English version of this page

Åpning av senter for cøliakiforskning

Mellom en og tre prosent av befolkningen i Norge har cøliaki, og mange er ikke diagnostisert. 18. august åpnet K.G. Jebsen senter for cøliakiforskning. Forskerne skal her utvikle bedre behandling og bedre diagnostisering av cøliaki.

To menn i dress på et podium, en overleverer en plakett til en annen. Bakhoder fra publikum.

Senterleder Ludvig Sollid (t.v.) sammen med Sveinung Hole, representant fra K.G. Jebsen-stiftelsen, på åpningen av K.G.Jebsen senter for cøliakiforskning. Foto: Kristin Ellefsen/UiO

Forskerne ved senteret skal utføre både grunnforskning og klinisk utprøving på pasienter. Senteret får 18 millioner NOK fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen over 4 år, og Universitetet i Oslo matcher denne finansieringen. Dette legger grunnlaget for å videreutvikle et forskningsmiljø som allerede har gjort betydelige bidrag til kunnskap om, så vel som behandling og diagnostisering av cøliaki.

– Vårt anliggende er å legge til rette for å videreutvikle forskning som allerede er i verdensklasse, sa representant for stiftelsen, Sveinung Hole, under åpningen.

Dekan ved det medisinske fakultet, Frode Vartdal, la i sin tale vekt på at cøliaki er den autoimmune sykdommen vi vet mest om, og at forskningen derfor også vil gi et viktig bidrag til forskning på andre autoimmune sykdommer.

Pasienttilknytning

Pasientene står sentralt i senterets forskning. Ved åpningen holdt pasientrepresentant fra den frivillige organisasjonen Coeliac UK, Heidi Urwin, et innlegg om hvordan det jobbes i Storbritannia for å bedre livet til cøliakere. De jobber tett med pasienter og pårørende for å kartlegge behovet for ny kunnskap. Både å spre det vi vet til befolkningen, og å finne ut hva som bør forskes mer på.

Organisasjonen er opptatt av problemet med at mange går i årevis uten å få en diagnose. Dette var også hovedfokus i professor Knut Lundins innlegg.

– De kliniske symptomene er veldig generelle. Man er sliten, har fordøyelsesproblemer, det kan være så mye forskjellig. Mange tror det bare er fordi de lever et stressende liv, påpekte Lundin.

Derfor er det ikke bare viktig med gode diagnosekriterier, men også kunnskap i befolkningen og hos fastlegene, slik at pasientene kommer til utredning.

Dagens diagnostisering og behandling

I dag vet forskerne at det er to gener som er spesifikke for cøliaki. Omtrent 30 % av befolkningen har disse genene, men bare 1-3 % blir syke. Å finne ut om en person har disse genene kan være en første indikasjon på om personen har cøliaki eller ikke. I tillegg har de utviklet blodprøver og de stiller diagnose ved å se på prøver av vev fra tarmen.

Det er allikevel ikke alltid like lett å stille diagnosen basert på de tilgjengelige metodene.

– Jeg vil kunne si til pasientene mine med 100% sikkerhet om de har sykdommen eller ikke. Det kan jeg dessverre ikke alltid i dag, sier Lundin.

I tillegg jobber forskerne for å finne behandlingsmetoder som kan brukes i tillegg til, og på sikt kanskje erstatte, en glutenfri diett. I dag er en glutenfri diett så å si den eneste behandlingen som fungerer. Forskerne jobber nå med å utvikle behandling som kan gjøre at cøliakere kan leve med noe gluten i kosten uten å få symptomer. I fremtiden håper de å kunne finne en behandling som gjør diett unødvendig.

Samarbeid med OUS

– Den typen forskning vi skal gjøre ville vært umulig uten et godt samarbeid med sykehuset, understreket senterleder Ludvig Sollid i sin åpningstale.

Han fikk støtte fra direktør ved Oslo universitetssykehus, Bjørn Erikstein, som uttrykte at samarbeidet mellom UiO og OUS er essensielt for å nå sykehusets mål om å utvikle morgendagens behandlingsmetoder.

Samarbeidet bidrar til at forskerne har tilgang på pasienter til sine studier, slik at den kunnskapen de utvikler ved grunnforskning kan komme pasientene til gode så raskt som mulig. Senterets mål er å være et kompetansesenter og samtidig et opplæringssted hvor klinikere og grunnforskere jobber sammen.

Av Guro Flinterud
Publisert 18. aug. 2016 17:01 - Sist endret 2. jan. 2019 09:25