English version of this page

Forskerprofil: Ganna Reint

Dr. Ganna Reint fullførte nylig sin PhD i forskningsgruppen til Emma Haapeniemi ved NCMM. Hovedmålet med Gannas doktorgradsprosjekt var å finne en metode som vil gjøre genredigeringsteknikken CRISPR-Cas9 mer effektiv og presis.

Dr Nikolina Sekulic (som har brunt hår og har på seg en svart topp), Dr Ganna Reint (som har langt blondt hår og har på seg en hvit skjorte) og Dr Emma Haapaniemi (som har kort blondt hår og har en mønstret topp) på Gannas disputasdag

V-H: NCMM gruppe-leder Dr Nikolina Sekulic, Dr Ganna Reint and NCMM gruppe-leder Dr Emma Haapaniemi på Gannas disputation. Foto: Larissa Lily 

Kan du beskrive PhD-prosjektet ditt – hva prøvde du å finne ut, og hva var de overordnede målene for prosjektet?

CRISPR-teknologien har et enormt potensial for klinisk anvendelse. Den gir oss en mulighet til å sikte oss inn mot, og gjøre endringer i, praktisk talt ethvert ønsket gen. Vi kan dermed kurere sykdommer som oppstår som følge av genetiske mutasjoner. Men før vi kan begynne å gi pasienter CRISPR-basert behandling, må teknologien forbedres. Dagens standard CRISPR-Cas9-tilnærming går ut på at man kutter DNA-et ved hjelp av en molekylær saks og lar cellens egne DNA-reparasjonsmekanismer reparere kuttene. Cellene har to slike mekanismer. Den første (og vanligste) mekanismen går ut på at de ødelagte DNA-endene bare «trimmes» og «forsegles». Slik reparasjon fører ofte til forstyrrelser i genfunksjonen. Denne mekanismen har et visst terapeutisk potensial, men kan bare brukes når man ønsker å fjerne en genfunksjon. Den andre, mer presise DNA-reparasjonsmekanismen er homologirettet reparasjon. Denne mekanismen går ut på at det kuttede genet «fornyes» ved hjelp av såkalte reparasjonsmaler. Ved å føre en slik mal inn i cellen sammen med DNA-saksen får man en reparasjon som gjør gensekvensen slik man ønsker at den skal være – og det er derfor denne mekanismen som er mest relevant for behandlingsorientert forskning. Hovedmålet med doktorgradsarbeidet mitt var å finne en metode som gjør CRISPR-Cas9-teknikken mer effektiv og presis.

Hva var hovedfunnene fra prosjektet ditt, og hvilken betydning har de for dette forskningsområdet?

For å nå målet vi har satt oss i gruppen, har vi benyttet oss av de naturlig eksisterende DNA-reparasjonsproteinene og testet om disse kan være til hjelp i redigeringen når de kombineres med en molekylær saks. Vi har gått grundig igjennom mer enn 450 slike DNA-reparasjonskombinasjoner og identifisert Cas9-POLD3 – en ny fusjon som gjør redigeringen både mer presis og raskere enn ved den klassiske varianten av teknikken. Doktorgradsavhandlingen min gir i tillegg en oppdatert oversikt over CRISPR-genredigering som fagfelt, og den beskriver de mest presserende problemene og mulige løsninger på disse.
 

Hva har du hatt mest glede av i prosjektet ditt?


Jeg setter pris på at feltet er så komplekst, og jeg har lært mange interessante ting på mange nivåer: molekylærbiologi, stamcellebiologi, og til og med litt dyremodellstudier. Et slikt bredt spekter gir en et vidt utsyn og nyttig forskningserfaring. 

 

Hva er det som motiverer deg til å utføre forskningen din?


Nysgjerrighet. Hver dag gjøres det nye oppdagelser, og teknologien utvikler seg raskt. Det er veldig inspirerende. Arbeidet føles også meningsfylt på et høyere plan: CRISPR-teknologien vil, når den har blitt modnere og tryggere, revolusjonere hvordan pasienter med genetiske lidelser behandles. Mange mennesker med lidelser som ikke kan kureres av dagens metoder, vil få en sjanse til å leve normale liv.
 

Hvordan har det vært å være PhD-student ved NCMM?


NCMM har forskningsgrupper som jobber med mange ulike fagfelt, og det er interessant å snakke med mennesker med forskjellig bakgrunn. Å jobbe i et internasjonalt miljø er også veldig stimulerende. Jeg har møtt så mange fantastiske mennesker fra hele verden! I løpet av tiden min her har jeg også fått god støtte fra administrasjonen ved NCMM, og det gjorde livet mitt som stipendiat i et nytt land mye enklere på mange måter.
 

Hva er dine fremtidsplaner?


Jeg kommer til å fortsette å forske innen samme fagfelt, men på den andre siden av Atlanterhavet. Jeg skal flytte til Boston, hvor jeg har fått jobb som postdoktor ved et high-throughput-laboratorium ved Broad Institute.
 

Les mer

Rapid genome editing by CRISPR-Cas9-POLD3 fusion  

Publisert 31. mai 2022 10:39 - Sist endret 31. mai 2022 10:39