Det forskes for lite på mentale lidelser

NORMENT og Bipolarforeningen deltok i år på Arendalsuka med seminaret "Mentale lidelser koster: Forsker vi nok?" Konklusjonen var at hvis vi skal forstå årsakene til mental sykdom og utvikle bedre behandling, trengs det mer kunnskap, spesielt på enkelte områder.

F.v. Jan Ivar Røssberg, Unn Haukvik, Marthe Hagen, Tonje F. Smith, Ole A. Andreassen. Foto: UiO

Arendalsuka er en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møtes for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid. NORMENT og Bipolarforeningen ønsket å delta for å belyse viktige temaer innen forskning på mentale lidelser og å synliggjøre på hvilke områder det særlig trengs mer forskningsmidler.

Senterleder ved NORMENT, Ole A. Andreassen innledet seminaret, og ga ordet videre til panelet som bestod av Tonje Fjeldstad Smith, styreleder i Bipolarforeningen; Marthe Hagen, brukerkonsulent ved NORMENT; Unn Haukvik, førsteamanuensis ved UiO; og Jan Ivar Røssberg, professor II ved UiO. Rundt 50 mennesker hadde funnet veien til arrangementet om bord på veteranskipet MS Sunnhordland i Arendal havn.

Misforhold mellom sykdomsbyrde og forskningsmidler

Mentale lidelser er den viktigste årsaken til uførhet og koster samfunnet mye. Sykdommene oppstår ofte i ung alder og gir langvarige plager. For enkeltpersoner og pårørende innebærer slike lidelser store utfordringer og smerte, redusert livskvalitet, lav sosioøkonomisk status og tidlig død.

– I Norge er mentale lidelser den største årsaken til uførhet, men det er et misforhold mellom andelen midler som går til forskning på mentale lidelser og belastningen for den enkelte, sa Ole A. Andreassen i sitt innlegg.

Andreassen viste en figur fra Forskningsrådets årsrapport der det kom tydelig frem hvilken skjevfordeling det er mellom tildelte forskningsmidler og sykdomsbyrde i ulike sykdomskategorier (se nedenfor).

– Det er gode muligheter for gjennombrudd i forskningen som vil gi merkbare effekter på folkehelsen, men det trengs mer midler, var det klare budskapet fra Andreassen. 

Fra Forskningsrådets årsrapport 2017

Brukermedvirkning

NORMENT og Bipolarforeningen har et tett og givende samarbeid for å få brukere med i forskningen. Tonje Fjeldstad Smith fortalte om Bipolarforeningen og delte sine erfaringer fra psykisk helsevern. Hun understreket betydningen av brukermedvirkning i forskningen, i alle deler av prosessen.

Bipolarforeningen er blant annet med i NORMENT’s brukerråd som bidrar i utforming og kvalitetssikring av forskningsprosjekter ved senteret. Foreningen er også involvert i konkrete prosjekter og formidling av forskning gjennom felles arrangementer med NORMENT.

Hvilken behandling virker for hvem?

Jan Ivar Røssberg forsker primært på samtaleterapi ved alvorlige psykiske lidelser. Ifølge ham trengs det mer forskning på behandling og hva som virker for den enkelte pasient.

– Vi vet i dag at de aller fleste med psykiske lidelser kommer for sent til behandling. Noen går 6-12 måneder før de får hjelp. Vi vet at hvis vi hadde kommet til tidligere, hadde det gått mye bedre, sa Røssberg.

Han påpekte at til tross for kunnskapen på dette området klarer vi ikke sette i gang tiltak for å få denne implementert.

– Undersøkelser viser at når de først får behandling, er de aller fleste pasienter fornøyde med behandlingen, til tross for hva som kommer frem i media, sa han.

Ny teknologi og mulige mekanismer for sykdom

Unn Haukvik trakk frem tre andre lovende forskningsområder innen psykiske lidelser. Både genetikk, hjerneavbildning og presisjonsmedisin er områder hvor det er skjedd en stor utvikling de siste årene, gjennom bruk av nye teknologiske metoder og statistiske analyser.

Genetiske studier og bruk av hjerneavbildning har gitt ny kunnskap om arvelighet ved mentale lidelser og hvordan ulike områder og forbindelser i hjernen er involvert i sykdom. Målet er at slik kunnskap etter hvert skal kunne brukes til tidlig oppdagelse av sykdom og forutsi effekten av behandling.

– Vi må forstå mekanismene for psykisk sykdom og finne behandling som virker for den enkelte, sa Haukvik i sitt innlegg.

Slik kunnskap om underliggende biologiske mekanismer kan imidlertid også oppleves som en belastning for dem som er berørt av sykdom. Det er fremdeles mye stigma knyttet til mentale lidelser, og det å ha en lidelse med en betydelig arvelig komponent, kan være krevende.

Tonje Fjeldstad Smith fortalte om skyldfølelse man kan oppleve som pasient når mental sykdom føres videre til egne barn. Det er viktig å involvere brukere også i den biologiske forskningen og i hvordan disse forskningsresultatene formidles ut til allmennheten.

Digitalisering innen psykiatrisk forskning

I tråd med teknologisk utvikling og digitalisering i samfunnet generelt, skjer det mye på denne fronten også innenfor psykiatrisk forskning. Marthe Hagen fortalte om utviklingen av en app, ”MinDag”, til bruk i forskning ved NORMENT, i samarbeid med IT-avdelingen ved UiO. I appen vil deltakerne registrere blant annet søvn, følelser og symptomer i løpet av dagen over en periode på seks måneder. Slike verktøy gir lovende muligheter for ny kunnskap om mentale lidelser og hvilke faktorer som påvirker hverandre. Tonje Fjeldstad Smith bekreftet at det er stor interesse for slike tilnærminger blant brukerne, så dette er absolutt et område som det bør satses på videre.

Tverrfaglig forskning og bedre behandling

Gjennom paneldiskusjon og spørsmål fra salen kom det tydelig frem at forskningen på mentale lidelser krever en tverrfaglig tilnærming, der ulike metoder og fagområder integreres. Hvis vi skal vi forstå mer av hvorfor noen blir syke og utvikle bedre behandling, er det helt nødvendig å kombinere kunnskap både om biologiske og miljømessige faktorer som kan spille inn.

– Det er viktig å huske på at vi er ikke biologi alene, vi er ikke miljø alene, det er et samspill hele veien. Vi tar hele tiden inn miljøfaktorer i den biologiske forskningen ved senteret vårt, sa Haukvik.

Sist men ikke minst var det en klar oppfordring fra panelet og publikum at fokuset innenfor forskningen bør være på bedre behandling. Da trengs det mer forskningsmidler både for å kartlegge biologiske og miljømessige årsaker til sykdom, hvordan sykdom utvikler seg over tid, og hvordan behandlingen best kan tilpasses den enkelte. Dette forskes det mye på både i Norge og internasjonalt.  

Les mer

Kontakt

Av Christine Lycke Brandt
Publisert 29. aug. 2018 09:00 - Sist endret 17. sep. 2019 14:17