposure (Foa).

ost

Kristoffer Bele Ødegård, psykologspesialist

Bildet kan inneholde: person, hår, ansikt, ansiktshår, panne.Kristoffer er leder for DBT programmet ved behandlingsseksjonen Bjerketun i BUPA Vestre Viken HF. Ved siden av arbeid med standard DBT-A har Kristoffer jobbet med implementering av DBT prinsipper i døgnavdeling for ungdom. Han har videreutdanning i psykoterapi, er DBT-lærer og -veileder ved NSSF og sitter i prosjektgruppen for DBT-nettverk i Norge.

 

Tone Enge Bertelsen, psykologspesialist

Bildet kan inneholde: briller, briller, smil, leppe, hake.Tone er mangeårig DBT-terapeut og teamleder for DBT-teamet ved Søndre Oslo DPS. Nylig har Tone og hennes team startert med DBT-PTSD-behandling under veiledning av metodens utvikler, Martin Bohus. Hun er DBT-veileder og for tiden under opplæring for å bli DBT-lærer på utdanningsprogrammet.

 

Kirsti Hermansen, psykologspesialist

Bilde av Kirsti HermansenKirsti har vært DBT-terapeut siden 2014, er teamleder for DBT-teamet ved BUPA i Vestfold, og DBT-veileder ved NSSF. Hun har mange års erfaring med emosjonell ustabilitet, selvskading og selvmordsatferd hos både ungdom og voksne, i både poliklinikk og døgnavdeling. Kirsti har vært pådriver for etablering av det første RO DBT programmet i Norge, som ble startet ved BUPA i Vestfold i 2018, og hun har skrevet om tilpasninger av DBT for behandling av spiseforstyrrelser i "spiseforstyrrelser – forståelse og behandling, en håndbok" (Rø, Lie og Torsteinsson, Eds. 2020).

Henriette Hustadnes, psykologspesialist

Bilde av Henriette HustadnesHenriette er spesialist i klinisk voksenpsykologi med vetakskompetanse, og har siden 2013 jobbet primært med ungdom og familier med alvorlige og sammensatte vansker innenfor BUPA Vestre Viken. Henriette har vært DBT-terapeut siden 2014 parallelt med arbeid på BUP behandlingsseksjonen, BUPA Akuttavdeling og nå BUP poliklinikk. Hun er DBT-veileder ved NSSF, kliniker, leder og veileder i lokal BUP, og deltar og i undervisning og fagutvikling i klinikken. Henriette deltar også i et samarbeid mellom NSSF og Bufdir om kompetanseheving for MST-ansatte i Bufetat.

 

 

 

 

Lønn for strevet?

 

I 2016 gjorde vi en spørreundersøkelse om godtgjørelse for telefontilgjengelighet blant DBT-terapeuter.

Se resultatene her

 

 

 

Behandling med DBT på elektroniske plattformer

 

Vi har alle måttet tilpasse oss Coronakrisen, og måten vi er i kontakt med hverandre på er radikalt endret. Stort sett opprettholder spesialisthelsetjenesten sine tjenester, og poliklinisk behandling går i hovedsak som vanlig.  Pasienter med selvmordsatferd og selvskading er en sårbar gruppe. Dette omfatter de mange pasientene som er i gang med DBT-behandling over hele landet, og disse prioriteres slik at behandlingen skal fortsette som planlagt.

Photo by William Iven on Unsplash
 

For mange har dette ført til en rask overgang til elektroniske plattformer, da særlig ferdighetsgruppene ble rammet av de nye restriksjonene. Det er på tide å utfordre perspektivet mange muligens har, om at behandling over nett ikke er like bra. E-helse har fra før gode resultater for endel terapiforløp (oppsummert f.eks. i et review av Hubley et.al 2016 i World Journal of Psychiatry). Hvordan det vil oppleves i DBT er fremdeles et empirisk spørsmål, men erfaringer så langt virker positive. Det er viktig å informere pasientene om hvilken plattform en bruker, gi klare instruksjoner, samt informere om hva de samtykker til ved å motta behandling over nett. Dette bør dokumenteres i journalen.

Foreløpige erfaringer

Det er flere terapeuter som har rapportert at de opplever at videoterapi og mye nettbasert virksomhet er mer slitsomt enn å møtes ansikt til ansikt. Et forslag er derfor å korte ned ferdighetsgruppen, kun bruke materialet fra permen, eventuelt dele musikk/korte videosnutter, og ikke minst aktivisere pasientene ved at de for eksempel selv leser høyt fra permene.

Både terapeuter og pasienter sitter i unormale omgivelser for terapi: enten hjemme, utendørs eller på kontoret. Forstyrrelser fra familiemedlemmer eller ting som foregår i bakgrunnen kan være krevende for alle parter. Terapeuter kan minimere distraksjoner ved å sørge for at de selv sitter et sted der det skapes en følelse av ro, og benytte hodetelefoner med støyreduksjon. Noen videoløsninger gir også muligheter til å fjerne bilder av bakgrunnen, slik at det bare er personen som deltar som synes. Dette bidrar til økt fokus på den som snakker og blir mer likt vanlig terapi, ansikt til ansikt.

Felles utfordringer og behov for ferdigheter

Nettopp i en slik tid er ferdighetene svært nyttige for brukerne – mange lager sitronsaft av sitroner. Den nåværende situasjonen er utfordrende, men den byr også på muligheter til å reflektere over, bedre forstå, og anvende ferdighetene. Særlig behovet for aksept og radikal aksept er stort for mange.

En vedvarende krisesituasjon som den vi er i nå gir mange felles utfordringer for både behandlere og pasienter og dette kan styrke opplevelsen av likeverdighet i relasjonen. Terapeuter kan oftere oppleve å ha sterke, svingende følelser i løpet av en dag, noe som igjen kan styrke evnen til å oppleve empati overfor pasienten.

Undersøkelse bekrefter: DBT-tilbudet opprettholdes av de aller fleste team

Vi har utført en spørreundersøkelse blant DBT-team i Norge, og resultatene gir et innblikk i, og mulighet til å reflektere over, denne tiden vi nå står i. Spørreundersøkelsen ble besvart av 23 av de 30 aktuelle DBT-teamene i Norge. Pr 30. mars ser vi følgende:

Mens individualterapien ser ut til å bli opprettholdt av 90% av teamene, med majoriteten allerede på alternative plattformer som telefon eller videosamtaler, ser det ut som at ferdighetstreningsgruppene er mer utfordrende å gjennomføre på alternative flater. Det er likevel et mindretall av teamene som har avlyst gruppene helt. Drøyt halvparten av teamene jobber med å få til å gjennomføre grupper via digitale kanaler, mens 26% allerede er i gang. De fleste team opprettholder også konsultasjonsteammøtene, og 60% av teamene gjennomfører disse digitalt.

Utfordringer ved digital terapi

Av utfordringer som går igjen er at kontinuitet og flyt i behandlingen blir redusert. Mange opplever også at det å ikke være fysisk i samme rom er mer krevende i forhold til å håndtere terapiforstyrrende atferd, det å tolke kroppsspråk osv. Mange nevner at det er vanskeligere å gjennomføre forpliktelsessamtaler og begynne behandling av nye pasienter på digitale flater. Noen opplever at pasientene er skeptiske til digitale alternativer, og kanskje særlig om takstene er de samme, samtidig som de synes det er utfordrende at ferdighetsgruppene uteblir mens man venter på digitale løsninger.

Plattformer som er godkjent og brukes av flest team er Skype for business og Norsk helsenett via Join, men enkelte benytter også Pexip og Cisco meeting. Endel foretak har tatt i bruk Confrere for individualterapi, men denne løsningen har enda ikke mulighet for gruppemøter.

Det er positivt at så mange tilpasser seg situasjonen og forsøker alternative løsninger. Det blir meget interessant å følge utviklingen fremover og kartlegge flere erfaringer, fra både team og pasienter, avhengig av hvor lenge dette varer.

 
Publisert 7. sep. 2020 11:14 - Sist endret 22. nov. 2023 12:58