Forskerprofil: Dr Judith Staerk

Dr. Judith Staerk kom til NCMM som gruppeleder i 2012. Forskningen hennes fokuserer på stamcellebiologi, hematopoietiske stamceller og myelodysplastiske og myeloproliferative syndromer. 

 

Foto fra staerk gruppen

Artur Cieslar-Pobuda, postdoktor i staerk-gruppen

Hva er ditt forskningsfelt og hva er hovedmålene for forskningsgruppen din?

Mitt fokus er på utviklings- og stamcellebiologi. Gruppens forskningsinteresser dreier seg om å tyde de molekylære prosessene som styrer pluripotent stamcellefornyelse hos mennesket, samt tidlig hematopoietisk og nevral utvikling hos mennesket. 

Bildet kan inneholde: tekst, linje, font, diagram.

Min gruppes forskningsinteresse dreier seg om å dekode de molekylære prosessene som styrer human pluripotent stamcellefornyelse og differensiering samt fysiologisk og ondartet hematopoietisk og nevral utvikling. Nylig, basert på resultater fra vår egen forskning, har vi blitt interesserte i samspillet mellom mitokondriell biogenese og epigenitikk og dens innvirkning på beslutninger om cellens skjebne.

Hvilke prosjekter jobber du med for øyeblikket, og hva ønsker du å avdekke?

Foto av judith
Dr Judith Staerk. Foto: Oda Hveem.

Prosjektene våre fokuserer på samspillet mellom mitokondriebiogenese og epigenetikk, og hvordan dysreguleringen av mitokondriefunksjonen påvirker beslutninger om celleskjebne. I tillegg studerer vi IFN (Interferon-uavhengige) uavhengige funksjoner til transkripsjonsaktivatoren STAT2 (SignalTransducer And Activator of Transcription 2).

Hva er den potensielle translasjonseffekten av forskningen din? Kan visse sykdommer behandles mer effektivt gjennom en mer omfattende forståelse av stamcellefornyelse og -differensiering?

Embryonale stamceller (ESC) er utgangspunktet for utviklingen av den menneskelige organismen, og representerer forløperen til alle celletyper vi kan finne i menneskekroppen. ESC har derfor et enormt potensial for regenerativ medisin, men bruken av dem begrenses ofte av mangel på effektive eller funksjonelle differensieringsprotokoller. Det er for eksempel særlig interesse for å kunne generere langsiktige repopulerende hematopoietiske stamceller (HSC) i laboratoriet. HSCs kan for eksempel brukes til benmargstransplantasjoner, hvor behovet er langt større enn det nåværende tilgjengelige donormaterialet. En begrensning er at vi ikke fullt ut forstår hvilke transkripsjonsnettverk som trengs for å definere en langsiktig hematopoietisk stamcelle, og til dags dato mister cellene vi kan dyrke frem i skålen, evnen til repopulering innen noen uker.  Det trengs derfor en bedre forståelse av stamcellebiologi for en dag å kunne overvinne disse begrensningene.

Hva motiverer deg til å jobbe med forskning?

Jeg drives hovedsakelig av nysgjerrighet, og det å utvikle kreative idéer for å forbedre noe. Jeg liker også utfordringen med å finne svaret på uløste problemer.

Hva har vært de største gjennombruddene innen ditt forskningsfelt de siste ti årene?

Jeg tror oppdagelsen av det å kunne indusere pluripotens i somatiske celler ved å uttrykke transkripsjonsfaktorene Oct4, Klf4, Sox2 og c-Myc muligens er det viktigste gjennombruddet. Disse såkalte «induserte pluripotente stamcellene» (iPSC) har kapasitet til å differensiere til enhver celletype som finnes i den voksne kroppen, og utgjør en ideell kilde for sykdomsmodellering, utvikling av legemidler og regenerativ medisin.

Hvor tror du ditt forskningsfelt vil være om ti år?

Et fokus for tiden er generering av somatiske celletyper fra stamceller som kan brukes til regenerativ medisin og transplantasjonsmedisin. Forhåpentligvis vil feltet klare å generere langsiktige repopulerende HSC-er eller finne effektive måter å behandle sykdommer som vi for tiden har begrensede behandlingsalternativer for, som for eksempel nevrodegenerative sykdommer eller muskeldystrofier. 

Fortell oss litt om hva du gjorde før du kom til NCMM

Jeg tok doktorgraden min i Belgia i forskningsgruppen til Stefan Constantinescu på temaet hematopoiese og cytokinreseptor-signalering. Deretter ble jeg postdoktor ved Whitehead Institute, MIT, Cambridge USA, i laboratoriet til Dr. Rudolf Jaenisch hvor jeg jobbet med omprogrammering av somatiske celler.

Hva har vært det største øyeblikket i karrieren din så langt?

Det største øyeblikket til nå er nok muligheten til å starte min egen forskningsgruppe ved NCMM. Å utvikle og drive mine egne forskningsprosjekter er en flott mulighet.

Hva ville du drevet med hvis du ikke hadde arbeidet innen forskning?

Det er det vanskelig å svare på. Jeg ville nok mest sannsynlig likevel arbeidet innen naturvitenskap eller et beslektet felt. Jeg vurderte en stund å studere veterinærmedisin etter videregående skole, og et annet felt jeg synes er veldig interessant, er psykologi.

Publisert 12. mai 2020 13:14 - Sist endret 12. mai 2020 13:39