Sinnssyk forskning: Arv og miljø

Torsdag 23. mai inviterte NORMENT til åpent kveldsseminar om forskning på schizofreni og bipolar lidelse. Publikum fikk høre om nye funn relatert til gener og hjernen, sykdommenes forløp over tid, og utprøving av ny behandling.

Bildet kan inneholde: Konvensjon, Akademisk konferanse, Auditorium, Seminar, Begivenhet.

Senterleder Ole A. Andreassen innledet møtet med å fortelle om NORMENT's tverrfaglige forskningsfokus for å forstå årsakene til alvorlige psykiske lidelser. NORMENT har vært Senter for fremragende forskning (SFF) siden 2013, og forskere ved senteret har bidratt til flere viktige studier som har gitt ny kunnskap og forståelse av mentale lidelser.

- Psykiske lidelser er komplekse, og det finnes ikke enkle forklaringer, sa Andreassen.

Han fortalte videre at kompleksiteten gjør det nødvendig å forske bredt både på arvelige og miljømessige faktorer, ved å kombinere ulike fagdisipliner og metoder. Til tross for flere viktige oppdagelser de siste årene, er det fremdeles et stort behov for kunnskap. Målet med forskningen er å kunne forebygge, oppdage sykdom tidligere, forutse sykdomsforløp og utvikle bedre behandling.

Trine Vik Lagerberg tok for seg det noe utdaterte begrepet "sinnssykdom" og viktigheten av å bryte ned fordommer. Det er i dag et økt fokus på og kunnskap om hjernens rolle i psykiske lidelser. For å forstå sykdomsmekanismene, må vi lete bredt i gener og miljø, psyke og personlige erfaringer i tillegg til kroppslige forhold.

Fra gener og miljø til symptomer

Høy arvelighet er en viktig ledetråd for å forstå årsakene til psykiske lidelser. Olav B. Smeland viste hvordan ny teknologi har gitt muligheter for studere menneskets DNA. Han understreket at både arvelighet og livserfaringer påvirker risikoen for å bli syk.

- Ved å avdekke gener for psykiske lidelser, kan vi lettere finne miljøfaktorer som øker risikoen for eller beskytter mot psykiske lidelser, fortalte Smeland.

NORMENT har vært involvert i flere viktige studier av nye risikogener for schizofreni og bipolar lidelser. Genvariantene er spesielt knyttet til hjernens utvikling, kommunikasjon mellom hjerneceller og immunforsvaret.

Torgeir Moberget ga et innblikk i hvordan hjerneavbildning brukes i studiet av mentale lidelser for å forstå hvordan ulike årsaksfaktorer kan gi kliniske symptomer. Han understreket at endringene i hjernen ved mentale lidelser er svært små, og at det er store variasjon mellom individer. Det er likevel mulig å innhente nyttig informasjon om hjernen og sykdomsprosesser, som på sikt kan bli viktig i tidlig oppdagelse av sykdom.

Hvordan går det med folk over tid?

Det mange pasienter lurer på når de kommer til behandling for en psykoselidelse, er hvordan det vil gå med dem. Det er en utbredt misoppfatning at du ikke kan bli frisk av mentale lidelser. Ingrid Melle fremla forskningsresultater som viste at 60-80 prosent av pasientene er uten symptomer etter første behandling, og at 50 prosent av pasienter med førstegangspsykose er symptomfrie etter ti år.

En stor andel pasienter med psykose får likevel ett eller flere tilbakefall i løpet av livet. Det er svært stor variasjon mellom ulike mennesker med hensyn til hvordan prognosen er over tid. Det er nødvendig med mer forskning innen dette feltet, og NORMENT er i gang med flere prosjekter som skal kartlegge hvilke faktorer som påvirker sykdomsutviklingen.

Hvordan finne bedre behandling?

Gunnhild E. Hoprekstad og Torill Ueland ga noen eksempler på kliniske studier ved senteret, knyttet til medikamentell behandling og trening av kognitive funksjoner.

Forskning innenfor genetikk har vist at immunsystemet spiller en viktig rolle i alvorlige psykiske lidelser, og NORMENT er i gang med en studie som skal undersøke om betennelsesdempende medisiner kan bedre symptomene ved psykoselidelse. Hoprekstad fortalte også om et pågående prosjekt om effektene av medikamentfri behandling og hvordan det går med de pasientene som ikke ønsker å ta medisiner for sin psykoselidelse. 

NORMENT har flere prosjekter rettet mot bedring av kognitiv funksjon ved psykoselidelser. Mange pasienter har vansker med oppmerksomhet, hukommelse og sosial kognisjon, som i stor grad påvirker hvordan man fungerer i dagliglivet. Ueland viste resultater fra slike studier som tyder på at trening av kognisjon er viktig, både ved å bedre de ulike funksjonene og ved å øke mestringsfølelse og arbeidskapasitet.    

Brukermedvirkning og dialog

Avslutningsvis fortalte brukerkonsulent Marthe Hagen om hvordan senteret inkluderer brukernes perspektiv i alle faser av forskningen. NORMENT har et brukerråd som gir innspill til forskningstema, gjennomføring av prosjekter og formidling av nye resultater. Brukerrådet samarbeider tett med Bipolarforeningen. Nylig opprettet NORMENT en Facebook-side som administreres av Brukerrådet, hvor målet er å formidle forskningen til et bredt publikum.

Den siste timen av seminaret foregikk i foajeen utenfor auditoriet. Her fikk publikum mulighet til å stille spørsmål til senterets forskere og brukerråd. Flere prosjekter var representert med stands og postere med informasjon om forskningen. Publikum fikk også teste NORMENT's egen app for registrering av symptomer, samt ulike pc-baserte programmer som brukes i kognitiv og sosialkognitiv trening. I tillegg var representanter fra Bipolarforeningen og Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse tilstede for å gi informasjon og svare på spørsmål.

NORMENT ønsket med dette seminaret å dele sin kunnskap om ulike aspekter ved forskningen på schizofreni og bipolar lidelse, samt åpne for dialog med publikum. Det var store interesse for arrangementet, og over 120 mennesker fant veien til det store auditoriet på Ullevål sykehus. NORMENT planlegger flere lignende arrangementet fremover, og disse vil bli annonsert på senterets nettside og i sosiale medier.

Les mer

Kontakt

Av Christine Lycke Brandt
Publisert 13. juni 2019 12:26 - Sist endret 17. sep. 2019 14:17