Professor og tidligere prodekan Ole M. Sejersted 70 år

6. juni fylte professor Ole M. Sejersted 70 år og takket for seg ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning (IEMF).

Professor Ole M. Sejersted. Foro: UiO.

Etter 26 år som leder ved IEMF blir han pensjonist, men skal fortsette i 20 prosent stilling som forsker ved instituttet. Selv synes han det er litt rart å bli pensjonist, men skryter av de ansatte.

– Jeg har hatt en fantastisk stab av medarbeidere som alle har vært med på å trekke skuta i samme retning. Suksessfaktoren her er felles løft, sier han, og legger til:

– Det har vært et privilegium.

Sejersted har ledet IEMF siden 1991, men ble tilknyttet instituttet allerede i 1968 da han begynte som stipendiat. IEMF er landets største eksperimentelle hjerteforskningsmiljø, og har et bredt nasjonalt og internasjonalt nettverk. Om kort tid får de også koordineringsansvaret for et nytt K.G. Jebsen-senter, som skal ledes av Ivar Sjaastad.

Fysiologi og ledelse

Sejersted mener selv karrieren har gått i to spor, det ene innen fysiologisk forskning, og det andre på organisering og ledelse av forskning. Han ble tidlig i studiene fascinert av fysiologi, som var årsaken til at han begynte på IEMF.

– Da jeg studerte var det mye nevrobiologi og nevrofysiologi man holdt på med, men jeg tenkte jo at det måtte være flere interessante organer enn hjernen, sier han.

Da Sejersted overtok ledelsen på IEMF var forskningen hovedsakelig fokusert på nyresykdommer, og dette var også temaet for doktorgraden hans.  Sammen med instituttets forskere besluttet han å endre fokuset til hjerteforskning, og da særlig hjertesvikt.

Omtrent 100.000 mennesker får hjertesvikt i Norge i dag, og 50 prosent av dem dør innen fem år. Sejersted poengterer at vi trenger nye behandlingsalternativer fordi vi i dag ikke har noen helbredende kur.

– Særlig gjelder det dem som får såkalte stive hjerter. Dette er hjerter som ikke lar seg fylle ordentlig med blod mellom hvert slag. Hvorfor slapper ikke hjertet tilstrekkelig av slik at det kan fylles ordentlig? Det er ennå en gåte, forteller Sejersted.

IEMF har toppmoderne MR-maskiner, og har kunnet ligge helt i front som et eksperimentelt forskningsmiljø med godt utstyr.

- Fremskrittene og utviklingen innen billedteknologi har vært enorm, sier han. 

Forskning er viktig for det kliniske arbeidet

Fra 2002 til 2006 var Sejersted prodekan for forskning ved Det medisinske fakultet. Han har vært leder av forskningsutvalget i Legeforeningen, og i 2009 ble han leder av det felles forskningsutvalget ved det fusjonerte sykehuset som ble OUS. Hans mål var å styrke forskningen innen klinikken og etablere god infrastruktur for forskningen i hele sykehuset.

– Forskning er en viktig oppgave i sykehusene og bør integreres enda tettere i det kliniske arbeidet enn det er nå. Hele kjeden av forskning er viktig for det kliniske arbeidet, alt fra basalforskning til utprøving av medisiner, sier han.

Sejersted er også opptatt av universitetet og sykehuset må virke sammen.

- OUS og UiO er Norges største og beste medisinske forskningsmiljø. Omkring 50 prosent av landets medisinske forskning foregår her og vi har flere verdensledende miljøer. Dette bidrar også til å styrke den kliniske tjenesten i sykehuset, påpeker han, og fortsetter:

– Legene må være drivere for forskning. Jeg er helt overbevist om at forskning gjør dem til bedre klinikere. Forskningen må være integrert, det må være et samvirke, sier han engasjert.

Et privilegium

Professoren har også jobbet mye for å fremme god forskningsledelse.

-  Å være forskningsleder er en slags jordmorvirksomhet. Man skal hjelpe til med å forløse gode prosjekter og hjelpe gode hoder til å prestere, sier Sejersted.

Han forteller at han selv fått mye glede av å ha bidratt til at mange unge har fått en doktorgrad.

– Det er veldig givende å støtte opp under unge, ivrige mennesker. Det gir stor glede og det er et privilegium å ha så mange unge, flinke medarbeidere, smiler Sejersted.

Fremover skal ha bruke mer tid på familien, samt å være leder i Det Norske Videnskaps Akademi, en oppgave han ser frem til.

– Akademiet har en viktig oppgave i en tid med falske fakta og økende mistillit til fakta og forskning. Litt av vår oppgave som akademikere er å gi myndighetene et godt grunnlag for å ta gode beslutninger, sier han.

 

Av Hedda Holth, OUS og Julie Nybakk Kvaal
Publisert 9. aug. 2017 13:11 - Sist endret 9. aug. 2017 13:11