English version of this page

Aldrende pasienter i langtids LAR-behandling opplever mange somatiske plager

Til tross for at man i Norge har en aldrende pasientgruppe i LAR-behandling vet man ikke nok om hvordan det går med denne gruppen på sikt. En høy andel av pasientene sliter med somatiske plager, viser studie.

Bildet kan inneholde: finger, hånd, hud, spiker, tommel.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Aldring i LAR

Norge er et av de landene som tilbyr LAR som langvarig og livslang behandling. En konsekvens er at vi nå ser en aldrende gruppe pasienter i LAR.

Bildet kan inneholde: øre, leppe, kinn, frisyre, hud.
Professor Thomas Clausen. Foto: UiO.

– En aldrende pasientpopulasjon viser at behandlingen er en suksess, men økende alder i LAR byr også på noen nye utfordringer, mener professor Thomas Clausen ved SERAF.

Forskere ved SERAF og FHI har sammen med brukerorganisasjonen proLAR-Nett undersøkt somatisk sykdomsbyrde hos aldrende langtidspasienter i LAR, i en nylig publisert artikkel.

– Hvordan man kan optimalisere helse- og livssituasjonen blant de pasientene som er lenge i LAR? Dette er en viktig problemstilling å ha fokus på i klinisk praksis, sier Clausen.

Høy andel med somatiske plager

Undersøkelsen vister at over halvparten av pasientene rapporterte minst syv somatiske plager. Dette er plager som hodepine, fordøyelsesbesvær, svimmelhet, tann- og tannkjøttplager, forstoppelse og leddsmerter.

Videre viste studien at det å ha en høy somatisk sykdomsbyrde var relatert med flere symptomer på angst og depresjon, flere kroniske tilstander, kortere tid i LAR-behandling og større misnøye med behandlingen.

De aller fleste av pasientene var fornøyde med sin LAR-behandling. Kun 8% rapporterte at de var misfornøyde med tilbudet.

Anbefaler tilbud om regelmessige helseundersøkelser

Clausen mener at studien kan ha viktige implikasjoner for praksisfeltet .

– Vi anbefaler at pasienter i LAR får tilbud om regelmessige helseundersøkelser som en del av behandlingen, der helseplager, kroniske sykdommer, eventuelle bivirkninger fra LAR-medisiner og livskvalitet undersøkes og drøftes med pasienten, sier han.

I tillegg oppfordrer han til diskusjon rundt både valg av medikament og doseringsmengde med pasienten.

– For pasienter fra 45 år og eldre, bør man som del av slik regelmessig helseundersøkelse drøfte medikamentvalg og dosering av LAR-medisin i lys av aldersrelaterte forandringer hos pasienten, sier Clausen.

Sykdomsbyrde påvirker pasientenes livskvalitet

Også leder for proLAR-Nett, Ronny Bjørnestad, fremhever fordelen av flere valgmuligheter rundt medikamentvalg.

– En bekymring vi har hatt en stund handler om bivirkninger knyttet til langvarig medikamentbruk. Flere valgmuligheter og fleksibilitet rundt medikamentvalg i LAR tror jeg kan bidra positivt, sier Bjørnestad.

Han beskriver funnene om at opiatavhengige i LAR blir eldre som gledelige.

– På den annen side er det synd at det er så utbredt med somatiske plager. Denne sykdomsbyrden bidrar negativt i livene til mange LAR-pasienter, sier han.

Hans håp er at helsetjenesten i fremtiden vil bli bedre på behandle somatiske utfordringer blant LAR-brukere med et ekstra fokus på de eldre pasinetene.

Datamateriale fra NorCOMT-studien

Datamaterialet er hentet fra SERAF-prosjektet NorCOMT (the Norwegian Cohort of Patient in Opioid Maintenance Treatment and Other Drug Treatment Study).

NorCOMT har som hovedmålsetning å følge personer med rusmiddelavhengighet over tid for å få systematisk kunnskap om livskvalitet og faktorer som påvirker behandlingen.

Deltagerne ble intervjuet blant annet om psykisk og fysisk helse, livskvalitet, sosiale nettverk, kosthold og trening, utsatthet for kriminalitet og rusmestring.

Artikkelen er basert på data fra 156 pasienter som hadde langvarig LAR erfaring. Gjennomsnittsalderen var 48 år.

Les hele artikkelen her

Emneord: LAR-behandling, Thomas Clausen, rusforskning
Publisert 18. nov. 2020 11:00 - Sist endret 21. des. 2020 09:40